Hvordan håndtere slåing hos andre folk?

[AnonymBruker]

Hei. (Advarer om langt innlegg og ingen innebygd evne til å komprimere bablet mitt)

Vi bor i nærheten av min manns familie. Vi er med dem nesten hver dag, fordi de har barn på samme alder som vårt barn. Det er utrolig koselig og bra for barna. 

Jeg har likevel et problem jeg ikke helt vet hvordan å håndtere. De har en annen tankegang rundt dette med å slå. Det er ikke vold, men "tulleslåing" og trusler om å slå. Der skal "alt" slås av ting som er i veien, ting som ikke lenger skal lekes med, slåing brukes som avledning når en er lei seg (var storebror dum? La oss slå ham). 

Jeg ble selv lapsa til mange ganger da jeg var liten, og har en frykt for dette i dag. Jeg er redd når folk blir for sint at de skal slå til meg. Jeg hater vold og slåing, og vil unngå dette i oppdragelsen til mitt barn. 

Problemet er at jeg ikke helt vet hvordan å gå frem. Siden det bare er tulleslåing, føler jeg det blir overdrevent å si at ikke gjør dette foran barnet mitt. Men så ser jeg hun har begynt å slå dukkene sine, kosedyra sine osv.. Hun vet heldigvis at vi ikke slår hverandre, hun prøvde det, men etter to samtaler har hun forstått at det ikke er riktig. Jeg prøver å få henne til å tenke annerledes ved å si "å stakar babydukken, kanskje den får vondt når du slår den, kanskje vi skal gi den en klem istedet?" (Hun har begynt med rollespill, så synes det er innafor). Men det er jo bare en leke. 

Seriøst  føler meg rådvill. Jeg blir veldig ukomfortabel når slåingen skjer foran meg, fordi det er de voksne som begynner.. Altså, de kan gjøre hva de vil, jeg konsentrerer meg kun om at barnet mitt ikke gjør noe jeg synes er feil.

Men skaper det ikke forvirring for henne når alle andre slår her og der, hvorfor kan ikke jeg? 

Er det best at jeg snakker med mannen min som snakker med dem, eller lager det bare drama? Vil virkelig ikke lage dårlig stemning.. 

Burde jeg heller bare fokusere på min egen barneoppdragelse og korrigere barnet mitt dersom hun slår for å slå? (Håp om å gå frem som et godt eksempel). 

Hun fylte nettop to og går ikke i barnehagen. 

 

 

Anonymkode: 77ba2...07e

[Perle]

Atte, hæ? Dette er virkelig vanskelig å relatere til.

Du bør seriøst ta med ungen å flytte til et annet miljø. Dette er ikke normalt.

Endret 27. februar 2019 av Perle

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Perle skrev:

Atte, hæ? Dette er virkelig vanskelig å relatere til.

Du bør seriøst ta med ungen å flytte til et annet miljø. Dette er ikke normalt.

Skal ikke bortforklare meg, men det er jo selvsagt ikke hele tiden, men flere ganger i uken. Føler jeg sitter der med et litt stivt påklistra smil. 

Har selvfølgelig kommet med "lærerstemmen" når de eldre barna har blitt for voldsomme "hei hei hei, vi slår ikke hverandre!" Uten at noen har reagert negativt på det, men vet ikke om det er riktig..

 

Anonymkode: 77ba2...07e

[AnonymBruker]

Kommenter det hver gang, til barna og til de voksne. Ikke med et smil, i alvor. 

Det er ikke lov å slå. 

Man slår ikke. 

Man tuller ikke med slåing. 

Jeg liker ikke at du/dere sier sånn/snakker sånn.  

Det er ikke morsomt. 

Tulleslåing/lekeslåssing er ikke OK. (Vanlig regel det, på skolen, og i hvert fall i vårt hjem, det er lek JEG ikke liker og det går så fort galt). 

Det er ikke noe barnet ditt skal tulle med, leke med, utsettes for. Altså denne tullinga. Det ER IKKE GØY, og man snakker ikke slik. 

Man slår IKKE (ikke bamsen, ikke ting, ikke mildt, ikke på lek). 

Du må nok bare snakke med dem, du liker dette ikke, kan de slutte. Det er ikke hyggelig. Du må tåle at de syns du er rar, prippen, snål. 

Kan du med deg mannen din på laget? 

 

 

Anonymkode: a2a49...fc7

[AnonymBruker]

Min første tanke da jeg kom til siste avsnitt, var "Vet mannen din om denne frykten for slåing, og grunnen?". Hvis ja, hva tenker han om det? Hvis ikke, tror jeg det er best å ta det med ham først, uansett om dere tar det opp med svigerfamilien eller ikke. 

Anonymkode: 96063...a36

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommenter det hver gang, til barna og til de voksne. Ikke med et smil, i alvor. 

Det er ikke lov å slå. 

Man slår ikke. 

Man tuller ikke med slåing. 

Jeg liker ikke at du/dere sier sånn/snakker sånn.  

Det er ikke morsomt. 

Tulleslåing/lekeslåssing er ikke OK. (Vanlig regel det, på skolen, og i hvert fall i vårt hjem, det er lek JEG ikke liker og det går så fort galt). 

Det er ikke noe barnet ditt skal tulle med, leke med, utsettes for. Altså denne tullinga. Det ER IKKE GØY, og man snakker ikke slik. 

Man slår IKKE (ikke bamsen, ikke ting, ikke mildt, ikke på lek). 

Du må nok bare snakke med dem, du liker dette ikke, kan de slutte. Det er ikke hyggelig. Du må tåle at de syns du er rar, prippen, snål. 

Kan du med deg mannen din på laget? 

 

 

Anonymkode: a2a49...fc7

Det kan jeg snakke med ham om. Jeg har sagt til barna der at man ikke skal slå når jeg ser det, men moren er vel den som er "verst". Hun har en annen bakgrunn og jeg mistenker at det er vanlig i hennes familie. Hun har ledd litt av meg fordi jeg er veldig imot alt sånt, så jeg er litt redd for å virke teit ja og bekrefte hennes tanker om stereotyper..:) Men igjen, hva er negativt ved det..

Anonymkode: 77ba2...07e

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min første tanke da jeg kom til siste avsnitt, var "Vet mannen din om denne frykten for slåing, og grunnen?". Hvis ja, hva tenker han om det? Hvis ikke, tror jeg det er best å ta det med ham først, uansett om dere tar det opp med svigerfamilien eller ikke. 

Anonymkode: 96063...a36

Han vet om det ja, og vi har snakket om det. Han sier ifra i situasjoner hvor det blir slått og barnet vårt er involvert, men jeg kan forstå at det blir vanskelig for ham siden det er hans familie og ikke vil være den som plutselig sier nei hele tiden. Han synes jeg overdriver når jeg nekter all form for slåing uten grunn. 

Anonymkode: 77ba2...07e

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han vet om det ja, og vi har snakket om det. Han sier ifra i situasjoner hvor det blir slått og barnet vårt er involvert, men jeg kan forstå at det blir vanskelig for ham siden det er hans familie og ikke vil være den som plutselig sier nei hele tiden. Han synes jeg overdriver når jeg nekter all form for slåing uten grunn. 

Anonymkode: 77ba2...07e

Skjønner. Da blir det litt vanskelig, ja. 

Anonymkode: 96063...a36

[Aleksandra1]

Akkurat her ville jeg sakt klart ifra at denne slags lekeslåing er helt uaktuelt i nærheten av mitt barn. Men jeg er veldig bestemt av meg selv, og spesielt i situasjoner hvor barnet mitt er involvert. Bare tenk hva som er viktigere for deg, og handler du deretter 

[pessimistisk]

Veldig vanskelig å se for seg denne situasjonen, der de voksne er involvert i sånt prat om slåing. Snakk med mannen din, og få de til å snakke med sin familie. De får gjøre hva de vil når dere ikke er der, men ungen din blir jo tydelig påvirket når h*n har begynt å slå dukker og bamser. Om det ikke bedrer seg ville jeg faktisk vurdert å kutte ned på kontakten litt, eventuelt invitere de til dere og si at det ikke er lov til å slå/lekeslå i ditt hus.

[AnonymBruker]

Jeg får prøve det, jeg snakker med mannen min en gang til, sier også selv når det skjer foran meg. Om hun blir påvirket mer av det, må vi kutte ned på kontakt. 

Anonymkode: 77ba2...07e