God venninne?

[Gjest Queenblue]

Vet ikke helt om dette blir riktig tema, men jeg prøver.

Har en god venninne gjennom mange år. Hun er bedre enn meg på nesten alle måter. Hun er tynnere enn meg, penere, mannen hennes tjener mer enn min mann, flinkere til alt føler jeg. I det siste har jeg oppdaget at jeg blir deprimert etter at jeg har vært sammen med henne. Hun prater mye om hvor flinke barna hennes er, alt hun skal kjøpe seg, hun skal pusse opp, de skal reise på ferie både hit og dit, kjøpe ny bil..For ikke å snakke om alt hun har gjort, vasket hovedrent, bakt full fryseren, ferdig med alle julepresangene alt. Og jeg har ikke fått gjort noe.

Nå har jeg begynt å tenke på at kanskje det "bra" å ha en venninnne som er dårligere i alt. Bra for selvfølelsen?

Føler meg litt paranoid, og litt slem som skriver dette, men dette begynner å bli et problem for meg. Jeg er liksom ikke verd noe jeg da, får ikke til noe..

Noen som har synspunkter og råd om dette?

[Gjest Anonymous]

Da er vi to!

[Vanilje jenta]

du skal bare være glad for at du har en så flink venninne. Tenk om hun skulle sett ned på deg da, siden du er litt dårligere.

[Mossa]

Når noen får deg til å føle deg ubrukelig er de kanskje ikke de rette til å ha rundt deg?!

Det vil alltid være noen som har mer, får gjort mer, kjøper mer. Og stort sett så er ikke det noe problem....men dersom de derimot trykker det ned halsen på deg, da er det kanskje de som er problemet, ikke du!

[Gjest gjesten]

Vet du hva? Slike mennesker er slitsomme og rett og slett deprimerende å være sammen med. Jeg har dessverre noen av disse i vennekretsen, men forsøker å kutte ned på tiden jeg er sammen med de. Om de aldri tilfører noe positivt for deg så kutt de ut.

[Gjest gjest1]

du skal bare være glad for at du har en så flink venninne. Tenk om hun skulle sett ned på deg da' date=' siden du er litt dårligere.[/quote']

Sikkert veldig fint for hennes selvfølelse å ha en venninne hun kan skryte til om hvor flink hun er, og kanskje ikke like bra for deg.

Du må forsøke å heve deg over at hun er så jævlig perfekt, men likevel: Hvis du blir deppa av å være sammen med noen, bør du la være.

[Gjest Anonymous]

Nå er det vanskelig å vurdere om hun er venninne med deg fordi du (i dine øyne) er dårligere enn henne. jeg tviler på det, egentlig. Jeg har venninner som er flinkere enn meg (til noen ting, hehe), og noen som jamt over har mindre orden på livet. Jeg er venner med dem fordi jeg liker dem, og fordi jeg har kjent dem lenge og delt mye av livet mitt med dem. Vi har ting å snakke om og måter å se verden på som gjør det verdt å kjenne hverandre.

Et par av mine venninner er kanskje litt som du beskriver din venninne - de har orden på det meste av materielle og praktiske i livet. Det faller dem likevel ikke inn å sette seg selv over de av oss som IKKE har kjøpt alle julegavene i april (herregud - april; kanskje hun har en tvanslidelse?), eller å ha behov for å høre av meg at jeg beundrer dem. Jeg føler meg heller ikke mindreverdig eller som en de "sammenlikner" seg med.

Men sånn ellers; er du fornøyd med livet ditt, selv om du ikke har bakt julekaker ennå, eller ikke har like fint bad som venninna di? Hvis du ER fornøyd har du jo ingen grunn til å bli deprimert av å ha vært sammen med venninna di, hvis du da ikke blir lei deg fordi hun hele tiden skal sammelikne dere i hennes favør... Hvis du IKKE er fornøyd kan det jo også hende at du bare ser enda klarere at du ikke får til visse ting, men dette trenger jo ikke bare ha med venninna di å gjøre.

Joda, jeg kjenner også den typen folk som dømmer ut fra slike ting, har enormt behov for bekreftelse og beundring osv. Men jeg har heldigvis aldri klart å bli venner med dem... Håper ikke din venninne er en av disse.

[Gjest Embla s]

du skal bare være glad for at du har en så flink venninne. Tenk om hun skulle sett ned påe deg da' date=' siden du er litt dårligere.[/quote']

Det kan jo hende at venninna beundrer henne for noe også?

Uansett høres det ikke ut som noe bra veninneforhold.

Jeg har en veninne som er sykelig sjalu, så når jeg er sammen med henne må jeg tone ned alt mulig. En sånn venninne man gruer seg til at kommer på besøk hvis man har fått seg et fint nytt møbel.. Det er ikke bra det heller.

Venninner du ikke føler deg bra sammen med behøver du ikke bruke så mye tid på, rett og slett.

[Gjest Gjesta]

Slik jeg ser det synes jeg ikke venninna di gjør noe galt jeg. Så fremt hun ikke bevisst hever seg over deg og rakker ned på deg for å få deg til å føle deg liten, og det virker ikke slik ut i fra innlegget ditt.

Hun er bedre enn meg på nesten alle måter. Hun er tynnere enn meg' date=' penere, mannen hennes tjener mer enn min mann, flinkere til alt føler jeg.[/quote']

At du har problemer med at hun er tynnere,penere, flinkere, hennes manns høye lønn osv. kommer av, som du selv sier det, dine egne følelser.

Prater ikke alle stolte mødre av barna sine? Og norges befolkning pusser opp for 35 mill. i året så hvorfor ikke venninna di også? Å er det så rart at de vil "hit og dit" på ferie? Jeg vil reise hit og dit selv jeg...

Du sier selv at dette begynner å bli et problem for deg, at du får bare dårligere og dårligere selvtillit av det og at du selv ikke er værdt noe fordi du ikke klarer å følge opp med hennes tempo. Er det ikke da nærliggende å tro at "alt" hun sier og gjør fra din side vil virke værre enn det egentlig er?

Jeg synes det er dårlig gjort å henge ut eller i værste fall kutte venninner ut på grunn av ens egen dårlige selvtillit og sjalusi.

Har du dårlig selvtillit så jobb med deg selv, la ikke venninna di lide for det!!!!!!

[Gjest synseren]

Du skal unne andre suksess!! Kanskje du har noe hun misunner? :-?

[Gjest Bakern]

Kvinner som baker mye har ofte problemer med andre ting. De bruker bakingen som erstatning. Tipper det ikke står så bra til på soverommet der i gården, trøst deg med det. Og hvis du vil "ta igjen" litt så vet du hvor du kan begynne.

[Gjest Anonymous]

Hvis hun virkelig er en god venninne (da mener jeg at hun er grei mot deg og ikke ser ned på deg) så syns jeg ikke du skal kutte henne ut. Men det kunne kanskje vært greit for deg å ha en venninne til som er litt mer lik deg selv også, som du kanskje tilbringer mer tid sammen med.

Jeg har noen barndomsvenninner som er slik du beskriver og som nok alltid kommer til å være venninner. Vi møtes en "sjelden gang" og da snakker de bare om dyre reiser med "fine" venner, oppussing av rom som de pusset opp for ikke så lenge siden, og ungenes aktiviteter som selvfølgelig er mye "bedre" enn det vanlige unger gjør.

Men mesteparten av tiden tilbringer jeg sammen med venninner som jeg har fått de siste årene, og som jeg føler meg mye mer på bølgelengde med.

Og som noen sa; det er ofte en grunn til at de er sånn de er. Når alt er så "perfekt" utad, er det ofte noe annet som mangler. Noe som hun kanskje misunner deg. Dette har jeg også opplevd.

[Gjest Porselen]

Sier som Alwa at det ikke virker som din venninne prøver å "dytte" deg ned et hakk eller to. Hun er sikkert ikke klar over hvordan du føler det, de tingene hun prater om er en naturlig del av hennes liv.

Men hvis vi ikke har det helt bra med oss selv så kan det at andre virker som de har det bedre enn oss bli litt sårt og gå på selvfølelsen løs.

Jeg har venninner som tjener bedre enn meg og venninner som tjener det samme eller dårligere. Jeg kunne godt tenke meg å reise litt mere enn jeg gjør men jeg har det egentlig bra på det nivået jeg er også, og derfor plager det meg ikke om andre har det annerledes enn meg. Men jeg har vært der før, og med årene tør jeg å innrømme overfor vennene mine at jeg av og til faktisk er misunnelig.

Noen er bare den typen at de klarer av alt, jeg vet at jeg orker ikke å holde følge. Og jeg er også av den oppfatning at de trenger ikke å ha det dårligere i sengen enn meg fordi om de fikser alt annet, at de liksom kompenserer for mangler i sitt liv ved å ha alt annet perfekt.

Jeg er sikker på at hvis du hadde fortalt venninnen din om hvordan du føler deg sammen med henne så hadde hun fått sjokk.

Jeg har mere problemer med å omgås venner som syter og klager og ikke orker å være med på noe de ikke har bestemt selv.

[amalie2]

det er jo en naturlig ting å fortelle hva man har gjort i løpet av dagen.. om man har vaska osv, kanskje hun trives med å gjøre mange ting i løpet av dagen og kanskje hun er litt rastlaus. noen er ordens mennesker, og det er ikke noe galt med det.

men siden hun forteller deg absolutt alt hun gjør og skal gjøre, så kan det være at hun trenger ros, liker å høre at hun er flink osv.

kanskje mannen hennes ikke setter nok pris på alt hun gjør og da kan det være hun snur seg til deg, for å få høre at det hun gjør virkelig er bra og at hun ikke har gjort det for ingenting.. hvem vet?

[Gjest Anonymous]

Det var jeg som var gjest rett ovenfor her...

Men jeg må også si at jeg har en venninne som ikke er flink til NOEN ting, har ikke orden på NOE.

Jeg ser på meg selv som rett rundt gjennomsnittet, og noe kan jeg være virkelig flink til som kanskje ikke alle er like flink til. Men jeg ser ikke på meg selv som "hysterisk" opptatt av å være perfekt på noe som helst område. Denne venninnen som jeg nevner har lite evner til å få gjort noe som helst positivt både når det gjelder unger og hus. Dette er greit nok for meg om det hadde vært greit for henne. Men hun slenger til stadighet ut en kommentar om hvor fint jeg har det og hva jeg kan. Jeg pleier å si til henne f.eks. at den nymalte stua har ikke malt seg selv, og ingen andre har malt den for meg heller...men da sier hun bare at sånt kan ikke jeg, og jeg gidder ikke prøve heller...

Og det er nettopp dette som er problemet hennes, hun gidder ikke. Likevel går hun rundt og klager på "hvorfor skal alle ha det så mye finere enn meg".

Tanket streifet meg nettopp at kanskje hun ser på meg som en sånn "irriterende perfekt venninne". (mener ikke at trådstarter er i denne rollen, men kom bare til å tenke på dette nå)

Men så lenge jeg mener jeg ligger på "normalen" så nekter jeg å gå ned på et lavmål bare for at hun skal føle seg bedre. Ingenting har tross alt falt ned i hodet på meg, og den "normale" økonomien jeg har har jeg fordi jeg jobber, noe hun ikke gjør. (Og dermed skulle hun også ha hele dagen til å gå hjemme og ordne hus og bake også igrunn..)

Syns dette venninneforholdet er litt slitsomt av og til også, og det er også noe å tenke på når det går denne veien..

Forøvrig synes jeg at alle burde bruke mer tid med de venninnene som en føler seg vel med, og mindre tid på de andre...uansett hva som er grunnen til det. Man har ganske enkelt bedre kjemi med noen..

[Gjest Catwoman]

Gir hun uttrykk for at hun er så flink til alt og er så vellykket , og gjør allting bedre enn deg og andre?

Eller er det du som gir deg selv den følelsen fordi du føler at hun er så flink til alt?

Hvis det er det første ville jeg nok brukt litt mindre tid på dette menneske, for sånne mennesker er utrolig slitsomm i lengden.

Hvis det er det andre bør du heller jobbe med dine egnte tanker.For un er garantert ikke best i alt. Det er helt sikker noe du kan som ikke hun kan like godt.

[Gjest Queenblue]

Takk for alle synspunkter som jeg har lest nøye, alle sammen. Greit å ses en sak fra flere sider, både på godt og vondt.

Før hadde vi kontakt hver dag og da var det ikke slik. Så var vi sammen litt mindre, og så ble det en gang i uka, og nå hver andre uke. Og da har det langsom gått over til at hun prater hele tida, for det meste selvskryt, og jeg hører på.

Jeg har aldri følt med underlengen før nå.

Vet ikke om det er bevisst, men hun gir uttrykk for at det hun gjør, gjør hun bedre enn alle (ikke bare meg), spesielt når hun forteller hvor flink hun er på jobben sin. Og alle planene om reiser og oppussing av huset .. koker for det meste bort. Men jeg tror faktisk hun føler seg flinkere enn de aller fleste.

Jeg ER ikke underlegen, jeg har bedre jobb, bedre karakterer, høyere utdannelse, kan mye som hun ikke kan. Men det er ikke noe jeg går og snakker om og skryter av eller tenker på.

Nå virker det som at alt som jeg gjør, er det om å gjøre å gjøre bedre enn meg.

Jeg har gått ned i vekt, og nå prater hun mye om det, hun synes ikke jeg behøver å gå ned mer. Da blir det ikke igjen noe. Og det er bare tullprat.

Jeg har begynt å gå mye turer (pga ryggen), da hun hørte det, begynte hun å jogge.

Jeg har faktisk bevisst kuttet ut en del av kontakten med henne, for jeg blir deprimert av å være sammen med henne. Vet ikke om jeg skal ta det opp med henne, tror ikke jeg klarer det?

[Gjest Embla s]

Jeg syns ikke det høres lurt ut å "konfrontere henne". Dette er dine følelser, og selv om det er akkurat slik du føler (at hun går inn for å overkjøre deg/utklassere deg) så kan det være ubevisst hos henne, dessutten tror jeg ikke du oppnår noe ved å konfrontere henne (annet enn at hun blir såret/sur/etc). .

Tror du må jobbe med deg selv - finne egne strategier for hvordan du kan møte hennes snakk. (men da er du jo samtidig inne i et "spill", og et godt veninneforhold skal vel kanskje ikke være slik?), eller du får bruke mer tid sammen med mennesker som gir deg noe positivt og se an utviklingen.

Lykke til uansett

[Gjest Queenblue]

Jeg klarer ikke å ta opp dette med henne. Tror jeg skal prøve å svare med samme mynt, skryte i vei om alt mitt.

Vi har flyttet , og vi har det så fint her i eget hus, vi trives så godt her i nabolaget (vi var naboer før), bedre miljø, ..kort sagt fortelle hvor topp vi har det.

Skal prøve på det neste gang.

Hun er egentlig en kjempegod venninne, stiller alltid opp. Men det gjør jeg også da..

Noen andre forslag?