Hva hadde gjort deg mest opprørt; om ditt barn ble mobbet eller var en mobber?

[AnonymBruker]

Opprørt, sinna, lei deg, masse begreper som sikkert kan erstatte opprørt her, men dere tar sikkert poenget i spørsmålet.

Anonymkode: c1f89...1f1

[AnonymBruker]

Begge deler hadde opprørt meg men mest at barnet mitt hadde blitt mobbet tror jeg. Fordi jeg selv ble mobbet en periode og vet hvor mye det har ødelagt for meg, i allefall i yngre år. Nå var jeg veldig opptatt av å ta det opp hver gang mitt barn sa noe nedsettende om noen andre nettopp for å unngå at hun skulle bli en mobber, nå er hun voksen og hverken ble mobbet eller var en mobber, veldig glad for det. 

Anonymkode: 57a4b...04d

[AnonymBruker]

Om mitt barn hadde blitt mobbet hadde jeg blitt mest lei meg og trist for barnet mitt. Hadde barnet mitt vært en mobber hadde jeg blitt sint og ekstremt skuffet. 

Anonymkode: 09dcd...e0e

[AnonymBruker]

Jeg hadde definitivt blitt mest lei meg dersom barnet mitt ble mobbet, og selvsagt gjort alt jeg kunne og mer til for å få satt en stopper for mobbingen, men sett det som et gedigent nederlag for meg selv dersom han viste seg å være en mobber. Jeg hadde følt meg svært mislykket som forelder da.

ts

Anonymkode: c1f89...1f1

[Gjest Bilbao7]

Mest opprørt i form av fortvilelse om barnet ble mobbet. Da hadde jeg ikke hatt kontroll på situasjonen.

Mest opprørt i form av å bli forbannet og utrolig skuffet om barnet var en mobber. Men da kunne jeg tatt tak i situasjonen umiddelbart.

Jeg hadde visst at jeg kunne ha stoppet barnet mitt fra å mobbe, men ikke visst om jeg kunne klart å stoppe andre fra å mobbe barnet mitt.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om mitt barn hadde blitt mobbet hadde jeg blitt mest lei meg og trist for barnet mitt. Hadde barnet mitt vært en mobber hadde jeg blitt sint og ekstremt skuffet. 

Anonymkode: 09dcd...e0e

Jeg tenker det samme. Jeg ble selv mobbet som barn, og jeg hadde blitt utrolig lei meg om barnet mitt måtte oppleve det. Hadde barnet mitt vært en mobber, hadde jeg blitt kjempe skuffet og ordentlig forbanna.

Jeg tror det ville vært lettere å gjøre noe med det at barnet mitt hadde mobbet andre, enn at barnet ble mobbet. Foreldrene til mine mobbere nektet for at barna deres mobbet meg, de forsvarte barna ned nebb og klør. Dette ville jeg aldri gjort, jeg hadde gjort alt jeg kunne for å snu dette om og jeg hadde ikke gått rundt i den tro at barna mine var helt uskyldige. Jeg tenker at det der skulle jeg definitivt fått ordnet opp i og fått en slutt på.

Man er med en gang litt mer maktesløs når det er ens eget barn som blir mobbet. Jeg husker godt hvordan mine foreldre jobbet og sto på for å få en slutt på mobbingen, uten at det hjalp noe som helst.

 

Anonymkode: afd8d...fcb

[Arkana]

Begge deler hadde opprørt meg, men jeg hadde syntes det var verst om barnet mitt ble mobbet. Det hadde vært ufattelig vondt og jeg hadde følt meg maktesløs, mens om barnet mitt hadde mobbet andre hadde det blitt tatt tak i umiddelbart og jeg hadde følt at dette er noe jeg kan gjøre noe med. 

[AnonymBruker]

Om barnet mobber har man enten oppdratt et barn med dårlig empati, eller en som har så dårlig selvtillit at han henger seg på andre som mobber og tørr ikke stå imot. 

Har man oppdratt en som blir mobbet, så er det mer sansynlig at det er medfødte tendenser der som gjør at andre vil plage, men det kan også være noen tilfeller der, igjen, barnet ikke har selvtillit og troen på seg selv, klarer ikke få venner og finne ut vordan fungere sosialt.

Anonymkode: 6cf36...a9b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Bilbao7 skrev:

Jeg hadde visst at jeg kunne ha stoppet barnet mitt fra å mobbe,

Hva gjør deg så skråsikker på det? Er ikke dette noe du har lært barnet ditt allerede, da, men som det da tydeligvis ikke tar så nøye?

Anonymkode: c1f89...1f1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Bilbao7 said:

Mest opprørt i form av fortvilelse om barnet ble mobbet. Da hadde jeg ikke hatt kontroll på situasjonen.

Mest opprørt i form av å bli forbannet og utrolig skuffet om barnet var en mobber. Men da kunne jeg tatt tak i situasjonen umiddelbart.

Jeg hadde visst at jeg kunne ha stoppet barnet mitt fra å mobbe, men ikke visst om jeg kunne klart å stoppe andre fra å mobbe barnet mitt.

Akkurat dette tenkte jeg også. Hadde blitt mest skuffet over barnet og mine egne oppdragerevner om barnet mitt mobbet. Og følt meg mest frustrert og maktesløs om barnet mitt ble mobbet.

Anonymkode: 72f4f...2e6

[AnonymBruker]

Hvordan stopper man barnet fra å mobbe? 

Anonymkode: 84a4f...e61

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om barnet mobber har man enten oppdratt et barn med dårlig empati, eller en som har så dårlig selvtillit at han henger seg på andre som mobber og tørr ikke stå imot. 

Har man oppdratt en som blir mobbet, så er det mer sansynlig at det er medfødte tendenser der som gjør at andre vil plage, men det kan også være noen tilfeller der, igjen, barnet ikke har selvtillit og troen på seg selv, klarer ikke få venner og finne ut vordan fungere sosialt.

Anonymkode: 6cf36...a9b

Dette er det dummeste jeg har lest. 

Anonymkode: a9486...c22

[Gjest Bilbao7]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør deg så skråsikker på det? Er ikke dette noe du har lært barnet ditt allerede, da, men som det da tydeligvis ikke tar så nøye?

Anonymkode: c1f89...1f1

Du misforstår veldig her nå. Jeg svarte på hovedinnlegget ditt og har ikke uttalt meg noe om hvorvidt barnet mitt blir mobbet eller er en mobber. Du stilte et hypotetisk spørsmål.

[AnonymBruker]

Hadde blitt mest frustrert om barnet mitt ble mobbet. For da måtte jeg vel snakke med de andre foreldrene, skolen eller barnehagen.. da tenker jeg at det er så mye annet som skal gjøres, og andre personer involveres for at dette skal bli slutt på...

Om barnet mitt selv var en mobber? Veeel.. det hadde vært slutt på det i SEKUNDET jeg fikk vite om det. Barnet hadde blitt satt på plass med en gang...

Anonymkode: 23c82...9bc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Bilbao7 skrev:

Du misforstår veldig her nå. Jeg svarte på hovedinnlegget ditt og har ikke uttalt meg noe om hvorvidt barnet mitt blir mobbet eller er en mobber. Du stilte et hypotetisk spørsmål.

Jeg misforstår ingenting, men reagerer når du så skråsikkert sier at: "Jeg hadde visst at jeg kunne ha stoppet barnet mitt fra å mobbe." Hvordan kan du si det? 

Anonymkode: c1f89...1f1

[AnonymBruker]

Hvis barnet mitt mobbet. Hadde føltes svært personlig at jeg hadde produsert å oppdratt en liten dritt som plager andre..

Anonymkode: bc59b...074

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om barnet mobber har man enten oppdratt et barn med dårlig empati, eller en som har så dårlig selvtillit at han henger seg på andre som mobber og tørr ikke stå imot. 

Har man oppdratt en som blir mobbet, så er det mer sansynlig at det er medfødte tendenser der som gjør at andre vil plage, men det kan også være noen tilfeller der, igjen, barnet ikke har selvtillit og troen på seg selv, klarer ikke få venner og finne ut vordan fungere sosialt.

Anonymkode: 6cf36...a9b

Jeg kan til dels være enig i det første avsnittet, men ikke det siste. Det finnes mange eksempler på at barn i det ene øyeblikket kan være populære og omsvermet, men i det neste bli mobbet, kanskje bare på grunn av en liten bagatell (et bilde, et utsagn, uenigheter med bestevennen, osv.).

Anonymkode: c1f89...1f1

[Absol]

Hvis barnet mitt blir mobbet vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre, hvem jeg skal ringe, hva jeg kan kreve og hvordan jeg kan støtte.

Hvis barnet mitt mobber noen? Da er jeg temmelig lost. Jeg oppdrar allerede barna mine etter best tenkelig måte (i følge meg selv) så da vil jeg måtte gå i meg selv og se på hva jeg har gjort feil, jeg må innrømme de feilene ovenfor meg selv og prøve å finne en løsning.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp som mobbeoffer og hadde gått helt i kjelleren hvis barnet mitt var en mobber.

Anonymkode: 6c210...30a

[AnonymBruker]

Har vært i begge situasjoner(to barn), å av de to situasjonene var det er lettest å håndtere når barnet mobber. Tok tak i det tidlig, lange samtaler med mitt barn og samtale med foreldrene til barnet som ble mobbet. Skolen ble informert og hadde samtaler med barna. Jeg tror det ble snudd til noe positivt for både mitt og det andre sitt barn. Har fått en god relasjon i etterkant. Jeg holder kontakt med disse foreldrene, så om det skulle endre seg skal det være lett for de å gi meg beskjed. 

Om jeg føler jeg har gjort en dårlig jobb ang oppdragelse? Nei, mitt barn kom selv å fortalte"jeg har gjort det og det mot den", gråt og opplevde selv som slem. Første gang pratet vi om alternativer og det andres perspektiv, ser i ettertid at jeg her kunne håndtert det anderledes, men som enkeltepisode så ble det med det. Men når det ble en tendens til gjentakelse tok jeg tak i det og føler jeg har håndtert det riktig.  Likevel, at mitt barn kom til meg, og etter hvert stod for det det hadde gjort og ville endre seg, men trengte støtte, gjør at jeg tenker at jeg har lykkes i oppdragelsen. Selvfølgelig var jeg sint og skuffet, men var viktig for meg å hele tiden trygge mitt barn på at jeg elsket det og ville støtte det med å ordne opp situasjonen. Ikke alle barn er like flink med sosial kompetanse, empati og selvregulering, men viktig med våkne voksne da som tørr å se det og ta tak i det, tenker jeg. 

 

Barnet som ble mobbet var det vanskeligere å få endret situasjonen, det var en lang og vond prosess. Jeg var nok mest opprørt da, fordi jeg følte meg maktesløs. Samtidig følte jeg vondt ovenfor barnet som mobbet mitt barn, da jeg tror det ligger noe der som gjør at det barnet følte dette behovet for selvhevdelse, håper det ble tatt tak i. Fikk ikke helt oversikt over situasjonen. Men med hjelp fra skolen opphold iallefall mobbing, tror jeg. 

Anonymkode: 7577c...dfa