Psykisk syk mor, kutte kontakt?

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er greit at mange ikke forstår de er syke, men å påstå at de som har PF ikke har innsikt nok til å forstå at de er syke, blir veldig, veldig feil. Og det burde du også vite, hvis du har peiling. 

Anonymkode: e31ac...e60

Kunne ikke vært mer enig. Dette er stygge fordommer.

Anonymkode: 2deb6...245

[aiba]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser hva du mener, men det er stor fotskjell på mistenksomhet mot folk og fe generelt, og store konspirasjonsteorier rundt myndigheter og helsevesenet. Moren min var schizofren (diagnostisert), og hun var også litt som moren til TS, bare at det var andre ting hun var paranoid over. Hun var overbevist om at jeg blant annet var besatt av djevelen og at hun måtte redde meg. 

Min mor ble i stor grad fri for symptomer, hun fikk behandling, og det gikk veldig fint. Etterhvert kunne hun både jobbe og leve et normalt liv. Jeg merket ikke så mye til schizofrenien senere i barndommen- men det er klart at hun ble nærmest kjemisk lobotomert. 

Anonymkode: 67e7a...2ce

Lobotomert?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sluttet å ha kontakt med min mor for 12 år siden snart. Hun tilførte ikke mitt liv noe som helst positivt, det kom bare negativitet ut av munnen hennes, og hun krititserte alle. Særlig tjukke folk hun så på gata. Da var det sukk og stønn, se på den feite personen der, og himling med øya. Fatter ikke at det går an! I tillegg har hun hele mitt liv drevet stor forskjellsbehandling på meg og mine søsken, som alle er gutter, og jeg er eneste jenta. Jeg ble truet med å bli kastet ut hjemmefra om jeg ikke gjorde ditt og datt hjemme, mens guttene slapp unna alt. De trengte ikke gjøre noe som helst.

Dette med at hun kritiserer andre hele tiden, var utrolig negativt og irriterende. Da jeg var gravid, sa jeg en gang at jeg og mannen min hadde tenkt ut hva barnet skulle hete. Vi hadde både gutte- og jentenavn klart. Hun spurte da om hva de navnene var. Jeg sa at jeg ville ikke si det før barnet var født, og fikk navnet sitt, fordi jeg ikke ville høre diskusjoner eller hva andres smak var om disse navnene. Å jo, få høre! Skal ikke si noe, mente hun. Så jeg sa navnene. Hva gjorde hun? Hun skar en skrekkelig grimase i avsky da jeg sa navnet.... Faens kjerring! Jeg burde visst bedre.

En gang hadde hun sagt til en venninnes mor at hun (mora mi) heller ville hatt ti gutter enn èn jente.... for gutter var så mye enklere og bedre.

Da jeg var 40, fikk jeg nok og sluttet ganske enkelt å svare når hun ringte. Sluttet å gå på familiesammenkomster der hun var tilstede. Har nå ikke sett henne siden 2007. Og det er jeg glad for.

Føles som en tung bør er løftet fra skuldrene mine når jeg slipper å ha med henne å gjøre.

Anonymkode: 38f0b...253

Jeg syns du skal sjekke ut denne nettsiden: https://www.reddit.com/r/raisedbynarcissists/ 

Tror du kommer til å kjenne deg igjen, basert på det du skriver. Særlig dette med at guttene ikke gjorde noe galt, mens du alltid fikk skylden. Det er vanlig blant folk med narsissistiske personlighets trekk å ha en såkalt Golden Child of en Scapegoat. 

Til TS: selvfølgelig kan du kutte kontakt med moren din. I hvert fall så fremt hun ikke tar imot behandling. Måten hun har mishandlet deg på i barndommen, og det faktum at hun åpenbart ikke ser noe galt i oppførselen sin, gjør henne til en person som kan påføre både deg og barna skade, og du fortjener bedre. 

Anonymkode: 7113a...17b

[AnonymBruker]

Min mor sliter hardt psykisk. Å det har blitt mye værre med årene (hun har aldri slått eller gjort oss noe fysisk vondt), men hun ser ikke verden som oss ”friske”. 

Med årene har alkoholen, tabletter osv tatt mye over livet hennes. (Hun har sjev kropp pga voldt i barndommen, moren drakk i svangerskap osv. Hun har leddgikt å mange andre kroniske plager). 

Jeg har prøvd alt, men systemet fungerer ikke for de som ikke er en fare for andre virker det som. Hun går ut å inn av sykehus for angstannfall som gir henne hjertestans, å ved flere annledninger har hun tatt overdose for å ta sitt eget liv (angrer fort å ringer selv ambulansen). 

Psykiatrisk har ikke plass eller midler til å hjelpe disse menneskene. 

Jeg har tilgitt moren min i 22år, over og over igjen. Som 8åring Fant jeg mamma på taket, der hun var klart for å hoppe, den dagen reddet jeg henne. Har fortsatte med dette i 14år til, har ikke telling på hvor mange ganger jeg har redda livet hennes. 

Som 22åring ble jeg Mamma, å det tok meg 2,5år med slit å stress før jeg endelig kutta kontakt julen2017. 

Jeg må fokusere på min familie, det tar på psykisk for oss rundt også, hun ser ikke va hun selv gjør galt, å hun blir aldri å komme seg ut av det.. endten så må systemet gripe inn å gi profesjonell hjelp, eller så må jeg innrømme at jeg faktisk håper at hun en dag klarer å ta livet sitt.. for livet hun lever idag, unner jeg ikke min værste fiende. 

Jeg kjenner ikke deg eller din situasjon, men vil tro du har prøvd mye om ikke alt. Dine barn trenger mamman sin, så får vi trøste oss med at vi valgte ikke våre foreldre. På et pungt er det låv å gi opp! 

Anonymkode: 27928...aa3

[heipådegsann]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du hørt om personlighetsforstyrrelse? Det er MANGE ute i samfunnet som har en pf, men så lenge de ikke utgjør en fare - så er det ingenting man kan gjøre. De som har pf har ikke innsikt nok til å forstå at de er syke. 

Anonymkode: 4d86d...c4d

Det der stemmer langt ifra for alle med personlighetsforstyrrelser. Noen mangler innsikt, andre gjør det ikke.

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå synes jeg du var ganske kjapp i avtrekkeren. Du vet ingenting om meg, min oppvekst og utdannelse. Så hvem er du som kan komme her å si at jeg ikke vet noe om personlighetsforstyrrelser? 

Tror du jeg er så dum og uerfaren at jeg går å slenger diagnoser etter andre?

 

Anonymkode: 4d86d...c4d

Var ikke meningen å sitere det siste innlegget.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er greit at mange ikke forstår de er syke, men å påstå at de som har PF ikke har innsikt nok til å forstå at de er syke, blir veldig, veldig feil. Og det burde du også vite, hvis du har peiling. 

Anonymkode: e31ac...e60

Hvis man klarer å legge sammen 1+1, kan man til en viss grad forstå at jeg prater om folk med personlighetsforstyrrelser - som ikke har selvinnsikt. TS har nevnt flere ganger i sitt innlegg at moren ikke har selvinnsikt, og da svarer jeg ut i fra det. Godt mulig jeg ble litt uspesifisert i innlegget mitt, og det tar jeg til meg.

Men hvorfor er det slik at alle må ha alt inn med te-skje? Hvorfor kan man ikke prøve å reflektere over andres tanker - istedenfor å si at jeg fordømmer de med pf? «De med pf», trenger ikke å bety alle med pf. Iallefall ikke for meg. Må jeg spesifisere det mer? Argumentet mitt blir verken sterkere eller svakere, om jeg sier noe om meg selv eller mine erfaringer. Det er egentlig irrelevant. Ja, jeg kan en del om pf pga jeg er oppvokst med en svært dramatiserende og avhengig mor - som ikke har selvinnsikt nok til å forstå hva hun har gjort og sagt i min barndom. Det er som om jeg skulle ha skrevet dette innlegget selv. Jeg har også tatt et emne som omhandler psykiske lidelser på universitet, så jeg vet for eksempel forskjellene på de ulike clustrene (a, b og c) - og hva personlighetsforstyrrelser innebærer. Jeg er mest kjent med cluster b og c. 

Nå synes jeg vi skal la denne tråden få hvile. Grunnen til at jeg i det hele tatt trykket på denne tråden og svarte, var fordi jeg klarer å trekke paralleller mellom mine egne erfaringer og kjennetegnene som moren til ts har. Ble kanskje litt rask med å svare, så det hørte ut som at jeg fordømte - men det gjør jeg altså ikke. Beklager.

 

Anonymkode: 4d86d...c4d