Hvorfor føles det galt å ikke være enig med flertallet?

[AnonymBruker]

I grupper av ulike slag, alt fra vennegjenger, interessegrupper osv. Så får jeg følelsen av å gjøre noe galt når jeg ikke mener det samme som flertallet av gruppa. Og det har ikke noe å si om jeg sier hva jeg mener, eller om jeg holder det inni meg. Hvis jeg ikke sier noe, men bare sitter alene med følelsen, så føler jeg meg illojal. Får ikke dette til å henge på greip fordi jeg føler ikke at det jeg mener som er motsatt av resten er noe galt i, men AT jeg føler det sånn er det som føles galt. Dette gjelder altså ikke en konkret sak, men hvordan jeg føler meg i ulike gruppe-situasjoner, enten det er med folk jeg kjenner eller folk jeg omgås pga. like interesser, men ikke kjenner utover det.

Hvis jeg sier ifra, så føler jeg det både bra fordi da har jeg gjort det jeg mener er det riktige å gjøre, men også galt fordi det på en eller annen måte ikke er til støtte for flertallet.

Det er også vanskelig å forstå hvordan man kan se ting så veldig forskjellig, og å vite om det at noen gir uttrykk for å mene noe spesielt eller støtte andre som mener dette betyr at de har en annen oppfatning enn meg, eller at de ser det samme som meg, men enten mener det ikke er noe å reagere på, eller mener at det er viktigere å støtte saken enn å kjempe mot f.eks unødvendig urettferdighet og uredelighet.

Hvorfor kan man få følelsen av å gjøre noe galt når man strengt tatt ikke har gjort noe galt? Og hvor kommer følelsen av illojalitet fra når man ikke har gjort noe som er illojalt?

Anonymkode: 77909...153

[AnonymBruker]

Kanskje det ikke er illojalitet du føler på: men redsel for at andre skal vende seg mot det eller noe fordi man uenig i saker?

Anonymkode: 8b963...3e5

[AnonymBruker]

Du har kanskje mere utdanning enn de du omgås? 

Merker at det fort kan bli litt meningsforskjeller når det er store gap i utdanning eller fagfelt...

Eller kriger du kriger som ikke er dine?

Anonymkode: 6ab79...6bb

[Gjest hind]

Jeg vet ikke. Har ikke det problemet. Jeg er ofte uenig med flertallet og det plager meg overhodet ikke. Når jeg er det føles det riktig.

[AnonymBruker]

Fordi vi som mennesker er avhengige av andre. Når vi er uenig med dem mister vi potensielt samhandling og beskyttelse.

Anonymkode: cf860...3e7

[AnonymBruker]

Dessverre er det enklest å være enig med andre, da blir man likt. Vi er noen dumme sauer som regel.

Stå opp for deg selv, drit i hva andre synes.

Anonymkode: c1220...3d0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det ikke er illojalitet du føler på: men redsel for at andre skal vende seg mot det eller noe fordi man uenig i saker?

Anonymkode: 8b963...3e5

Det får meg noen ganger til å bli usikker og tvile på meg selv. Noe sier meg at jeg tar feil eller ikke ser det andre ser, når jeg er alene eller i et veldig mindretall om noe. For hvis noe er så tydelig det er for meg, hvorfor ser ikke alle det? Eller hvis noe er så galt jeg mener det er (noe som jo kan være ulike ting i forskjellige situasjoner og med forskjellige mennesker), hvorfor er det ingen av de andre som sier eller gjør noe med det? Da er det vel en grunn til det, tenker jeg. En grunn jeg ikke ser. Men samtidig så tror jeg ikke egnentlig det er sånn, jeg blir bare litt usikker. Vanskelig å si og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg føler på. Har trodd det er følelsen av illojalitet, men kanskje du har rett? Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg føler meg i en posisjon hvor noen kan vende seg mot meg, det føles ut som om vi er vendt mot hverandre i utgangspunktet i de situasjonene hvor jeg ikke er enig med flertallet. Kan jeg da være redd for at andre skal vende seg mot meg? For øvrig (svar til en annen AB) har det nok ikke noe med utdanning å gjøre.

Anonymkode: 77909...153

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Det får meg noen ganger til å bli usikker og tvile på meg selv. Noe sier meg at jeg tar feil eller ikke ser det andre ser, når jeg er alene eller i et veldig mindretall om noe. For hvis noe er så tydelig det er for meg, hvorfor ser ikke alle det? Eller hvis noe er så galt jeg mener det er (noe som jo kan være ulike ting i forskjellige situasjoner og med forskjellige mennesker), hvorfor er det ingen av de andre som sier eller gjør noe med det? Da er det vel en grunn til det, tenker jeg. En grunn jeg ikke ser. Men samtidig så tror jeg ikke egnentlig det er sånn, jeg blir bare litt usikker. Vanskelig å si og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg føler på. Har trodd det er følelsen av illojalitet, men kanskje du har rett? Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg føler meg i en posisjon hvor noen kan vende seg mot meg, det føles ut som om vi er vendt mot hverandre i utgangspunktet i de situasjonene hvor jeg ikke er enig med flertallet. Kan jeg da være redd for at andre skal vende seg mot meg? For øvrig (svar til en annen AB) har det nok ikke noe med utdanning å gjøre.

Anonymkode: 77909...153

Kjenner igjen den, det får meg mange ganger til å tvile også. Lurer på om jeg ikke oppfatter situasjonen rett om jeg er den "eneste" eller i mindretall som ser det slik.
Men noe som jeg imidlertid har lagt mer og mer merke til etter som jeg blir eldre er mekanismer som dette:
- At flertallet rett og slett ikke forstår godt nok eller har satt seg inn i saken godt nok til å finne ut hva de egentlig mener om det. 
- De vil stole på at folk de ser på som autoriteter har rett, og da lukker de øyne og ører for alt annet.
- De vil ikke innrømme for seg selv at de har tatt feil hele livet, når det er noe de har bestemt seg for tidlig.

Trossystemer i forhold til meninger kan være vanskelig å gi slipp på. Og disse menneskene finnes det mange av, de er i flertall for å si det slik...

Anonymkode: cf860...3e7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi vi som mennesker er avhengige av andre. Når vi er uenig med dem mister vi potensielt samhandling og beskyttelse.

Anonymkode: cf860...3e7

Jeg har faktisk forsøkt å gå imot meg selv der det ikke har gått utover noen eller spilt noen rolle for saken, og det føles mye bedre med tanke på det du skriver om her. Det har gitt meg følelsen av å være med, inkludert og å ha noen i ryggen liksom. Men på sikt så føles det verre fordi jeg føler det så feil å gå imot det jeg mener er det riktige å gjøre eller si i en gitt situasjon, og det føles helt feil å med taushet støtte noe jeg ikke fullt ut støtter.

Anonymkode: 77909...153

[AnonymBruker]

Christel Nani skriver om dette i "Hellige Valg". Hun sier at vi har en del overbevisninger som vi lever etter som er nedarvet og definert av de vi har rundt oss, og når vi går imot disse overbevisningene så føler vi oss alene, vi bryter ut av "flokken". Hun sier dette er en mulighet til å bli en leder og stake ut en ny vei for ikke bare oss selv men også andre, det er slik et samfunn utvikler seg. Boken kan anbefales.

Anonymkode: cf860...3e7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Christel Nani skriver om dette i "Hellige Valg". Hun sier at vi har en del overbevisninger som vi lever etter som er nedarvet og definert av de vi har rundt oss, og når vi går imot disse overbevisningene så føler vi oss alene, vi bryter ut av "flokken". Hun sier dette er en mulighet til å bli en leder og stake ut en ny vei for ikke bare oss selv men også andre, det er slik et samfunn utvikler seg. Boken kan anbefales.

Anonymkode: cf860...3e7

Takk for boktipset!

Anonymkode: 77909...153

[AnonymBruker]

Politisk korrekt?

Anonymkode: 52b69...f7f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Politisk korrekt?

Anonymkode: 52b69...f7f

Nei, det har ingenting med det å gjøre.

Anonymkode: 77909...153

[FrodeF]

Folk flest er idioter. Spørsmålet er hvilken gruppe du tilhører.. 

[Gjest BearMama]

Har aldri vært redd for å stå opp å si min mening.

Men jeg respekterer at andre har andre meninger enn meg.

[AnonymBruker]

På 26.2.2019 den 15.29, AnonymBruker skrev:

Fordi vi som mennesker er avhengige av andre. Når vi er uenig med dem mister vi potensielt samhandling og beskyttelse.

Anonymkode: cf860...3e7

Ja vi er grusomt talentløse. 

Anonymkode: 3fbfa...e74

[Gjest ThotSlayer]

Tenk hva du vil, men oppfør deg som alle andre. Det er det eneste jeg har å si.

[AnonymBruker]

Har kjent på det samme selv! Jeg tror man vokser opp med en sånn tankegang. Når vi er barn så lærer vi at det og det er riktig og normalt, og det er jo det alle andre gjør.

Så handler det om tilhørighet. Som barn kan en uskyldig kommentar som «hvorfor gjør du sånn? / hvorfor ser du sånn ut?» osv gjøre at vi føler oss utenfor. Barn klarer ikke reflektere over slikt. Så blir vi så vant med å prøve å passe inn at det følger oss helt til voksen alder også. 

Hadde vi blitt oppdratt med at man alltid skal gjøre det motsatte av alle andre så hadde vi gjort det. 

 

Anonymkode: 4594c...2ba

[AnonymBruker]

Tenker at folk kan mene og se ut hvordan man vil , så lenge man ikke plager andre. Men denne mentaliteten til mange nordmenn er utrolig slitsom. Senest i dag så jeg tre eldre mennesker som satt og glanet ned to kvinner med barna sine. Hun ene damen brukte hijab og den andre ikke.. De fire gikk til slutt. De hadde ikke gjort annet enn å ta seg en kaffe. 

Anonymkode: 3cd58...194

[AnonymBruker]

Psykologi og gruppedynamikk...konformitet. Du kan lese om dette hvis du søker på disse emnene. Det er gjort mange forskningseksperimenter på dette, søk på f.eks. Solomon Achs konformitetsforsøk.

Du er bare et menneske...no more no less. Heldigvis finnes det noen blant oss som ikke er så styrt av trangen til sosial aksept i grupper og som tørr å si "nei, det er jeg uenig med dere i".

Anonymkode: 6e209...ec4