God kontakt med større barn?

[AnonymBruker]

Leste i tråden "når barna blir store"  En skrev der at hun ikke lenger har like god kontakt med sønnen sin på 10 år. Kjente jeg ble lei meg, min sin nærmer seg den alderen. Hvordan er det med dere andre som har barn fra rundt 10 års alderen og oppover? Jeg håper og ønsker at jeg og gutten min skal ha et godt og åpent forhold for alltid. Men det er kanskje for mye å be om? Jeg er en engasjert mamma som står å heier på sidelinjen i sporten han driver med, og jeg håper han alltid vil sette pris på meg og mitt engasjement.. Og at vi kan prate om alt mellom himmel og jord. Og at jeg gir og får klemmer. ❤️Klarer ikke se for meg at dette skal forandre seg.. 

Anonymkode: 3f347...788

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste i tråden "når barna blir store"  En skrev der at hun ikke lenger har like god kontakt med sønnen sin på 10 år. Kjente jeg ble lei meg, min sin nærmer seg den alderen. Hvordan er det med dere andre som har barn fra rundt 10 års alderen og oppover? Jeg håper og ønsker at jeg og gutten min skal ha et godt og åpent forhold for alltid. Men det er kanskje for mye å be om? Jeg er en engasjert mamma som står å heier på sidelinjen i sporten han driver med, og jeg håper han alltid vil sette pris på meg og mitt engasjement.. Og at vi kan prate om alt mellom himmel og jord. Og at jeg gir og får klemmer. ❤️Klarer ikke se for meg at dette skal forandre seg.. 

Anonymkode: 3f347...788

Min sønn var min beste venn og samtalepartner helt til han var 18. Vi hadde gode samtaler og det var meg han kom til om det var noe. Min fornuftige sønn som aldri hadde hatt noen trassalder. Så kom den med fullt monn da han var 18. Jeg hadde aldri sett for meg en slik utvikling. Jeg tror du også vil bli overrasket! 

Anonymkode: b914b...210

[AnonymBruker]

en eller annen gang i tenåra så vil de aller aller fleste barn synes foreldre er teite, gjøre et større eller mindre opprør mot foreldrene, distansere seg fra foreldre sine for å "finne seg selv". var det et godt forhold i utgangspunktet finner man vel tilbake på et tidspunkt..

Anonymkode: 030b2...be3

[AnonymBruker]

Det virker som at biologisk familie blir mindre og mindre viktig, når barna blir større. Barna vokser, utvikler seg og velger sitt eget nettverk. 

Anonymkode: 8e844...435

[AnonymBruker]

Her har vi veldig god kontakt. Jeg får vite hemmeligheter, som jeg må love å ikke si til de andre foreldrene, at f.eks. NN har blitt kjæreste med YY. 

 

Vi har tidligere snakket mye sammen om at hvis ubehagelige situasjoner skulle dukke opp, av den ene eller andre sorten, så må barnet mitt fortelle det til noen voksne. Enten oss foreldre, lærere eller gode tanter. Mitt barn søker seg naturlig til meg, og vi har mange gode samtaler sammen om både større og små temaer.

 

Nå er det jo en del av tenåringers vesen at de ønsker å løsrive seg i større grad fra foreldrene. Vi var vel også slik da vi var på den alderen? Det er sårt å tenke på, men jeg tror at man bare må fortsette med å ha gode øyeblikk sammen, gjøre det man kan for å legge til rette for gode samtaler og aktiviteter. Så kommer barnet forhåpentligvis "tilbake" når det har "raset" litt fra seg i tenårene?

Anonymkode: b3870...34e

[Arkana]

Min eldste er 10 år og jeg vil si kontakten blir bare bedre med årene. Selvfølgelig har det vært en overgang fra at det beste han visste var å bygge Lego med meg eller bare være der jeg er til at han er mest med venner eller sitter mye på rommet eller i kjellerstua og spiller. Samtidig er han eldre og mer reflektert. Han snakker med meg om alt mulig og vi har jevnlig fine samtaler om alt mellom himmel og jord. I tillegg liker han fremdeles at jeg leser høyt for ham hver kveld selv om han selvfølgelig kan lese selv og også gjør det hver dag. Jeg leser bøker som han setter pris på og det gir både en fin stund for oss begge samt at jeg får et innblikk i hans interesser. 

[Ulrikke]

Datteren min er 13,og selv om venner betyr mer og mer og jeg innimellom knapt kan puste blant hennes jevnaldrende uten at det er kleint, så føler jeg egentlig bare at kontakten blir bedre og bedre. Hun er foreløpig ikke ufin eller noe sånt selv om tenårene har begynt. 

Satser på at det fortsetter, men er forberedt på bølgedaler både i kontakt og humør. 

Tror ikke man må miste kontakt selv om barna blir større,altså.

[AnonymBruker]

Jeg snakker med faren min hver dag.

Anonymkode: cae0d...a65