Søke høyere utdanning for moro skyld?

[AnonymBruker]

Har eeeegentlig lyst til å jobbe som veterinær. Men jeg er ufør pga autisme. Dessverre. Jeg har gode karakterer og har lyst til å søke om høyere utdanning innen dette for å SE om jeg faktisk ville ha kommet inn. 

Dette er ikke bindende på noen måte? 

Nav får ikke beskjed om dette og det går utover uføretrygden? Ville jo selvfølgelig hørt med dem om jeg skulle studere 

Anonymkode: 0225f...b27

[AnonymBruker]

Nei, men du tar jo opp en plass frem til studiestart som noen andre kunne fått på et tidligere tidspunkt. Mange må flytte for å studere vet du og derfor må de vite om de kommer inn og ikke bare stå på venteliste frem til studiestart. Om du ikke skal studere synes jeg ikke du skal søke heller. Du kan se på poenggrensene om du villet kommet inn med snittet ditt. Du  trenger ikke søke på et studie for å sjekke det.

Anonymkode: 25979...b97

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har eeeegentlig lyst til å jobbe som veterinær. Men jeg er ufør pga autisme. Dessverre. Jeg har gode karakterer og har lyst til å søke om høyere utdanning innen dette for å SE om jeg faktisk ville ha kommet inn. 

Dette er ikke bindende på noen måte? 

Nav får ikke beskjed om dette og det går utover uføretrygden? Ville jo selvfølgelig hørt med dem om jeg skulle studere 

Anonymkode: 0225f...b27

Det spiller ingen rolle om NAV får vite det eller ikke. Du står fritt til å studere når du mottar uføretrygd.

Anonymkode: 5deea...b83

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men du tar jo opp en plass frem til studiestart som noen andre kunne fått på et tidligere tidspunkt. Mange må flytte for å studere vet du og derfor må de vite om de kommer inn og ikke bare stå på venteliste frem til studiestart. Om du ikke skal studere synes jeg ikke du skal søke heller. Du kan se på poenggrensene om du villet kommet inn med snittet ditt. Du  trenger ikke søke på et studie for å sjekke det.

Anonymkode: 25979...b97

Sånn er livet. De får vite om de kommer inn eller ikke til slutt uansett. Argumentene dine er det ingen som bryr seg om, for å si det rett ut. Dessuten endrer poenggrensene seg hvert år. Så om jeg hadde vært TS, så hadde jeg definitivt søkt og "okkupert" en plass for å sjekke om jeg kom inn eller ikke. For så å ta avgjørelsen når det hadde passet meg om jeg kom inn.

Anonymkode: 5deea...b83

[AnonymBruker]

Vurderer du seriøst å bli veterinær dersom du får sjansen å kommer inn? Eller vil du bare se om du hadde kommet inn? 

Begge deler er jo greit nok, men jeg ser ikke helt vitsen med å prøve dersom du uansett ikke kan/vil begynne på utdannelsen? Blir ikke det litt å mate en umulig drøm? Jeg kan feks ikke ha hund på grunn av alvorlig allergi, men hund har alltid vært min største drøm. Jeg vet at jeg bare plager meg selv hvis jeg ser på annonser med hunder til salgs, besøker hjemmesidene til oppdrettere, lærer om ulike raser osv. Det er best for meg å fokusere på andre ting, i stedet for på sorgen over det jeg ikke kan få. Blir det ikke litt det samme for deg? 

 

Anonymkode: afbae...93b

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men du tar jo opp en plass frem til studiestart som noen andre kunne fått på et tidligere tidspunkt. Mange må flytte for å studere vet du og derfor må de vite om de kommer inn og ikke bare stå på venteliste frem til studiestart. Om du ikke skal studere synes jeg ikke du skal søke heller. Du kan se på poenggrensene om du villet kommet inn med snittet ditt. Du  trenger ikke søke på et studie for å sjekke det.

Anonymkode: 25979...b97

Studiene overbooker basert på tidligere statistikker. De tar altså høyde for personer som søker, men som ikke har tenkt til å starte. Derfor er det langt færre som kommer inn på venteliste nå enn tidligere. I tillegg må man enten takke nei eller ja til plassen, så det er klart at de oppdaterer listen lenge før skolestart. Det er ikke mange som kommer inn etter skolestart. 

Etter min erfaring er de som kommer inn på venteliste så takknemlige for det at de ikke akkurat ergrer seg over de som har takket nei eller ikke møtt opp. Jeg har selv vært der, og det å hasteflytte og finne bolig raskt er stressende der og da, men det er midlertidig. Man kommer raskt på plass som alle andre studenter. Man har ikke rett på noen studieplass, og når man kommer inn etter skolestart er man virkelig i grenseland. 

Jeg har ikke noen problemer med at TS søker. Det er nå hennes drøm, så hva hun velger å gjøre hvis hun kommer inn får nå være hennes sak og noe hun bør rådføre seg med behandler og Nav. 

Anonymkode: 75791...237

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er livet. De får vite om de kommer inn eller ikke til slutt uansett. Argumentene dine er det ingen som bryr seg om, for å si det rett ut. Dessuten endrer poenggrensene seg hvert år. Så om jeg hadde vært TS, så hadde jeg definitivt søkt og "okkupert" en plass for å sjekke om jeg kom inn eller ikke. For så å ta avgjørelsen når det hadde passet meg om jeg kom inn.

Anonymkode: 5deea...b83

Om man ikke har tenkt å studere uansett kan man sjekke poenggrensen når den har oppdatert seg. Synd at du ikke bryr deg om andre enn deg selv, men jeg gjør det

Anonymkode: 25979...b97

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke legge opp et opplegg på fritiden din? Du kan finne ulike bachelorgrader, finne ut hvilke bøker du trenger lese og lese dem alle på egen hånd. Man må ikke gå på universitet for å lære. 

Anonymkode: 1a010...ed6

[AnonymBruker]

Gjorde noe sånt med en skole og kom inn. Jeg visste jeg ikke hadde sjangs i havet til å orke det og takket nei. Reaksjonen min ble slik: stolt over å komme inn (  en kreativ skole, med flerdelte opptaks-oppgaver) Mange mange tårer over situasjonen som gjorde jeg måtte si nei. En reaksjon som ikke var forventet... Nå ti år etter: husker mest gleden med ar jeg faktisk kom inn. 😊

tok meg friheten til å være så ego å søke

Anonymkode: 672d3...9c0

[Miewyn77]

Nå vet ikke jeg hvordan helsen din er TS. Men hvis drømmen er vetrinær. Hade du klart en 20 % stilling eller mer? Jeg hadde gjort det om det så bare var 20 %. Du har tydeligvis gjort det bra på skolen, kanskje du hadde blitt dritflink i ditt felt fordi du er autist? Hørte om et firma som bare ansatte folk med asberger, de var råflinke på it tror jeg det var, og hadde ordninger med bare en kontaktperson når de dro ut på oppdrag.

[SoWhat?]

Bare søk Ts!! Om andre får stå på venteliste litt gjør ingenting! Håper du faktisk vil studere! Det er noe av det bedre å bruke tid på. En trenger ikke å ha et annet foreløpig ønske om annet enn å tilegne seg mer kunnskap om noe en finner interessant. Du vet heller ikke om du får brukt for utdannelsen på ett eller annet felt en gang. Bare gå for det sier nå jeg. 

[AnonymBruker]

3 hours ago, Miewyn77 said:

Nå vet ikke jeg hvordan helsen din er TS. Men hvis drømmen er vetrinær. Hade du klart en 20 % stilling eller mer? Jeg hadde gjort det om det så bare var 20 %. Du har tydeligvis gjort det bra på skolen, kanskje du hadde blitt dritflink i ditt felt fordi du er autist? Hørte om et firma som bare ansatte folk med asberger, de var råflinke på it tror jeg det var, og hadde ordninger med bare en kontaktperson når de dro ut på oppdrag.

Vet ikke om veterinær er et yrke man kan jobbe så lite i. Noen yrker krever at man etterutdanner seg relativt ofte og krever at man øver og holder kunnskapen frisk. Det ville for eksempel vært vanskelig for TS å reise på 1 ukes kurs for å lære om nye teknikker og kunnskap, samt ha operasjoner eller bedøve og sy dyr. Denne type greier krever som regel at man ha regelmessig trening for å holde seg noelunde flink.

Ville heller ikke anbefalt at en autist tok veterinær med mindre hun hadde bedre utviklet empati med dyr enn snittet. Noen autister er veldig empatiske med dyr, mens andre ser påmog behandler dyr mer som maskiner eller objekter. Det gjelder for så vidt mange "normale" mennesker også, men de bruker ikke søke seg inn på veterinær heller. 

Om hun vil jobbe 20% med utdanningen hun tar, så er det nok andre jobber det hadde passet bedre. For eksempel noe innen data, muligens, for da kan man som regel oppdatere seg hjemme. 

Anonymkode: 1a010...ed6

[AnonymBruker]

Jeg er veterinær, og lurer litt på hvordan diagnosen din påvirker deg når det gjelder kontakt med andre mennesker (jeg vet at ikke alle med autisme opplever dette noe som et problem).  Det er to ting du bør tenke over før du gir deg ikast med dette studiet:

• Studiet er toretisk krevende, og er vanskelig å fullføre uten at man samarbeider med sine medstudenter (kollokviegrupper osv.). I løpet av studiet kommer man tett på mange av sine medstudenter, og man er avhengig av å kunne samarbeide tett med disse. De som avbryter studiet er ofte de som ikke klarer å fungere i slike grupper. For eksempel: Hvis det å sitte i timesvis hver dag over flere uker og dissekere døde dyr (du kan bruke 2-3 uker på én hund) tett sammen med de samme medstudentene, er dette kanskje ikke noe for deg. Det samme dersom du synes det er vanskelig å skulle overnatte under enkle forhold i et sauefjøs i lamminga, når du skal trene på fødselshjelp. Du må kunne takle at folk flirer av deg fordi du fikk ansiktet tilsølt av blod, bæsj, sæd eller oppkast.
• Dersom du skal arbeide med pasienter (ikke alle gjør det, mer om det senere) må du også kunne forholde deg til eierne. Eierne kan synes du er verdens mest fantastiske menneske, eller kalle deg det styggeste du har hørt fordi du ikke kan hjelpe dyret deres, eller fordi de ikke har råd til å betale det du må ta deg betalt.  Misfornøyde kunder kan henge deg ut i sosiale medier, oppsøke deg hjemme, legge bæsjeposer i postkassa di også videre.
• Dersom du ikke ønsker å jobbe med pasienter (f.eks. om du jobber i offentlig forvaltning, forskning, landbruks- eller dyrevelferdsorganisasjoner etc... - ca. 1/3 av norske veterinærer har slike yrker) kan du finne en jobb hvor du ikke nødvendigvis trenger ha så mye sosial kontakt med andre. Men du er likevel nødt til å fullføre et studium hvor dine sosiale antenner spiller en rolle. Du kan stryke på en klinisk eksamen dersom du ikke takler å snakke med dyreeieren. (På de kliniske eksamener på slutten av studiet er det ellers vanlig at yngre studenter sitter som publikum og ser hva du gjør, for å lære å håndtere eksamenssituasjonen de selv skal i om et år eller to.)

For all del, jeg angrer ikke på at jeg valgte yrket mitt. Men om man velger det bare fordi man liker å arbeide med dyr bør man tenke seg om litt til. Det er et yrke som krever at man er robust, har genuin interesse for kjemi, biologi og matematikk og gjerne bruker 12 timer hver arbeidsdag i 6 år på studiene.

Anonymkode: e308b...a88

[AnonymBruker]

På 25.2.2019 den 14.21, AnonymBruker skrev:

Det spiller ingen rolle om NAV får vite det eller ikke. Du står fritt til å studere når du mottar uføretrygd.

Anonymkode: 5deea...b83

Både og. Om det er et krevende studie, på linje med jobb, vil trygden kunne bli revurdert. Dette står også i lovteksten. Alle vesentlige endringer skal meldes fra om. 

Anonymkode: 96737...e0f