Hvordan klarer foreldre å mishandle barna sine?

[AnonymBruker]

Jeg leser stadig om foreldre som stenger barna ute, slår dem, straffer dem på alle mulige vis - banker de opp, årevis. I flere omganger. Hele tiden.

Jeg forstår helt åpenbart at noe er alvorlig galt. Og ofte har de ikke klart å stoppe arvesynden.

Jeg er også misbrukt og oppvokst med vold, og gudene vet jeg har hatt kort lunte, måttet utvikle empati, sittet med sinne og sett svart på ting. Men jeg har aldri aldri aldri klart å ta hardt i mine egne unger, snakke stygt til dem, stenge de ute, tvinge de til å drikke sin egen urin, slått dem i ansiktet (eller noen annen plass!!) eller bevisst utøvd omtrent tortur.

HVORDAN klarer voksne sånt? De mangler empati, og noe er alvorlig galt. Men hvordan klarer de, hvordan får de seg til, å pine barn? Forstår dem ikke at det er «deres unger»? Tror de er det riktig? Får de glede av de?

Jeg skjønner dette med å slite med seg selv. Men ikke utøve fysisk vold, hvorfor klarer de ikke å stoppe seg selv?

Anonymkode: af558...2ae

[AnonymBruker]

Psykisk sykdom og rus. 

Anonymkode: 4f790...c81

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk sykdom og rus. 

Anonymkode: 4f790...c81

Ja. Men HVA får dem til å gjøre det? Hva sier hjernen? Når barnet ber på sine knær, eller gråter. Hvordan kan de overkjøre det?

Anonymkode: af558...2ae

[AnonymBruker]

Manglende selvkontroll. Oftest er disse foreldrene vokst opp med samme bakgrunn og kanskje bagatelliserer de det de selv gjør fordi det er det de er vannt til selb. Men de fleste sliter med seg selv, håndtering av eget temperament og har lite selvkontroll (som resultat av egen omsorgssvikt) de har ikke lært seg gode foreldrestrategier (dette lærer man i egen oppvekst) og det blir mye frustrasjon pgs dårlige strategier som gir mange konflikter hjemme så smeller det. 

De aller færreste gjør ikke dette av ondskap eller manglende empati, de gjør det fordi de sliter selv, rus og store psykiske vansker er ofte involvert. Mange sliter enormt med seg selv i etterkant og ender opp med å begetalisere det hele for å unngå å kjenne på skyldfølelsen. Jeg syntes veldig synd på foreldre som gjør dette, fordi de enten har det forjævlig med seg selv i utgangspunktet og er allerede ødelagte selv eller så har de det i alle fall i etterkant. Det er feil å syntes synd på den som er overgriper jeg vet det, men ingen foreldre ønsker å skade sitt eget barn og skammen er stor, så stor at mange må nøtt å benekte

Noen har også den troen om at straff og vold er en god oppdragermetode, det er den eneste metoden de kjenner og den er kanskje annerkjennt i deres kultur. Det vi lærer fra vi er små blir en del av oss og den delen  vi automatisk bruker når vi oppdrar egne barn. Da er det heller ikke av ondskap men av den feilaktige tanken om at det er til det beste for barnet på lang sikt. 

Anonymkode: 05d75...c95

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men HVA får dem til å gjøre det? Hva sier hjernen? Når barnet ber på sine knær, eller gråter. Hvordan kan de overkjøre det?

Anonymkode: af558...2ae

De er forbanna og mister kontroll. De har lært at små barn ikke skal gråte og sinnet de selv var utsatt for som barn  når de gråt ble desverre en del av dem og den måten hjerne  automatisk handler på. De resonnerer ikke, vurderer og tenker aktivt om de skal slå eller ikke. Det gjøres i affekt og sinne, og hjernen bruker det den kan og vet "små barn som gråter er bortskjemte udyr som kan slås" som de har lært som barn selv og så vekkes dette i dem og de slår selv. De har lært at når barn er urimelige kan de slå, og når de da er sååå frustrerte og slitne, handler de på autopilot uten å tenke eller føle. Autopiloten er da å slå. 

Har du selv aldri vært så sint at du har lyst å slå, kaste? Det har jeg vært mange ganger men jeg har lært å ikke gjøre det likevel denne kontrollen har ikke de som slår og de handler da på de impulsene istedet

Anonymkode: 05d75...c95

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener ts og har selv slitt med å forstå dette til tider. Særlig nå etter at jeg fikk barn. 

Men for meg hjalp det litt å vite hvordan foreldrenes barndom var og tenkte at det heller ikke har vært lett for dem. Jeg har nok arvet samme personligheten, og har mentaltrening hver dag for å ikke bli som mine foreldre. Har f.eks holdt meg unna all form for rus. 

Anonymkode: ca175...65a

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Manglende selvkontroll. Oftest er disse foreldrene vokst opp med samme bakgrunn og kanskje bagatelliserer de det de selv gjør fordi det er det de er vannt til selb. Men de fleste sliter med seg selv, håndtering av eget temperament og har lite selvkontroll (som resultat av egen omsorgssvikt) de har ikke lært seg gode foreldrestrategier (dette lærer man i egen oppvekst) og det blir mye frustrasjon pgs dårlige strategier som gir mange konflikter hjemme så smeller det. 

De aller færreste gjør ikke dette av ondskap eller manglende empati, de gjør det fordi de sliter selv, rus og store psykiske vansker er ofte involvert. Mange sliter enormt med seg selv i etterkant og ender opp med å begetalisere det hele for å unngå å kjenne på skyldfølelsen. Jeg syntes veldig synd på foreldre som gjør dette, fordi de enten har det forjævlig med seg selv i utgangspunktet og er allerede ødelagte selv eller så har de det i alle fall i etterkant. Det er feil å syntes synd på den som er overgriper jeg vet det, men ingen foreldre ønsker å skade sitt eget barn og skammen er stor, så stor at mange må nøtt å benekte

Noen har også den troen om at straff og vold er en god oppdragermetode, det er den eneste metoden de kjenner og den er kanskje annerkjennt i deres kultur. Det vi lærer fra vi er små blir en del av oss og den delen  vi automatisk bruker når vi oppdrar egne barn. Da er det heller ikke av ondskap men av den feilaktige tanken om at det er til det beste for barnet på lang sikt. 

Anonymkode: 05d75...c95

Jeg synes veldig synd på barna som opplever det. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er forbanna og mister kontroll. De har lært at små barn ikke skal gråte og sinnet de selv var utsatt for som barn  når de gråt ble desverre en del av dem og den måten hjerne  automatisk handler på. De resonnerer ikke, vurderer og tenker aktivt om de skal slå eller ikke. Det gjøres i affekt og sinne, og hjernen bruker det den kan og vet "små barn som gråter er bortskjemte udyr som kan slås" som de har lært som barn selv og så vekkes dette i dem og de slår selv. De har lært at når barn er urimelige kan de slå, og når de da er sååå frustrerte og slitne, handler de på autopilot uten å tenke eller føle. Autopiloten er da å slå. 

Har du selv aldri vært så sint at du har lyst å slå, kaste? Det har jeg vært mange ganger men jeg har lært å ikke gjøre det likevel denne kontrollen har ikke de som slår og de handler da på de impulsene istedet

Anonymkode: 05d75...c95

Takk for veldig gode svar. Det makes sense.

Jeg har vel hatt lyst, haha, men det er jo ekstremt sjelden. Og for veldig lenge siden. Men det er forskjell på å gi ungen et klask på kinnet én gang, i enormt sinne, kontra å drive tortur over tid? Tenker de at barna lærer av det, når de f.eka gjentatte ganger tvinger dem til å drikke urin? Så foreldrene tror på dette selv?

Hva med voksne som voldtar barn? Hvordan rettferdiggjør dem det? Det må vel være helt andre mekanismer? Ren psykopati?

Anonymkode: af558...2ae

[AnonymBruker]

Jeg har blitt misbrukt å rett og slett banket opp som 7-8 åring av min far. 

Jeg har tilgitt han da han vokste opp med en brutal far som gjorde alt fra psykisk mishandling til kvelning, og bestefar var på grensen til å drepe min far. 

Pappa angrer i dag jeg vet det. Og han syns det er forferdelig, men han visste dessverre ikke bedre selv om det ikke er en unnskyldning. Vi var fattige å foreldrene mine jobbet døgnet rundt å hadde 3 jobber hver for å klare seg. Å når du kommer hjem å er utbrent er det lett å ty til vold dessverre. 

Det er ikke slik at de nyter å se barna sine lide, men når du selv sliter med psykiske problemer å traumer er det veldig vanskelig å vise kjærlighet. Som nevnt over her. De går på autopilot. 

Det er veldig trist da jeg i dag sliter med å vise kjærlighet ovenfor familie, venner og partner. Da jeg selv ikke er vant til å få kjærlighet av mine foreldre. 

Anonymkode: 1b616...710

[AnonymBruker]

Jeg kommer oppringelig fra ett annet land. Jeg voks opp med en streng far som i grunn aldri var til stede mens vi var små. Jeg kan ikke huske EN ting vi gjorde sammen flr frem til 10 års alderen. Også da var det en sjelden gang vi fant på noe. Mamma gjorde ALT selv om begge var i jobb. 

I det øyeblikket vi gjorde noe galt kom farsinsiktet inn og da fikk han skikk på oss ved å straffe oss fysisk. Altså ris... joda, han fikk skikk på oss, men det var.med FRYKT. Denne frykten sitter lenge i en selv helt til du blir voksen og klarer å forsvare deg. Sånn var det med alle barna i den jævla harrybygda vi kommer fra... alle hadde slik oppdragelse. 

Greia er at disse folka er HARRY og kan ikke bedre enn å styre med vold og frykt. Det gjorde at jeg aldri utviklet noe nært forhold til min far. 

Idag har jeg to barn selv og jeg kommer ALDRI ALDRI ALDRI til å legge hånda på dem! De skal ikke frykte meg, men de skal se på meg som en venn, som en de kan henvende seg til og en de kan stole på. Med mye kjærlighet! 

 

Anonymkode: acb25...99e

[AnonymBruker]

I tillegg til det som nevnes her tror jeg også en stor andel har lavere evnenivå enn den generelle befolkningen. Dvs de er ikke kognitivt utviklet nok til å ha nok selvkontroll eller forståelse for barnas ståsted/opplevelser. Og manglende empati. 

Sosial arv har jo også mye å si. Mange vet ikke bedre, kjenner ikke til noe annet og fortsetter voldssyklusen med sine egne barn. 

Andre igjen tror disse syke tingene skal hjelpe barna i det lange løp. Danne dem som borgere. 

Jeg kan absolutt forstå de som mister besinnelsen en gang. Det KAN skje den beste på sitt verste. Jeg har aldri gjort noe mot mine barn, men gudene skal vite at jeg har blitt så frustrert noen ganger at jeg bare har forlatt rommet. 

Anonymkode: f2dcf...5e5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser stadig om foreldre som stenger barna ute, slår dem, straffer dem på alle mulige vis - banker de opp, årevis. I flere omganger. Hele tiden.

Jeg forstår helt åpenbart at noe er alvorlig galt. Og ofte har de ikke klart å stoppe arvesynden.

Jeg er også misbrukt og oppvokst med vold, og gudene vet jeg har hatt kort lunte, måttet utvikle empati, sittet med sinne og sett svart på ting. Men jeg har aldri aldri aldri klart å ta hardt i mine egne unger, snakke stygt til dem, stenge de ute, tvinge de til å drikke sin egen urin, slått dem i ansiktet (eller noen annen plass!!) eller bevisst utøvd omtrent tortur.

HVORDAN klarer voksne sånt? De mangler empati, og noe er alvorlig galt. Men hvordan klarer de, hvordan får de seg til, å pine barn? Forstår dem ikke at det er «deres unger»? Tror de er det riktig? Får de glede av de?

Jeg skjønner dette med å slite med seg selv. Men ikke utøve fysisk vold, hvorfor klarer de ikke å stoppe seg selv?

Anonymkode: af558...2ae

Den siste saken jeg leste om, handlet for eksempel om å bli tvunget til å drikke urin, den familien var fra utlandet. I de fleste land i verden er det tillatt med psykisk og fysisk vold mot barn, så regner med de gjør som de selv har lært. I noen land i Afrika så sprøyter foreldrene chili opp i bakenden på barna hvis de har gjort noe galt, det er visst bare fantasien som setter grenser

Anonymkode: b187e...9f5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men HVA får dem til å gjøre det? Hva sier hjernen? Når barnet ber på sine knær, eller gråter. Hvordan kan de overkjøre det?

Anonymkode: af558...2ae

Hvordan skal vi normale foreldre kunne vite det da?? Vi er jo ikke sånn i hjernen selv!

Anonymkode: ae686...aa1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for veldig gode svar. Det makes sense.

Jeg har vel hatt lyst, haha, men det er jo ekstremt sjelden. Og for veldig lenge siden. Men det er forskjell på å gi ungen et klask på kinnet én gang, i enormt sinne, kontra å drive tortur over tid? Tenker de at barna lærer av det, når de f.eka gjentatte ganger tvinger dem til å drikke urin? Så foreldrene tror på dette selv?

Hva med voksne som voldtar barn? Hvordan rettferdiggjør dem det? Det må vel være helt andre mekanismer? Ren psykopati?

Anonymkode: af558...2ae

Mennesker som driver ekstrem mishandling, tortur, voldtekt av barn eller voksne er selv ekstremt skadede mennesker, som ja mangler empati (noe de selv skulle lært ved å oppleve kjærlighet som barn) Jeg strever mest med å skjønne de som driver utstrakt og voldelig seksuellt misbruk av barn, da er det ikke sinne og impulskontroll som ligger bak! Men at det er snakk om totalt ødelagte mennesker, som selv har en grusom bakgrunn er det ingen tvil om. Resten av den verdenen der orker jeg ikke en gang å tenke på. 

Vår evne til å tenke, resonnere, ha medfølelse og empati,  ha kontroll over impulser ol stammer i stor grad fra våre tidlige barndomsopplevelser (sammen med temperament og DNA). Og disse tidlige opplevelsene tar vi med oss inn i nye relasjoner og oftest gjenskaper vi det ved å søke til de samme dårlige menneskene som fortsetter å ødelegge oss. Så det er ikke tvil om at forskrudde mennesker har hatt en forskrudd bakgrunn som har ødelagt dem innvendig fra starten av og at de fortsetter å knytte seg til andre dårlige mennesker som forsterker det dårlige i dem. 

 

Anonymkode: 05d75...c95

[AnonymBruker]

1. Psykisk sykdom og/eller vold

2. Svekket kognitive evner

3. Gamle tradisjoner/barneoppdragelse

Jeg er vokst opp med en psykisk syk mor (pf) og en veldig dominant far, som brukte fysisk vold i barneoppdragelsen.

Anonymkode: 8062c...c48

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men HVA får dem til å gjøre det? Hva sier hjernen? Når barnet ber på sine knær, eller gråter. Hvordan kan de overkjøre det?

Anonymkode: af558...2ae

Snakket med en tyrkisk mann engang, han sa at foreldre som ikke slår sine barn når de har vært ulydige ikke elsker dem. Da snakker vi om " vanlig" fysisk avstraffelse, altså ikke grov vold eller tortur. Foreldre som torturer sine barn gjennom hele barndommen er skadet, for den type atferd er ikke godtatt i noen kultur. Det er det samme med oss nordmenn, vi blir innpodet med at vi ikke skal slå eller psykisk mishandle våre barn, derfor vil de fleste av oss nettopp ikke gjøre det, mens i andre kulturer blir man innpodet med at man skal straffe barn fysisk eller psykisk ved ulydighet. Det er jo ikke slik at de elsker sine barna mindre enn det vi gjør.

Anonymkode: b187e...9f5

[AnonymBruker]

Her slo pappa som en del av oppdragelsen når vi gjorde noe galt.Husker han sa at han måtte gjøre det fordi han var glad i oss :S Vet at han selv ble slått i oppveksten sin som en del av oppdragelsen så er vel derfor han mener at det er helt greit.

Anonymkode: d01b1...432

[Honey Dew]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner hva du mener ts og har selv slitt med å forstå dette til tider. Særlig nå etter at jeg fikk barn. 

Men for meg hjalp det litt å vite hvordan foreldrenes barndom var og tenkte at det heller ikke har vært lett for dem. Jeg har nok arvet samme personligheten, og har mentaltrening hver dag for å ikke bli som mine foreldre. Har f.eks holdt meg unna all form for rus. 

Anonymkode: ca175...65a

Jeg ble slått, seksuelt misbrukt, låst inn i et mørkt og trangt kott m.m., men jeg har aldri lagt hendene mine på barna mine.

Jeg bestemte meg tidlig at jeg aldri skulle bli som foreldrene mine og at barna mine skal ha det trygt og godt. Det løftet har jeg holdt.

[OhGawdNo]

Problemet er at man ser på barn som eiendom, og ikke som mennesker.

Selvsagt kan man bedrive hærverk og vanskjøtsel av sin egen eiendom. Og barn kan ikke saksøke sine foreldre fordi staten tilkjenner dem ikke status som juridisk selvstendige individer før de er myndige.

[AnonymBruker]

Grunnen til at de gjør det er at de er sjuke i huet...er vel ikke så mye annet å si om den saken. Hvorfor folk gjør ditt og datt er det ikke alltid lett å forstå. Hvorfor er det noen som dreper kaldblodig, hvorfor er det noen som voldtar, hvorfor er det noen som misshandler dyr.... regla er lang og alt er uforstålig, de er ikke satt sammen på riktig måte i hodet. 

Anonymkode: a7a37...662