AnonymBruker Skrevet 24. februar 2019 #1 Skrevet 24. februar 2019 Jeg vurderer selvmord og har vurdert det ganske lenge nå. Men den eneste personen som stopper meg fra det er sønnen min. Mannen min behandler meg så dårlig. vi har flytet til hjembyen hans. jeg kjenner ingen her og jeg føler meg så alene. Når han er hjemme og sønnen vår har lagt seg så velger han å låse seg inn på gjeste rommet og forteller meg at han blir deprimert av å være sammen med meg. jeg er så avhengig av at han skal være med meg eller være grei mot meg for at jeg skal kunne føle meg bra, eller like den personen jeg er. Jeg har fortalt han hvordan jeg har det, men han velger å ikke kunne bry seg. jeg er så forvirra og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Anonymkode: 9ff78...903
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2019 #2 Skrevet 24. februar 2019 Er det virkelig ikke enklere å flytte hjem igjen med ungen enn å ta livet av seg selv? Anonymkode: 56be1...9b6 2
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2019 #3 Skrevet 24. februar 2019 Flytt fra mannen din, selvsagt. Tråden blir nok snart stengt. Anonymkode: d6886...075 3
mamma9 Skrevet 24. februar 2019 #4 Skrevet 24. februar 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Er det virkelig ikke enklere å flytte hjem igjen med ungen enn å ta livet av seg selv? Anonymkode: 56be1...9b6 Det er selvfølgelig det, men jeg har håp om at ting vil forandre seg en dag og at det blir bedre.
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2019 #5 Skrevet 24. februar 2019 Det blir IKKE bedre ned mannen. Flytt! Ikke ta livet ditt Anonymkode: bab27...ae9 4
Myrtel Cheshire Skrevet 24. februar 2019 #6 Skrevet 24. februar 2019 (endret) . Endret 24. februar 2019 av Myrtel Cheshire
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2019 #7 Skrevet 24. februar 2019 Nå veit jeg ikke hvor kjip mannen din er, men abusive menn pleier som regel bare å bli verre. Dra derfra i mens du kan, skaff deg et nytt hjem med sønnen din. Det er ikke deg det er noe galt med når noen behandler deg dårlig, og det er ikke ditt ansvar å forsøke å få ham til å oppføre seg bedre. Ved suicidtanker/planer anbefaler jeg deg å oppsøke legevakt/fastlege. De kan også hjelpe deg å kontakte krisesenter etc om det er nødvendig Anonymkode: b556c...c8e 1
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2019 #9 Skrevet 24. februar 2019 Da oppsøker du hjelp, fastlegen, akuttmottak i nærheten, ringer 113, ring foreldrene dine, noen du stoler på, du er tydelig deprimert Anonymkode: 0d7c1...a1f 2
-lykke- Skrevet 24. februar 2019 #10 Skrevet 24. februar 2019 Som de andre sier, oppsøk hjelp. NÅ. Er det et krisesenter der dere bor? Sier ikke du skal stikke av, men der kan du få rådgiving. Og det er godt mulig du blir utsatt for psykisk vold, men dette er ikke nødvendigvis så lett å se selv. På krisesenteret kan du få hjelp til å se om du lever i et voldelig forhold. Psykisk vold kan være vel så ødeleggende som fysisk vold. Og er det ikke det du blir utsatt for, så er det uansett på tide å forlate forholdet. Du har selvmordstanker pga hvordan mannen behandler deg. Forlat han, asap. Og du, jeg har selv vært utrolig langt nede. Men man kan faktisk ikke tillate seg selv å tenke tanken på selvmord engang når man har barn. Tenk deg hva de må leve med og håndtere resten av livet sitt. Så mye kan man faktisk ikke arre barna sine. Da får man tåle lidelsen selv, for det eneste det ville gjort hadde vært å overføre sorgen til barna. Kvinn deg opp. Du er bedre og sterkere enn det her. Ikke forvent at mannen skal skjerpe seg, redde deg eller endelig gjøre deg lykkelig. Du er ansvarlig for egen lykke, og det er tydelig at du ikke er lykkelig med han.
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2019 #11 Skrevet 24. februar 2019 Råder deg til å flytte tilbake. Det finnes mange løsninger men er ofte ikke lett å se det selv hvis man føler man sitter fast og er deprimert, så snakk med noen du stoler på eller evt kontakt fastlegen. Livet har så mye godt å by på bare du ser de rette veiene. Anonymkode: bdd00...c6e
Perelandra Skrevet 24. februar 2019 #12 Skrevet 24. februar 2019 Kjære Trådstarter! Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Perelandra, mod. 1
Anbefalte innlegg