flowerpower Skrevet 13. april 2005 #1 Skrevet 13. april 2005 En prest jeg kjenner kunne fortelle meg at mange unge lar være å konfirmere seg fordi skilte foreldre ikke klarer å bli enige om hvem som skal få lov til å komme i konfirmasjonen :o Det må da være toppen av egoisme??? Jeg har lyst til å fortelle om konfirmasjonen vi hadde for nevøen min ifjor: Foreldrene hans er skilt, så vi ble et "romslig" selskap som vi alle satte stor pris på. Det var farens familie, morens familie og stefarens familie Det var koselig å endelig møte stefarens familie, for de har tatt i mot nevøen min som sitt eget barnebarn fra første dag. Jeg vet at mange skilsmisser er vonde, men at ungdommer dropper konfirmasjonen pga kranglete foreldre, det synes jeg nesten er groteskt. Når de først ønsker å bli konfirmert (enten det er pga troen eller fordi venner skal konfirmeres) så bør ikke voksne ødelegge det for dem Hva synes dere?
Laina Skrevet 13. april 2005 #2 Skrevet 13. april 2005 Forundrer meg ikke. Da jeg konfirmerte meg, ble det 2 selskap fordi mamma ikke orket tanken på å ha pappa i "hennes" selskap. Det ble ikke den helt store dagen for meg...
liv Skrevet 13. april 2005 #3 Skrevet 13. april 2005 Mine foreldre skilte seg under en mnd før min konfirmasjon men de klarte da å oppføre seg som vanlig voksne folk når dagen kom. Og takk for det!
Gjest Sissi Skrevet 13. april 2005 #4 Skrevet 13. april 2005 Ja, det er synd for ungen om det er sånn det blir. Men - er det noe bedre med et uhyggelig konfirmasjonsselskap? I mitt tilfelle har ungen sagt at han vil konfirmeres. Hans far og jeg er ikke på talefot. Jeg kommer til å arrangere konfirmasjon for ungen, med min familie og våre (dvs meg og ungen) sine venner. Verken far eller familien der blir invitert. Grunnen til det er at det ville blitt et uhyggelig selskap. De har dessverre ikke greid å oppføre seg noen av dem, verken ovenfor ungen eller meg. I vårt tilfelle tror jeg heller ikke ungen ville hatt dem der. Det hadde blitt for sært for han og. Det er mange idealer om hvordan ting burde være som må erstattes etter et brudd, hvorenn synd man kan mene det er.
Usikker Skrevet 13. april 2005 #5 Skrevet 13. april 2005 Min venninne ble nektet adgang i sin sønns konfirmasjon hun. Av guttens far. Av hensyn til sin sønn - så laget hun ikke "bråk"................. Ikke vet jeg hvordan selskapet var - men jeg vet at alle i farsfamilien synes det var helt forferdelig. Jeg skjønner ikke at det går an jeg - for voksne folk å oppføre seg så usselt
ashera Skrevet 13. april 2005 #6 Skrevet 13. april 2005 I slike tilfeller må voksne klare å sette barnet i sentrum! Det er tøft å svelge kameler, men en slik dag SKAL være barnets dag.
flowerpower Skrevet 13. april 2005 Forfatter #7 Skrevet 13. april 2005 Jeg er helt enig med deg, Hera Det må kunne gå an å la være å krangle på en sånn dag, og prøve å smile litt ihvertfall! Som sagt, jeg synes det er toppen av egoisme! En skrev at ungdommen selv ikke ville ha faren der, men det er jo en helt annen sak! Da er det fortsatt konfirmantens dag og ønsker som blir fulgt
Brunhilde Skrevet 13. april 2005 #8 Skrevet 13. april 2005 I slike tilfeller må voksne klare å sette barnet i sentrum! Det er tøft å svelge kameler' date=' men en slik dag SKAL være barnets dag.[/quote'] Jeg er vedig enig med deg i dette, men det er ikke alltid lett å gjennomføre i praksis...
Gjest Seleena Skrevet 15. april 2005 #9 Skrevet 15. april 2005 Da min venninne skulle konfirmeres, så kunne ikke far hennes og hans familie (les: bestemor&bestefar) komme, fordi mor ikke tåler hans tilstedeverelse! Det resulterte i at far hennes kom med pakken i posten. Det skal siest at han aldri har fått kommet på besøk. Ikke en gang til døren! Også er hun sjelden hos han også. Syntest det er egoistisk. At ikke voksne folk kan skjerpe seg i 5-6 timer....
Trampe Skrevet 15. april 2005 #10 Skrevet 15. april 2005 Slike ting er alltid vanskelig. Her er min historie: Bare et par måneder før min konfirmasjon brøt familien vår sammen. Pappa gjorde ei annen kvinne gravid og flytta ut. Mamma brøt sammen, men ordna hele konfirmasjonen uten hans hjelp. Han var til stede i selskapet. Det var en selvfølge for oss alle. Det var min dag - såklart skulle pappa være der! Mamma hadde det veldig tøft den dagen - hun skulle være vertinne for han og hele hans familie. Det var vanskelig for henne, men hun klarte det. Dagen min ble fin! Broren min er fire år yngre enn meg, og da han skulle konfirmeres hadde vi flyttet til et annet sted. Vi hadde på den tiden veldig liten kontakt med pappa, av flere grunner. Også denne gangen ordnet mamma alt alene. Pappa kom to dager før konfirmasjonen, og han fikk bo hos oss gjennom denne tida. Også denne konfirmasjonen var vellykket, men steintøff for mamma. All honnør til min mor, som har svelget mer enn en kamel for oss barna. Alt går bare man bestemmer seg for det...
flowerpower Skrevet 15. april 2005 Forfatter #11 Skrevet 15. april 2005 All honnør til min mor, som har svelget mer enn en kamel for oss barna. Alt går bare man bestemmer seg for det... Så flott mor du har Det er akkurat det jeg mener, at på en sånn dag må en kunne klare å holde ut hverandre! Håper mange tenker seg om før årets konfirmasjonsfeiring :enig_animasjon:
Brunhilde Skrevet 16. april 2005 #12 Skrevet 16. april 2005 Man bør! Men hva når barnets far ikke vil delta og heller ikke sende gave fordi han ikke er purt om hva han mener om det å konfirmere seg? Det er to åt siden han sist ville se barnet - og da, som alle gangen før, dekket jeg reisekostnadene slik at de kunne treffes. Hvilke kameler er det dere mener jeg bør svelge?
Trampe Skrevet 16. april 2005 #13 Skrevet 16. april 2005 Man bør! Men hva når barnets far ikke vil delta og heller ikke sende gave fordi han ikke er purt om hva han mener om det å konfirmere seg? Det er to åt siden han sist ville se barnet - og da, som alle gangen før, dekket jeg reisekostnadene slik at de kunne treffes. Hvilke kameler er det dere mener jeg bør svelge? Kjære deg, du står da vel i kameler opp til halsen?! At han ikke vil delta er overhodet ikke noe du kan gjøre noe med. Du høres ut som en flott mor! Det at du har sagt deg villig til å betale for at faren skal komme og besøke barnet ditt, taler for seg selv. Når det er snakk om mødre som skal svelge kameler, så kommer ikke du under den kategorien. Du har svelget unna nok, spør du meg. Nå er det ikke mer du kan gjøre...ballen ligger i hans hender.
Trampe Skrevet 16. april 2005 #14 Skrevet 16. april 2005 Så flott mor du har Det er akkurat det jeg mener, at på en sånn dag må en kunne klare å holde ut hverandre! Håper mange tenker seg om før årets konfirmasjonsfeiring :enig_animasjon: Ja, hun er verdens beste!
Brunhilde Skrevet 16. april 2005 #15 Skrevet 16. april 2005 Takk til deg, julibrud 2006 - og stor honnør til moren din!
Gjest Anonymous Skrevet 16. april 2005 #16 Skrevet 16. april 2005 Jeg har skilte foreldre, og da jeg ble konfirmert kom alle i min familie sammen, og gjorde dagen min til en flott dag. både min mor og min far, samt hans samboer og hennes sønn, og alle fra begge sider i familien. det skulle bare mangle! :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå