Dette med å ha bekjentskaper.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det slik at jeg alltid blit nedprioritert uansett hvem eller hvor mange jeg kjenner? Ikke at jeg skal være bedre enn alle andre og prøver å smiske meg inn på folk. 

Men når jeg virkelig liker noen så blir jeg nedprioritert også der. 

Jeg ble mobbet på hjemstedet, flyttet når jeg begynte på vgs. Men ble mobbet der og da det er var mange av de samme. 

Jaja, skjedd har skjedd. De folka betyr ingenting likevel. Men jeg ser på de at trynefaktor er noe som hjelper folk. Altså, de som kjente den "rette" kom seg lettere frem. Men så flytter jeg og jeg blir kjent med nye. Og jeg er fremdeles den som er "utenfor"  .  Hvordan får man egentlig slutt på dette? Noen er jo så flinke til å bli kjent med folk  noen er kjent med en gang mens jeg bruker ååååår og daaag på å bli en bekjent .   Og dette er så flaut at jeg ikke engang tør vise meg til han jeg liker...

Anonymkode: c3c25...3ec

[AnonymBruker]

vet ikke hvordan du prøver, men du er nok preget av å ha vært mobbet. er dette som bryter deg ned mentalt, du har nok ikke så god selvtillit pga dette. slutt å gå inn for å være offer. se mulighetene dine, prøv å utvikle deg selv.

Anonymkode: 09e6d...a83

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

vet ikke hvordan du prøver, men du er nok preget av å ha vært mobbet. er dette som bryter deg ned mentalt, du har nok ikke så god selvtillit pga dette. slutt å gå inn for å være offer. se mulighetene dine, prøv å utvikle deg selv.

Anonymkode: 09e6d...a83

Har mange ganger trodd jeg hadde gått videre. Men jeg blir så irrtert på meg selv for at jeg har tatt det til meg. Har lyst til å være psykopat som ikke tar til meg noe i stedet. Men nei, er sånn snilt menneske som tar kritikk til seg.

 Men jegnfår liksom ikke lov å ta mulighetene

Anonymkode: c3c25...3ec