Manglende selvtillit

[AnonymBruker]

Har i det siste lurt veldig på hvorfor jeg alltid har vært så kuet. Jeg har observert andre i studietiden, i idretten og i arbeidslivet og ser at jeg er taus, redd for å drite meg ut, redd for å fremstå som frekk og at jeg alltid trekker meg unna. Det er vanskelig å bryte dette mønsteret, men jeg er det nå bevisst. 

Jeg har hatt så mange begrensninger i livet på grunn av denne frykten. Jeg har aldri turt å ta plass. Jeg spurte aldri hvis jeg ikke skjønte det som foregikk i undervisningen og ønsket aldri å delta på fadderuke, spillkveld og andre aktiviteter med mange studenter. Jeg taklet den lille kollokviegruppen, men holdt meg kun til den. Fra å ha bra karakterer, ble de dårligere og dårligere utover i studietiden. Jeg hadde ingen selvrespekt eller selvtillit i studietiden.  Jeg var mest for meg selv og dersom jeg skulle på fest, ble alkohol måten å dempe nervene på. Jeg var i tillegg svært konfliktsky. 

Etter studiene giftet jeg meg. Det ble noen år i et voldelig forhold inntil jeg fikk hjelp til å bryte ut.  Jeg har i dag barn med en fantastisk mann, så det endte godt.

Jeg er utdannet jurist og hadde nok alltid sett for meg en brattere karrierestige, men følte vel at jeg aldri fortjente mer enn saksbehandlingsjobben jeg fikk. Det var mye studier for lite. Opplevde en del episoder på jobb som jeg burde ha varslet om, men jeg turte ikke. Fikk spørsmål om å sitte i styret i et forbund for sønnen min, men jeg tror ikke jeg kommer til å lykkes.

I tillegg til dette slet jeg med spisevegring. Dette ble også feid under teppet.

Fant noen gamle påbegynte brev jeg skrev til en helsesøster som tenåring, og det er trist å lese. Jeg ser at jeg var veldig deprimiert i tenårene. Jeg var så isolert. Det å ha det gøy, det var på en måte ikke tillat i min familie. Jeg deltok ikke på fritidsaktiviteter, men fikk lov til å ha besøk av venninner en gang i blant.

Jeg hadde allikevel gode venninner og et nettverk, men allikevel følte jeg meg alltid mindre verdt, stygg, annerledes og dum. Jeg fant på unnskyldninger og skulket hvis jeg visste at vi måtte holde presentasjoner for klassen. Jeg var uvel og svett før hver eksamen og tentamen.Hvis en av motsatt kjønn snakket til meg, ble jeg flau og gikk. 

Jeg føler på en måte at jeg aldri fikk være en normal ungdom. Jeg fikk ikke delta. I familien var alt så skam og fassade var viktig. Jeg fikk ofte høre " ikke gjør slik" " ikke vær frekk" " nei, det passer ikke" " nei, ikke aktuelt". Jeg fikk lite ros og varme, men hadde trygge rammer. Moren min var nok ganske kald og autoritær. Faren min var på sjøen i flere år, så så han i perioder lite. Jeg hadde ingen søsken.

Hva gikk " galt"?

 

 

 

Anonymkode: f5fa7...b68

[AnonymBruker]

Trist å lese. Håper du har det bedre i dag! ❤️

Anonymkode: 90e19...8fe

[Horten Market]

En historie som fortelles så altfor ofte. Svaret på gåten er alltid det samme: Du opplevde deg aldri elsket som barn.

Så det er far og mor sin feil? Det er en for lettvint konklusjon. Men i alle forbud og påbud, er det vanskelig for kjærligheten å trenge gjennom. Formidlingen fra foreldrenes side var kanskje ikke sterk nok. Og barnet tynget av alt dette, fikk ikke øye på den kjærligheten som var der.

Det finnes en løsning, men den er vanskelig å formidle, og enda vanskeligere å akseptere.

Endret 27. februar 2019 av Horten Market

[AnonymBruker]

Håper du får noen flere svar i denne tråden! Det er jo ingen som gidder å svare  Har ikke så mange gode råd, men kanskje oppsøke psykolog for å bearbeide? Gi deg selv mange belønninger i hverdagen? Du fortjener det beste livet ❤️

Anonymkode: c4a4b...613

[Million]

Har du vurdert å søke hjelp hos psykolog e.l., for å få hjelp til å bygge opp selvtillitten og selvfølelsen din litt? Det høres ut som du er pinlig sjenert i mange situasjoner, og trenger kanskje litt "pepp" og hjelp til å "booste" den litt. Eller en del.

Hvilke situasjoner på jobb var det du opplevde som du føler du burde "varslet om"?

[AnonymBruker]

Jeg vil på det varmeste anbefale relasjonsterapi❤️

De har kontorer i Bergen, Stavanget, Skøyen og Bømlo.....

Tror gruppe terapi kan være noe for deg. Det er gratis om du velger å få terapi i en klasse❤️

Gode tanker til deg💙

Anonymkode: 2960e...556