Går det an å venne seg til mindre mat?

[AnonymBruker]

Ok, blir sikkert et langt innlegg, men jeg har gjort en del soul searching i det siste om grunnen til at jeg ble overvektig, så lufter tankene her:

Jeg har alltid vært litt overvektig, men de siste årene har vekten økt, og jeg har nå en BMI i fedme-kategorien. Jeg har ingen overspisingslidelse om man definerer det som trøstepising av store mangder mat alene for å regulere følelser osv. Men jeg har bestandig spist mer enn andre, og det krever mer mat for meg for å føle meg mett. Mye av dette skyldes nok barndom og miljø. Kommer fra en familie hvor alt handlet om mat - "spis opp maten din," "nå skal vi kose oss (masse mat)", sukker og gjærbakst og take-away hver eneste dag. Alle i familien min er overvektig, så det ble normen for oss. Husker at moren min ofte kommenterte andre venninner som var tynne (noe barn ofte er naturlig) at "ser ikke ut som om hun får nok mat hjemme, godt hun kommer til oss" osv. 

Så jeg ble vant fra en tidlig alder å ikke føle meg mett før jeg var stappmett. Og sånn har det fortsatt. 

For 5 år siden gikk jeg ned 30 kg med en knallhard diett. Var så lei av å være så stor. Og i 5 fantastiske måneder hvor jeg var slank og følte meg lett og frisk, så nøt jeg å være normalvektig, Men det var en unntakstilstand hvor jeg aldri følte meg "satisfied", og måtte bruke så mye viljestyrke hver eneste dag for å spise så lite som jeg måtte for å ikke legge på meg. Til slutt ga jeg opp og begynte å spise så mye jeg hadde lyst på, go dermed gikk jeg opp alt jeg hadde tapt mm. 

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg skal klare å eksistere på, si 1800 kcal, hver dag resten av livet. For jeg har blitt miljøskadet av å være vant til å spise så store porsjoner. 

Vil man kunne venne seg til mindre mat etter en lang stund eller er slankeoperasjon eneste mulighet? Å forbli kan jeg ikke akseptere. Foreldrene mine har masse sykdommer pga overvekten, og jeg kan rett og slett ikke havne der. 

Anonymkode: 6a28b...d95

[AnonymBruker]

Du må venne deg til å spise annen type mat. Har du laks eller kylling og wok grønnsaker til middag, ingen saus, så kan du spise nesten ubegrenset og du klarer ikke å bli tykk av det. Samme med knekkebrød og skinke til frokost og lunsj, du kan spise mye og bli mett på få kalorier. 

Anonymkode: 2b3b6...a6b

[xHenrik]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Ok, blir sikkert et langt innlegg, men jeg har gjort en del soul searching i det siste om grunnen til at jeg ble overvektig, så lufter tankene her:

Jeg har alltid vært litt overvektig, men de siste årene har vekten økt, og jeg har nå en BMI i fedme-kategorien. Jeg har ingen overspisingslidelse om man definerer det som trøstepising av store mangder mat alene for å regulere følelser osv. Men jeg har bestandig spist mer enn andre, og det krever mer mat for meg for å føle meg mett. Mye av dette skyldes nok barndom og miljø. Kommer fra en familie hvor alt handlet om mat - "spis opp maten din," "nå skal vi kose oss (masse mat)", sukker og gjærbakst og take-away hver eneste dag. Alle i familien min er overvektig, så det ble normen for oss. Husker at moren min ofte kommenterte andre venninner som var tynne (noe barn ofte er naturlig) at "ser ikke ut som om hun får nok mat hjemme, godt hun kommer til oss" osv. 

Så jeg ble vant fra en tidlig alder å ikke føle meg mett før jeg var stappmett. Og sånn har det fortsatt. 

For 5 år siden gikk jeg ned 30 kg med en knallhard diett. Var så lei av å være så stor. Og i 5 fantastiske måneder hvor jeg var slank og følte meg lett og frisk, så nøt jeg å være normalvektig, Men det var en unntakstilstand hvor jeg aldri følte meg "satisfied", og måtte bruke så mye viljestyrke hver eneste dag for å spise så lite som jeg måtte for å ikke legge på meg. Til slutt ga jeg opp og begynte å spise så mye jeg hadde lyst på, go dermed gikk jeg opp alt jeg hadde tapt mm. 

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg skal klare å eksistere på, si 1800 kcal, hver dag resten av livet. For jeg har blitt miljøskadet av å være vant til å spise så store porsjoner. 

Vil man kunne venne seg til mindre mat etter en lang stund eller er slankeoperasjon eneste mulighet? Å forbli kan jeg ikke akseptere. Foreldrene mine har masse sykdommer pga overvekten, og jeg kan rett og slett ikke havne der. 

Anonymkode: 6a28b...d95

Dette er to dårlige løsninger.

Det beste er å trene. Da kan du spise deg mett hver dag; og du får økt energi og en sunn og velformet kropp.

[AnonymBruker]

Jepp, det går an. Jeg har aldri vært overvektig, men aldri tynn heller. Vokste opp i en normalvektig familie med forferdelige matvaner. På toppen av det hele har jeg fått et sykelig forhold til mat fordi det var det eneste som ga meg lykke under en tøff barndom. 

Det første du må gjøre er å slutte å spise mat foran TVen og lignende. Istedet burde du sitte og fokusere på spisingen din. Nyt hver eneste bit, sørg for at du tygger lenge nok og ta en liten pause nå og da for å ordentlig kjenne på metthetsfølelsen. Lær deg selv til å se på mat som drivstoff, ikke lykkerus. 

Å kutte ut karbohydrater funket best for meg. Jeg gikk fra å spise 2 store poser med Skittles hver dag (++), til å ikke få i meg noe sukker i det hele tatt. Det var helt jævlig i begynnelsen, men etterhvert kjente jeg at sultfølelsen forsvant. Føltes nesten ut som om jeg var avhengig av sukker og måtte gjennom abstinenser.

Jeg tror trikset ligger i å endre matvanene dine gradvis. Begynn å spise litt og litt sunnere. Selvom du spiser en pose med potetgull en kveld, så kan du fortsatt spise druer istedet for sjokolade etterpå. Bytt ut noen middager i uka med noe sunnere. Tilslutt vil kroppen vende seg til at den ikke skal få litervis med sukker og fett, så den slutter å mase. 

Anonymkode: 46505...6e0

[AnonymBruker]

9 minutter siden, xHenrik skrev:

Dette er to dårlige løsninger.

Det beste er å trene. Da kan du spise deg mett hver dag; og du får økt energi og en sunn og velformet kropp.

Nja, det sies at den største vektnedgangen gjør man på kjøkkenet. Trening er aldri negativt, men man vil ikke klare å basere vektnedgangen på dette alene. Det er mye lettere å kutte 500kcal over en dag, enn å trene bort 500kcal.

Mye gjøres med hva man spiser. Så gjelder det å tenke over hvor mye man spiser (man trenger ikke spise seg stappmett hver gang), og så gjelder det å ikke spise før man faktisk er sulten.

Anonymkode: 20cce...44e

[Illuminatum]

12 minutter siden, xHenrik skrev:

Dette er to dårlige løsninger.

Det beste er å trene. Da kan du spise deg mett hver dag; og du får økt energi og en sunn og velformet kropp.

Du skal nå trene ekstremt mye for at dette skal kunne bety noe særlig

[AnonymBruker]

Tja. Jeg har klart å få til varig vektnedgang med livstilsendring, og jeg har aldri angret på de grepene jeg tok. Ingen tvil om at livet er enklere som slank. Men det har jo kostet. Jeg avstår aktivt fra kaker, søtsaker og snacks omtrent hver dag, og til tider er det beinhardt å ikke spise sånt når alle rundt deg gjør det. Når det gjelder sult og metthetsfølelse så har jeg vent meg til å spise mindre porsjoner, men jeg har alltid lyst på mer. Sånn er kroppen min programmert etter mange år med overvekt, men jeg har gjort det til en vane å overstyre signalene som sier "mer!". I tillegg er jeg ikke så redd for sultfølelse som jeg var før, fordi jeg vet at jeg ikke dør av å vente et par timer med å spise. Før var jeg livredd for "lavt blodsukker", eller for "å senke forbrenningen", men det er jo bare tull. Det gjorde bare at jeg spiste unødvendig mye og ofte. 

Dette høres sikkert ut som et stusselig liv, men jeg har fått mye bedre livskvalitet samlet sett. Og jeg skeier ut innimellom, hovedsaken er at det ikke skjer for ofte. 

Anonymkode: fda7a...7f0

[AnonymBruker]

Du kan ikke vende deg til mindre mat enn kroppen din trenger på noen annen måte enn å tåle sultfølelse. Men det er heller ikke meningen at man skal være på konstant slankekur. Kroppen forstår seg ikke slankekur. Den bare tror den sulter og reagerer deretter: med ekstrem sult, på for lite mat. Men etter at du er kommet ned til normal-vekt har du egentlig kroppen 100%  på din side om du lytter til den. Den er skapt for å holde en relativt stabil vekt i ett vekt-spenn der kroppen din fungerer optimalt og vil strebe etter det. Den sier fra når den trenger mat, og når den ikke trenger mer. Men vi overstyrer dessverre ofte disse signalene med hjernen i den ene eller den andre retningen: fordi vi har tilgang på mat hele tiden. Du må antagelig avlære deg noen uvaner og lære deg å lytte til kroppen din på ny. Det virker kanskje som du tror at slanke mennesker aldri spiser seg mett, fordi de spiser mindre enn deg: det er feil. Men forskjellen er kanskje at de aldri spiser seg så stappmett, men mett=tilfreds. Men ikke så mett at man nesten er litt småkvalm og må ligge å sofaen etter middag. Andre forskjeller kan være at de bare spiser seg ordentlig mett til et eller to måltider for dagen: ikke til hvert eneste måltid. Jeg tror du kommer MYE bedre ut av dette med å jobbe deg til et godt forhold til mat, enn via en risikabel slankeoperasjon som egentlig bare tar deg enda lenger vekk fra normalt kosthold enn der du er i dag. Men det er ikke noen snarveier dit. Det tar tid og det er krevende å lære av noe man har brukt et liv på å lære seg feil. Men det er fullt ut mulig.

 

Anonymkode: d14b9...af5

[xHenrik]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Nja, det sies at den største vektnedgangen gjør man på kjøkkenet. Trening er aldri negativt, men man vil ikke klare å basere vektnedgangen på dette alene. Det er mye lettere å kutte 500kcal over en dag, enn å trene bort 500kcal.

Mye gjøres med hva man spiser. Så gjelder det å tenke over hvor mye man spiser (man trenger ikke spise seg stappmett hver gang), og så gjelder det å ikke spise før man faktisk er sulten.

Anonymkode: 20cce...44e

 

9 minutter siden, Illuminatum said:

Du skal nå trene ekstremt mye for at dette skal kunne bety noe særlig

På kort sikt vil kaloriunderskudd gi rask vektnedgang. Problemet er bare at det er svært få som klarer å fortsette med dette.

De fleste i denne tråden vil trolig jojo-slanke seg hele livet:

 

 

Jeg mener ikke først og fremst antall kalorier som forbrennes under trening. Trening øker hvileforbrenningen, mens sulting senker hvileforbrenningen.

Hvis man sulter seg over noen måneder taper man muskelmasse, og når man da sprekker og øker kaloriinntaket vil kroppen lagre energi som fett lettere enn før man startet slankekuren. Da er man inne i en negativ spiral.

Jeg er selvsagt enig i at man må ha et sunt kosthold. Har TS det og i tillegg trener kan h*n spise seg mett hver dag.

[AnonymBruker]

Man trenger egentlig ikke spise mindre volum av mat for å ta av. Det man trenger er å kjemisk rense dietten sin fra tilsetningsstoffer (ut med toroposer, ferdigprodukter av alle slag, brus etc.), kutte ut raffinert sukker, kutte litt ned på fett, kjøtt, fisk, melkeprodukter og egg (mye kalorier), og å innføre store mengder frisk frukt og grønnsaker. Dess mere frukt og grønnsaker man klarer å få inn i dietten, dess bedre er det, for alle tilstander man måtte slite med, inklusive overvekt. Masse fruktsmoothies med bladgrønt på dagen, så mye frukt du klarer å putte i deg, sellerijuice, agurkjuice, allslags ferskspresset juice, vann med sitron i før frokost for å rense kroppen. Og så på ettermiddag og kveld store mengder grønnsaker; poteter, søtpoteter, gresskar, diverse kålsorter, squash, grønne bønner, paprika, auberginer, løk osv osv. MYE av alt det, og litt mindre av det andre. Da vil du gå ned i vekt uten å måtte spise mindre, for du vil alltid være mett. Hvorfor? Fordi volumet på frukt og grønnsaker er så enormt stort, særlig forhold til kjøtt og fisk og egg og melkprodukter, og også i forhold til ulike kornsorter og belgfrukter. Du vil rett og slett spise så mye vannholdig mat at du ikke vil bli sulten like lett. Men du må spise MERE, og du må spise OFTERE, hvis ikke blir du sulten og ryker på fire hamburgere haha  

Grunnen til at jeg sier kutt ut tilsetningsstoffer er at de kan lure en til å spise mere. Stoffet MSG er irriterende for magen og fungerer som en sult-forsterker, man spiser mere mat når dette stoffet finnes i. All fast food har det. Og det kamuflerer dårlige råvarer som mysteriekjøtt, mye rart fett etc. ikke noe vi vil ha. Rene råvarer, med overvekt på frukt og grønnsaker, da tar du av. Det kan ta litt tid, for det er ikke noen "slankekur". Det er en livsstilsendring som vil gjøre at kroppen har det bedre på sikt. 

Gå og google "blue zones" "blåsoner" og se hva de spiser der. Lykke til!  

 

Anonymkode: 88ac8...ff2

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må venne deg til å spise annen type mat. Har du laks eller kylling og wok grønnsaker til middag, ingen saus, så kan du spise nesten ubegrenset og du klarer ikke å bli tykk av det. Samme med knekkebrød og skinke til frokost og lunsj, du kan spise mye og bli mett på få kalorier. 

Anonymkode: 2b3b6...a6b

det der stemmer bare ikke. Dessuten har du ikke noe grunnlag for å anta at TS ikke gjør det du sier allerede.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det TS skriver om rett og slett å være vant til store porsjoner, samt å være vant til å spise seg mett eller stappmett, uten at det dermed er trøstespising eller binge eating. Jeg følger aller regler om kyllingwok og knekkebrød, ligger unna raske karobhydrater og snop, jeg drikker aldri noe med kalorier i, men jeg har likevel en BMI på langt over 30, og den forblir så høy så lenge jeg ikke går under 1800 kcal pr dag. Det er slik det er å være kvinne i 40-årene med stillesittende arbeid. Hvileforbrenningen er på snaut 1500, og da klarer man fint å bli tjukk på kyllingwok og knekkebrød.

Anonymkode: e1b82...36f

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Illuminatum skrev:

Du skal nå trene ekstremt mye for at dette skal kunne bety noe særlig

Må man virkelig det? Jeg veier litt over 50 kg og forbrenner lett 500 kcal på en treningsøkt. En person som er overvektig forbrenner 500 kcal enda mye lettere. Når man trener får man i tillegg ikke bare økt forbrenning akkurat når man trener, men den varer til og med ganske lenge etter en økt. Om man oppå det igjen får økt muskelmasse vil man ha en høyere hvileforbrenning hele tiden. 

Så det kommer egentlig bare an på hvor mye TS er villig å trene. Jeg tror dog hun fort kan merke at om man trener skikkelig mye så har man ikke tid eller føler for å spise mye etterpå. Om jeg bruker 6 timer av en dag på en fjelltur og på den turen forbrenner 3000 kcal, har jeg aldri i verden tid til å spise inn disse 3000 kaloriene på de resterende 6 timene jeg er våken den dagen. Og jeg og mange jeg kjenner har heller ikke lyst å spise mengder med mat etter en slik tur eller om man har jogget et par mil for eksempel. 

Anonymkode: fdc7a...39a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må man virkelig det? Jeg veier litt over 50 kg og forbrenner lett 500 kcal på en treningsøkt. En person som er overvektig forbrenner 500 kcal enda mye lettere. Når man trener får man i tillegg ikke bare økt forbrenning akkurat når man trener, men den varer til og med ganske lenge etter en økt. Om man oppå det igjen får økt muskelmasse vil man ha en høyere hvileforbrenning hele tiden. 

Så det kommer egentlig bare an på hvor mye TS er villig å trene. Jeg tror dog hun fort kan merke at om man trener skikkelig mye så har man ikke tid eller føler for å spise mye etterpå. Om jeg bruker 6 timer av en dag på en fjelltur og på den turen forbrenner 3000 kcal, har jeg aldri i verden tid til å spise inn disse 3000 kaloriene på de resterende 6 timene jeg er våken den dagen. Og jeg og mange jeg kjenner har heller ikke lyst å spise mengder med mat etter en slik tur eller om man har jogget et par mil for eksempel. 

Anonymkode: fdc7a...39a

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/nih-forsker---all-forskning-viser-at-det-er-naermest-umulig-a-trene-seg-slank/3423561232.html

Anonymkode: e1b82...36f

[AnonymBruker]

Ja, man kan det! Jeg har selv gjort det, men det tar tid, og du må gradvis kutte ned porsjonene, ikke gå brått ned og forvente at kroppen tilpasser seg. 

Begynn med å veie hva du spiser nå, skriv ned ALT i ei uke eller to, også ser du hvor store mengder du faktisk spiser. Si du spiser f.eks 250 g kjøtt, + 150 g pommes frites + brød/div annet tilbehør. Hvis du da første uka/to ukene begynner å kutte ned kjøttet med 20-30g pr måltid, samme med tilbehøret (utenom salat, der kan med fordel øke mengden, men minke på dressingen) så vil det ikke ta mer enn noen dager før kroppen har vennet seg til ny mengde. Hold deg til ny redusert mengde en uke eller to, før du reduserer med nye 20-30 gram. Og slik kan du gradvis redusere til du er nede i ca 100 gram kjøtt til middag (kroppen trenger faktisk ikke mer kjøtt) og spis så mye salat du vil

Anonymkode: a11bd...031

[AnonymBruker]

Jeg har tildels samme erfaring. Jeg lurer på om ikke du også er nødt til å definere "venne seg til". Du trenger å tåle å ikke være like stappmett, like ofte, som du er vant til. Det kan føles underlig, hver dag, selv etter mange år med et normalt matinntak. Det kan gjøre deg urolig, og få deg til å tenke at det er noe som ikke stemmer. Men samtidig, hvis du kjenner etter, vil du føle deg helt fin. Når kroppen din har fått det den skal ha av næring, men ikke mer, er den følelsen du har, den du skal ha. Når kroppen din får det den skal ha av næring, men ikke mer, over tid, fungerer den optimalt. Pass derfor på å få deg det du trenger hver dag. 

Du er nødt til å komme inn i en sinnstilstand og noen rutiner hvor du ikke føler at du hele tiden må bruke selvkontroll. Noe som fungerer for mange er å ha faste tider for måltider, og å spise samme slags mat og omtrent like store måltider fra dag til dag til hverdags, og ha et avbrekk i rutinene i helger/ferier, uten å gå helt bananas.

Dessuten kan det være hensiktsmessig å jobbe med stressmestring, spesielt mindfulness, eventuelt intuitiv spising. Selv om du aldri kommer til å bli en "100% intuitiv spiser", kan du lære nyttige teknikker.

Anonymkode: 682ae...82b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/nih-forsker---all-forskning-viser-at-det-er-naermest-umulig-a-trene-seg-slank/3423561232.html

Anonymkode: e1b82...36f

Det er i de tilfellene fordi de ikke greier å holde seg til en lavere mengde mat når de trener. Det er like mye kalorier inn og kalorier ut som bestemmer vektnedgang uansett om man ligger på sofaen og spiser 500 kcal mindre enn om man spiser like mye, men forbrenner 500 kcal mer. Man må selvsagt uansett telle kalorier ved vektnedgang. I tillegg har man som sagt den store fordelen når man trener ved å ha økt forbrenning også etter treningsøkten i tillegg til etterhvert økt hvileforbrenning. 

Det er nok lurt å gå ned i vekt med både kosthold og trening. Det finnes ingen grunn til å være i mot trening. Om trening var en pille ville alle tatt den. Tenk litt på det. 

Anonymkode: fdc7a...39a

[AnonymBruker]

Ja det kan man selvfølgelig venne seg til. akuratt som magesekken utvider seg om man over tid spiser mer, så krymper den også om man spiser mindre over tid

Anonymkode: e9e90...5a9

[AnonymBruker]

Du trenger ikke spise 1800 kalorier om du når en mer normalvekt, da kan du spise 2000-2500 hvis du trener litt i tillegg. Men for å gå NED så bør du ligge på minst 1000 kcal i uka mindre enn hva du spiser pr i dag. Vektnedgang har mest med mat å gjøre, litt med trening. Sørg for å ligge i kaloriunderskudd og etterhvert som vekten går ned kan du begynne å trene også 

Anonymkode: e9e90...5a9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er i de tilfellene fordi de ikke greier å holde seg til en lavere mengde mat når de trener. Det er like mye kalorier inn og kalorier ut som bestemmer vektnedgang uansett om man ligger på sofaen og spiser 500 kcal mindre enn om man spiser like mye, men forbrenner 500 kcal mer. Man må selvsagt uansett telle kalorier ved vektnedgang. I tillegg har man som sagt den store fordelen når man trener ved å ha økt forbrenning også etter treningsøkten i tillegg til etterhvert økt hvileforbrenning. 

Det er nok lurt å gå ned i vekt med både kosthold og trening. Det finnes ingen grunn til å være i mot trening. Om trening var en pille ville alle tatt den. Tenk litt på det. 

Anonymkode: fdc7a...39a

jeg er ikke imot trening. Jeg mener bare at vi må være kritiske til den inngrodde tankegangen om at trening = slanking, og at trening er alfa og omega for slankekuren.

Grete Roede har sagt i alle år at vi mister kiloene på kjøkkenet, og grammene på treningen, og det er mye sannhet i det utsagnet.

I den siste tiden har det stått mye om dette i pressen, i lett tilgjengelig form, men det er likevel en inngrodd tanke for de fleste av oss at trening er så viktig for slanking. Det som er et faktum er at det for mange er lettere å kutte 500 kalorier fra kosten enn å få det fra trening. For å tjene 500 kcal fra trening må man jogge i en time. Det er mulig, men det er ikke et veldig realistisk mål hver dag for så veldig mange.

Etterforbrenning høyere - ja, men det er jo et begrenset tall det og. Samme med den ekstra forbrenningen man får av å få muskler - ja, det stemmer, men det utgjør ikke mer enn en halv skive ost.

Så, ja, trening er bra for mange ting, men det er overvurdert som slankeform.

Anonymkode: e1b82...36f

[AnonymBruker]

Dette er vel ikke hva jeg kan si at er blitt en varig endring enda, men har i 2 mnd gjort periodisk faste. Jeg hopper rett og slett over måltider. Spiser to måltider om dagen. Kaffe og vann drikker jeg som normalt.

Det er veldig mange måter å gjøre det på, så litt forskning før man setter i gang kan være lurt. Intermittent fasting heter det på engelsk dersom du vil se vidoer på f.eks youtube.

Men, jeg er sjeldent sulten utenom dette spisevinduet jeg har. Sulthormonet grehlin stiger og gir sultfølelse mye etter klokka, så i starten opplever man sultfølelse. Det er da heldigvis ikke farlig å føle seg litt sulten   Dette vil endre seg på sikt.

Blodsukkeret mitt er også stabilt, så slipper de svingningene som ofte kommer med matinntak.

Nå har det blitt en vane for meg å ikke spise på kveldene. Kveldene har alltid vært verst for min del når det kommer til mat og inntak.

Har alltid vært svak for godteri, men synes ikke det smaker noe særlig lenger, så blir lite av det.

Og, det er mye lettere å ikke spise noe enn å smake på kun litt (etter min mening).

Starta med BMI på 35, så energi er det nok å ta av her. Har gått ned 6 kg på disse to månedene

Anonymkode: 6855f...bd0