Når flyttet dere sammen?

[Gjest Linnie- ikke innlogget]

Jeg har så lyst til å flytte sammen med kjæresten min, men han vil ikke- enda... Så jeg lurer litt på når er det vanlig å flytte sammen? Hvor gamle var dere når dere flyttet sammen?

Jeg vet at dette varierer veldig, men vi har vært sammen i 3 år, vi er begge 23, og han vil ikke flytte sammen med meg før om et par år! Jeg syntes ikke man får testet et forhold ordentlig før man har bodd sammen, og da syntes jeg kanskje at tiden begynner å "løpe fra" oss! Misforstå meg riktig, ikke at vi har så fryktelig dårlig tid, men hvis vi ikke skal flytte sammen før om et par år, er vi 25, og hvis det ikke går mellom oss da, går det fort et år eller to før man finner ut av dette også!!..

Jeg bare drømmer om den dagen vi flytter sammen , jeg gleder meg så innmari! Og han blir bare irritert på meg om jeg snakker om det! (ok, kanskje jeg snakker litt mye om det...)

Hvorfro er det så mye verre for guttene å ta det skrittet enn for jentene? Er det fordi de legger mere i det enn oss?

Er litt fortvila nå...

[Gjest Chica]

Er vel ikke noen standard på hva som er vanlig. Jeg flyttet sammen med kjæresten min etter nesten 2 år. Vi ble sammen da jeg var 19, nå er jeg 22. Vi bodde begge hjem til foreldrene våre da vi ble sammen, og før vi ordnet oss leilighet sammen bodde vi halve uke til hans foreldre og halve uka til mine foreldre. Leide det første året, og har akkurat kjøpt oss leilighet. Litt greit å prøve å bo sammen en stund før man kjøper sammen synes jeg.

[Gjest Anonymous]

Jeg flyttet sammens med typen etter 3 månede, da var vi henholdsvis 20 og 23 år. Det har vært både opp og nedturer men nå har vi bodd i lag i 7 år, har to barn og er gift.

Så det varierer fra forhold til forhold hvordan det blir.

Dere har vært i lag i tre år, så jeg synes ikke det er for tidlig å flytte i lag, så lenge dere er glade i hverandre, og begge har lyst til det.

Hvis han ikke vil, kan du kanskje tenke gjennom hvorfor han ikke vil flytte sammens med deg, Er det verd å fortsette..........????????

Lykke Til

Klem fra More :D

[Gjest Linnie- ikkeinnlogget]

Uff, nei jeg trur ikke det er en "annen" grunn til at han ikke vil flytte sammen med meg enn at han bare rett og slett ikke er klar for det enda...

Vi har det kjempe bra sammen, det har vært slutt en gang, i en måned, men da ville han at vi skulle bli sammen igjen,(det var han som gjorde det slutt). Nå er dette et år siden, og forholdet vårt er kjempe bra og veldig sundt trur jeg. MEn han har enda ikke bodd for seg selv, og vil gjøre dette en periode først, noe jeg er fullstendig enig i!!!

Lurer liksom på om dette med flytting er så mye vanskliger for guttene enn jentene? føles sånn, med andre gutter i "gjengen"også!!

[Tullerusk]

Vi flyttet sammen etter litt over halvannet år. Da ble leiligheta i kjelleren hos hans foreldre ledig, så da fikk vi den gratis. Da hadde vi forlovet oss, og etter enda et år, ble jeg gravid. :blunke:

Vi var vel 21 når vi flyttet sammen, er nå 28, er gift og har to barn. :D

[Morlock]

Vi flyttet sammen når jeg var 19 og han 25. Da hadde vi vært samme i to år.

Jeg bodde i Skien og han i Oslo, så det var et langdistanse forhold.

Nå har vi bodd sammen i to år, og alt går strålende.

Lykke til :-)

[Gjest Lottemor]

Vi flyttet sammen etter et halvt år....

[miss tiger]

vi har vært sammen i et halvt år, og har akkurat forlovet oss

skal flytte sammen om en måned

men tror alt dette er veldig individuelt. for noen sier det bare klikk og andre tar det litt tid. noen flytter sammen etter en måned og holder sammen resten av livet. andre er sammen i mange år og det blir slutt når man flytter sammen.

Gå etter magefølelsen sier jeg, men man kan jo absolutt ikke tvinge noen til noe... Ville prøvd og forhørt meg skikkelig jeg hvorfor han ikke vil flytte sammen med deg enda..

[xeyes]

Vi flyttet sammen etter et par dager. Det var han som hadde leilighet og ville ha meg der hele tiden, så det ble bare naturlig. Han var ikke en totalt ukjent person da jeg hadde kjent han i 1 år fra før. Har bodd sammen i 3 år og har akkurat kjøpt oss hus! Som sagt det er veldig individuelt når man flytter sammen.

Det er jo litt rart at han ikke vil flytte sammen med deg da.. Er den eneste grunnen at han vil bo for seg selv litt?

klem x

[Rufus]

Vi flytta sammen etter ca 3 år, vi... :D

Da hadde jeg "bodd i en bag" i to av årene...vi bodde begge hjemme, men det passa bedre å sove hos ham enn meg - så jeg pakka baggen min, jeg...opp og ned opptil flere ganger i uka...

Nå har vi bodd sammen i snart tre år og har det flott som det er nå :D ....klart vi har dårlige dager, men det har vel alle ?!?!

Synes det virker som om det ofte er vanskeligere for gutter å "flytte fra mamma", jeg - iallefall har det vært sånn i våre vennekretser...vet ikke hvorfor, men...ingen av de guttene flyttet for seg selv heller før ganske sent (27-30år!!)...de kom hjem etter militæret og der ble de :o ...tja, bare mine observasjoner fra rundt om i mitt miljø...

[Gjest Linnie- ikke innlogget]

Hmmm, jeg har spurt og spurt... og det jeg får til svar er at han vil spare penger (jeg skjønner det, han bor 5 min fra skolen, jeg bor 40 min fra skolen), mens han kan. Egentlig er det jo ikke noe hast, og etter det han sier er det bare det at han vil spare penger dette skoleåret. Han vil flytte neste sommer og bo litt for seg selv. Jeg har gitt ham en frist på 1,5 år, da gidder jeg ikke vente lenger... Er det urimelig av meg? Dumt?

Vi har det jp sååå fint nå, men jeg blir litt lei meg når han ikke vil enda... Elsker ham så høyt, og har bare lyst til å flytte sammen med han, få noe som blir "vårt"!! :cry: Muligens litt rotete skrevet det her, men jeg vil ikke tro (og trur heller egentlig ikke) at det er noen andre grunner... DA ville han ikke vært sammen med meg i det hele tatt!... Takk for mange svar!!!

[Chiquita]

Jeg var 16 år da jeg flyttet sammen med min kjære, som da var 26. vi hadde vært sammen i 1/2 år på det tidspunktet.

Nå er jeg 20 år, mens han er 30 år, og vi har det helt fantastisk sammen... (med oppturer og nedturer som egentlig "hører med")

Jeg tror jeg kan forstå "frustrasjonen" du sitter med, men jeg kan ikke tro at ting skal løse seg noe raskere dersom du "maser" og setter tidsfrister???!!!

Nå har jo ikke jeg førstehåndskunnskap om hvordan deres foirhold er, men som du beskriver så kommer det sikkert til å gå bra :D

La ham få "fri" litt til å tenke over om han ønsker deg som samboer (vet av flere som har latt dama flytte inn med en gang, når de forstod "alt" som egentlig måtte stelles i stand i en leilighet (vaske golv, kopper, klær, rundvask... osv), og "ensomheten" en kveld hvor kameratene sitter hjemme med sine damer, og han må sitte å se fotballkampen alene!!!)

X-er fingrene for deg

[Chiquita]

Hmmm... ikke noen vits i å poste det samme to ganger

[Gjest linnie- ikke logget inn]

Tusen takk Chiquita!!!! Jeg krysser fingrene masse jeg og!!!!! Han nevnte noe om en leilighet i går som han hadde lyst å flytte inni også! Og da blir jeg så glad!!! (og legger planer for oss... fra neste år...) he he, men sånn er vel jenter, lgger planer i hytt og pine, og blir kjempe skuffa når de ikke går i boks!!! Jeg har litt bedre magefølelse med dette nå.... Tusen takk alle sammen!!!

[Gjest wiggo]

Denne karen løper du en stor risiko for å miste, når du peser dette så fælt...

Men det er jo heller ikke sikkert han er den rette for deg heller...

[Furstina]

Jag flyttade ihop med mitt ex efter 1½ år tillsammans eller nåt liknande, vi var då 21 och 22 och jag var precis klar med mina studier. Vi bodde båda hemma innan och oftast tillsammans hemma hos mina föräldrar som hade hus. Han tvekade lite först, funderade på att skaffa egen lägenhet, kom senare med idén om att vi skulle inreda varsitt rum till eget (hade 2 sovrum och ett vardagsrum/stue i den lgh). Så här i efterhand tycker jag att jag borde ha funderat flera gånger och kanske sett tecknen... vi höll visserligen ihop i flera år men mest av vana och konflikträdsla trots ett avbrott på några veckor. uff... vi gör alla våra misstag.

Min man och jag träffades bara för 1½ år sedan, flyttade ihop efter ett halvår (han lämnade bra jobb och Norge för oss) och gifte oss nu i augusti. Vi är nu båda äldre (29 och 34) och lite säkrare på våra känslor än vi var i 20 års åldern.

Jag tycker det låter som din man inte är mogen, redo eller ens säker på ert förhållande och kärlek... Visst kan det vara värt att vänta om ni båda studerar, men att absolut vilja bo ensam först? Nej, fundera du på alltihopa och stressa inte, ge honom tid, låt honom bli säker på sina känslor. Fundera också på om du drömmer om livet med honom, eller om det är egen lägenhet och samboskap du drömmer om. Ofta är detta lätt att förväxla.

Jag hoppas att det inte lät allt för negativt, det var inte meningen. Var öppen och tålmodig, kärleken finns där ute. lycka till, jag hoppas att du verkligen har funnit rätt man.

[GlingGlo]

Min man flytted in med meg når jeg var 28 og han 27 år bare noe dager etter å vi blev ihop. Jeg leiet en leilighet og han også. Jeg var enslig mor med ett barn så det bare blev så å han tilbringet det meste av tiden hjemme hos meg, og så sluttet han å leie sin leilighet en måned senere. Jeg blev gravid nesten med det samme, det var ikke presis planlagt, men vi gjorde ikke mye før å forebygge det. Vi var vel litt uansvarlige og tenkte at hvis det skjer så skjer det, og hvis det skjer så er barnet velkommet. Og det skjedde

Men nu næsten fyre år senere er vi gifte og har fått ett barn till og det går fortsatt mye bra :D

Jeg tror det bare det er veldig individuelt når man flytter sammen. Noe trenger lenger tid en andre.

[Linnie]

Hei igjen!!!

Og takk for alle svar!!! Jeg har fått tenkt litt de siste dagene... og jeg har kommet frem til at jeg får bare ta tiden til hjelp, Vi er jo ikke akkurat så veldig gamle, og vi har jo heller ikke hastverk!

Jeg trur ikke han tviler på forholdet vårt, han har gjort det slutt en gang, for ett år siden, men så var det hann som tok initiativet til at vi ble sammen igjen også, etter en måned (selvfølgelig mitt også, men jeg ville jo...)

Det med at han vil bo for seg selv først, syntes jeg egentlig er bare positivt! Jeg bor for meg selv nå (eller sammen med noen venner) Og syntes det er kjempe gøy, og veldig viktig! Syntes kanskje det å flytte rett fra mamma sammen med kjæresten blir litt... gammeldags! Jeg ville heller ikke gjort det!(unnskyld hvis jeg tråkker noen på tæra!) Ikke har jeg lyst å flytte sammen en gutt som kommer rett fra mamma heller, nei takke meg til en som har blitt mer selvstendig med hensyn til vasking av gulv og klær! Og andre ting som følger med når man bor for seg selv!

Jeg trur også at jeg skal slutte å mase på han, det hjelper nok ikke... (men noen ganger kan det være vanskelig å snakke om det, for jeg gleder meg sånn til den dagen det endelig skjer!) :blunke:

Men en ting som er litt rart er at han har planer om å studere litt i utlandet, og da hadde det ikke vært noe problem om jeg hadde blitt med og vi hadde flyttet sammen!?! Nei, ikke skjønner jeg så mye, bortsett fra at han ikke vil dette akkurat nå, og da har det vel egentlig ikke så mye jeg får gjort med det! JEg skal ihvertfall prøve å la saken ligge en stund, hvem vet, kanskje han overasker meg en dag???