Ønsker barn, men har lite familie

[Gjest urodela]

Hei! Vi ønsker oss barn etterhvert, om 2-3 år. Vært sammen lenge, og ønsker barn med hverandre. Men vi sliter litt med at vi har lite familie, og er redde for at dette skal føles ensomt og trist. Ønsker å høre fra folk som ikke har besteforeldre til barna sine. Har fått inntrykk av at de fleste mener at barn klarer seg helt fint uten besteforeldre, men hva med foreldrene? Redd for å føle oss utenfor (mange har jo veldig nært forhold til foreldrene sine, og de har barnet ofte og stiller opp), og at vi savner foreldre som kan ta med barna på ting etc... Evt. er det noen som har familie veldig tett på som skulle ønske de var mer alene? Ønsker synspunkter på temaet.

[AnonymBruker]

Vi flyttet til andre kanten av landet for å studere for mange år siden, likte oss godt og bestemte oss for å bli boende. Har derfor ingen familie i nærheten, ses et par ganger i året (jul og sommer). Pga dette har vi faktisk fått 4 barn, tenker som så at når de ikke har besteforeldre i nærheten osv har de ihvertfall selskap i hverandre. Klart det kan være hektisk for oss voksne, men det er jo vårt eget valg, og sånn sett har det gått veldig fint  Synes det virket mer stusselig for barna for nr 1 og 2.

Anonymkode: fe8c7...6ae

[AnonymBruker]

Vi er nok i den situasjonen, to av fire besteforeldre er døde, de to gjenlevende er for gamle og svekkete til å kunne bidra. Det går helt fint. Det er vanskelig å få barnevakt (dvs. det skjer i praksis ikke), men når man ikke er innstilt på noe annet, går det fint.

Hvis dere har muligheten, kan dere jo eventuelt alliere dere med noen dere kjenner i tilsvarende situasjon, og omgås en del slik at dere kan bytte på å være barnevakt for hverandre.

Husk også på at dere kan inkludere fjernere slektninger som kusiner og fettere osv. i begrepet familie for barnet.

Anonymkode: 26605...8fe

[AnonymBruker]

I dag kommer familier i alle mulige slags varianter. Noen mangler av noen slag er det vel hos de fleste. Og hvem synes ikke livet kan være ensomt og trist, eller har følt seg utenfor til tider.

Tror ikke du har så mye å frykte annet enn frykten selv. 

Dere gjør det beste med det dere har. Det viktigste for barna er dere to. 

Anonymkode: 00736...992

[Potatopotato]

On 2/25/2019 at 1:16 PM, k75g said:

Hei! Vi ønsker oss barn etterhvert, om 2-3 år. Vært sammen lenge, og ønsker barn med hverandre. Men vi sliter litt med at vi har lite familie, og er redde for at dette skal føles ensomt og trist. Ønsker å høre fra folk som ikke har besteforeldre til barna sine. Har fått inntrykk av at de fleste mener at barn klarer seg helt fint uten besteforeldre, men hva med foreldrene? Redd for å føle oss utenfor (mange har jo veldig nært forhold til foreldrene sine, og de har barnet ofte og stiller opp), og at vi savner foreldre som kan ta med barna på ting etc... Evt. er det noen som har familie veldig tett på som skulle ønske de var mer alene? Ønsker synspunkter på temaet.

 

H

Endret 11. april 2023 av Potatopotato

[AnonymBruker]

2 timer siden, k75g skrev:

Hei! Vi ønsker oss barn etterhvert, om 2-3 år. Vært sammen lenge, og ønsker barn med hverandre. Men vi sliter litt med at vi har lite familie, og er redde for at dette skal føles ensomt og trist. Ønsker å høre fra folk som ikke har besteforeldre til barna sine. Har fått inntrykk av at de fleste mener at barn klarer seg helt fint uten besteforeldre, men hva med foreldrene? Redd for å føle oss utenfor (mange har jo veldig nært forhold til foreldrene sine, og de har barnet ofte og stiller opp), og at vi savner foreldre som kan ta med barna på ting etc... Evt. er det noen som har familie veldig tett på som skulle ønske de var mer alene? Ønsker synspunkter på temaet.

Vi har nesten ingen familie rundt oss. Har et sett besteforeldre, men de passer ikke barna. Møter de ca 1 gang i mnd. Synes ikke det er ensom og trist? Når man får barn så ønsker man jo faktisk å være sammen med barna Elsker tiden vi har sammen, vi i kjernefamilien! Joda, det hadde vært fint med barnepass i blant, eller at ungene hadde besteforeldre de kunne dratt til som sitt "fristed", besteforeldre som tok de med på kino eller i parken. Men de har ikke det og sånn er det bare. Får ikke gjort noe med det. 

Anonymkode: c35b9...77b

[Gjest BearMama]

Jeg har ingen familie og mannens familie ser vi ekstremt sjeldent da de bor et stykke unna. Vi var innstilt på at det ble oss 3 og har den i dag ikke hatt barnevakt en eneste gang, men det er vårt eget valg. Vi kan alltids bruke et barnevakt firma om behovet oppstår. Utover det så merker ikke ungen vår noe til det. Hverdagene flyr og i helgene gjør vi alltid morsomme aktivteter. Spesielt om sommeren. Da er vi ute fra morgen til kveld.

Hadde det vært kjekt med «den amerikanske drømmen» om en sammensveiset storfamilie? Joda, men nå er ikke realiteten sånn. Og selv med større familier er det ingen garantier for verken lykkelige familiesammenkomster, besteforeldre som stiller opp eller sterke bånd mellom søskenet imellom som stiller opp som barnevakter.

Nok av «falske lykkelige» familier der alle møtes til spesielle sammenkomster, men som knapt enser hverandre resten av året.

Det viktigste for barnet er mamma og pappa. 

Endret 25. februar 2019 av BearMama

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp uten besteforeldre. Tenkte aldri over det engang. De var døde / bodde langt unna. Sånn var det bare.

Anonymkode: d7049...ab7

[AnonymBruker]

Jeg har null familie dvs. null kontakt med familien min men jeg har derimot utrolig mange venner og har klart å skaffe fostertanter og besteforeldre til barnet mitt. Alt er mulig så lenge du går inn for det. Er absolutt ikke ensomt å ha barn uten å ha familie rundt seg  

Anonymkode: 3415a...f44

[AnonymBruker]

Barnet her har besteforeldre som lever, men de fleste av dem er på den andre siden av landet. De som bor nærmest er dessverre ikke så interessert i å bruke tid med det. Det har vært litt sårt ved ulike tilstelninger i løpet av barnehageperioden, der kan man ofte ta med besteforeldre som har tid på påskefrokost og lignende som blir arrangert. Forutsatt god helse og interesse kan jo besteforeldre som bor i nærheten være barnevakt når man har foreldremøter, slik at begge foreldrene kan stille samtidig. Det er alltid en fordel. Jeg er ganske sikker på at alle barnehager og skoler noterer ned hvem som deltar og ikke deltar på alt slikt, og hvor ofte. Men det er også en fordel for egen del, for å få lik informasjon samtidig, samt for det sosiale blant de andre foreldrene når det gjelder felles foreldremøter. Det har også vært litt sårt at barnet vårt aldri har kunnet blitt hentet av besteforeldre i barnehagen. Det handler ikke om at vi ikke har klart det, for det har vi, men det er sårt å se at det skjer med andre. Jeg har ikke merket så mye til denne sårheten i skolealder. Nå begynner barnet å bli så stort at det snart kan ta fly selv til den andre kanten av landet, så sant det har et slikt "jeg reiser alene"-skilt med seg, og personale som følger med.

Anonymkode: c8054...92f

[AnonymBruker]

Vi fikk barn "alene". Hadde ikke besteforeldre rundt. Alle lever, men et par på andre siden av kloden, og et par omtrent så langt vekk det er mulig i Norge. 

Barna hadde svært liten kontakt med dem, en liten sommerferie nå og da. En telefonsamtale i måneden kanskje. Ingen barnevakt. 

Jeg følte meg ensom til tider, men det gikk jo helt fint! 

Det går fint an å få barn uten å ha en hel gjeng ved siden av. Dog vil jeg anbefale deg å knytte nettverk med venner og foreldre i barnehage/barselgruppe osv. Man klarer seg uten, men det er godt å ha noen der. 

Anonymkode: 6cd9a...01f

[AnonymBruker]

For egen del ville vi flytte nærmere familie som stilte opp før vi fikk barn. Eller bygd et nettverk av venner som kunne stilt opp. 

Barn betyr mye. Men for egen del må jeg også beholde meg selv, og oss. Jeg er ikke villig til å ofre karriere og overtid, jobbarrangementer og sammenkomster. Datenights med mannen betyr for mye, og en ego-weekendtur nå og da. At vi ikke alltid må koordinere og avtale, dele alt av barnepass mellom oss, og utelukkende fungere som Familen.AS. 

Alt går. Men det blir jo en avveiing mot hva man ellers ønsker i livet. 

Anonymkode: bf0dc...0b8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For egen del ville vi flytte nærmere familie som stilte opp før vi fikk barn. Eller bygd et nettverk av venner som kunne stilt opp. 

Barn betyr mye. Men for egen del må jeg også beholde meg selv, og oss. Jeg er ikke villig til å ofre karriere og overtid, jobbarrangementer og sammenkomster. Datenights med mannen betyr for mye, og en ego-weekendtur nå og da. At vi ikke alltid må koordinere og avtale, dele alt av barnepass mellom oss, og utelukkende fungere som Familen.AS. 

Alt går. Men det blir jo en avveiing mot hva man ellers ønsker i livet. 

Anonymkode: bf0dc...0b8

Er du fellesdatteren fra en annen tråd her inne? 😛

Anonymkode: d7049...ab7