Delvis ufør. Føler meg som en snylter

[AnonymBruker]

Jeg har vært syk i mange år. Både fysisk og psykisk. Jeg har vært på aap i 9 år og har kjempet for å komme tilbake i jobb. Nav foreslo 100% ufør for fire år siden, men jeg nektet. Etter å ha prøvd å jobbe, har jeg bare blitt sykere og sykere. Omsider fikk jeg en jobb jeg mestret og likte. Etter kort tid måtte jeg likevel innse at jeg ikke klarer mer enn 50%. Jeg prøvde å jobbe mer, men endte opp med å bli innlagt på sykehus. Kroppen min kollapset rett og slett. 

Nå jobber jeg 50% og jeg får det til. På jobb gir jeg alt, men det går på bekostning av fritiden. Jobben min er livet mitt. Jeg sliter med søvn og mange fysiske og psykiske tilstander jeg ikke orker å gå inn på. Jeg har nesten ikke venner, for jeg trenger fridagene mine på å samle energi til neste arbeidsdag. Likevel føler jeg at det er verdt det. Jeg har følt meg som en snylter i 9 år fordi jeg har fått fra felleskapet uten å gi noe tilbake. 

Nylig fikk jeg innvilget 50% ufør. Det er et nederlag å se svart på hvitt at jeg aldri vil klare mer enn 50%. Jobben går likevel på bekostning av alt. Det såreste er kanskje at ingen av kollegaene mine forstår hvorfor jeg bare jobber 50%. Jeg er jo så flink i jobben og mestrer den så bra... Jeg tviler konstant på meg selv og lurer på om det bare er jeg som er lat. Ubrukelig. Håpløs. De vet ikke at den tiden jeg ikke er på jobb tilbringes i sengen.

De få vennene jeg har, sier jeg skal være stolt av at jeg klarer å jobbe i en halv stilling, men jeg kjenner på en stor bitterhet og skam for at jeg ikke klarer mer. 

Jeg vil ingenting annet enn å være en bidragsyter til samfunnet, men kroppen nekter. 

Hvordan klare å legge bort skammen over å være 50% ufør? Jeg føler meg som en parasitt som snylter på samfunnet. Hver gang jeg har energi til å ta en kopp kaffe med en venn, slår den dårlige samvittigheten ned i meg. Jeg burde brukt tiden på å jobbe isteden. 

Jeg klarer ikke kose meg på gode dager uten å føle at jeg heller burde brukt energien på å betale skatt. Vil den dårlige samvittigheten noensinne forsvinne? Vil jeg for alltid bli sett på som en snylter? Vil jeg alltid føle det sånn?

Jeg har alltid hatt dårlig råd og kommer alltid til å ha det. Jeg er splittet mellom en bitterhet over dårlig råd og skam over at jeg snylter på andres sure betalte skattepenger. Heldigvis er jeg flink med penger og klarer meg etter forholdene greit. 

Vet ikke hva jeg vil med innlegget. Føler meg ubrukelig, og etter å ha lest diverse avisartikler og her inne, ser jeg at andre bekrefter min frykt. Jeg er en snylter. Jeg burde prøvd hardere, men jeg klarer ikke. Jeg er ikke god nok. 

Anonymkode: 22a67...0e7

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, er sykemeldt å har dårlig samvittighet for det. Ønsket jeg kunne gått på jobb. 

Anonymkode: 15987...9e6

[AnonymBruker]

Ingen andre som sitter med den følelsen? 

Anonymkode: 22a67...0e7

[AnonymBruker]

Ja og nei. 100 % ufør. Og har en underlegen følelse ja. Går med litt senket hode ja. Samtidig så takknemlig. Og så igjen vet jeg det er en rettighet som borger. Komplisert. Å være ett underskuddsforetagende... 

Jeg skjønner mange i landet har sterke følelser for våre felles økonomi. Jeg skjønner at mange som jobber sliter og forbanner vi som kan sove om morningen.

Men jeg skjønner også at det ikke er minnjobb personlig å gjøre alle til lags. Jeg må la de skarpeste og sinteste uttalelsene til de som misstror meg prelle av. Og likevel: føles ikke ikke bra å ikke kunne bære seg selv. 

Og vi er jo så mange på trygd. Blir helt svett selv. Hvordan skal dette gå ? Olje skal  vi nå pumpe opp mer av. Og olje forurenser og skal fø oss alle og meg og jeg skjemmes. Ettertiden vil dømme oss og med rette og jeg jeg tenker og tenker men bare er..

nå har jeg arvet og blir trollet halve trygda i skatt... og det føles bra.

 

Anonymkode: 598d9...990

[AnonymBruker]

Ikke trollet he he.. trukket. Jeg blir trukket i skatt 😉

Anonymkode: 598d9...990

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja og nei. 100 % ufør. Og har en underlegen følelse ja. Går med litt senket hode ja. Samtidig så takknemlig. Og så igjen vet jeg det er en rettighet som borger. Komplisert. Å være ett underskuddsforetagende... 

Jeg skjønner mange i landet har sterke følelser for våre felles økonomi. Jeg skjønner at mange som jobber sliter og forbanner vi som kan sove om morningen.

Men jeg skjønner også at det ikke er minnjobb personlig å gjøre alle til lags. Jeg må la de skarpeste og sinteste uttalelsene til de som misstror meg prelle av. Og likevel: føles ikke ikke bra å ikke kunne bære seg selv. 

Og vi er jo så mange på trygd. Blir helt svett selv. Hvordan skal dette gå ? Olje skal  vi nå pumpe opp mer av. Og olje forurenser og skal fø oss alle og meg og jeg skjemmes. Ettertiden vil dømme oss og med rette og jeg jeg tenker og tenker men bare er..

nå har jeg arvet og blir trollet halve trygda i skatt... og det føles bra.

 

Anonymkode: 598d9...990

Hvorfor blir du trukket i skatt pga at du har arvet?

Anonymkode: 8d834...4ff

[fjærestein]

Nå egentlig inne i feil tråd.. men når jeg først er her:

om du som trygdet selv vet du ikke snylter.. hev hodet. 🌹

Endret 25. februar 2019 av fjærestein
Kløning i natta 😳

[AnonymBruker]

Jeg er på 9. året med AAP, skjønner deg godt. I løpet av disse årene har jeg gått ett år på omskolering, fikk ikke fullført 2. året pga. at en ny diagnose plutselig dukket opp. Føler meg dritt, er livredd for å bli ufør. Men, sykdommen min kan ikke kureres eller medisineres så det er vel bare å innse at det går den veien for meg også.

Anonymkode: 1547a...5cc

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor blir du trukket i skatt pga at du har arvet?

Anonymkode: 8d834...4ff

Arvet mye. Formueskatt. 

Anonymkode: 598d9...990

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Arvet mye. Formueskatt. 

Anonymkode: 598d9...990

Hvor mye må en arve før halve trygden forsvinner i skatt?

Anonymkode: 8d834...4ff

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye må en arve før halve trygden forsvinner i skatt?

Anonymkode: 8d834...4ff

Mye.

Anonymkode: 598d9...990

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mye.

Anonymkode: 598d9...990

Ja, hvor mye? Jeg har rett og slett ikke peiling på denslags...

Anonymkode: 8d834...4ff

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal skifte fokus, ts. Du skal ikke skamme deg fordi du er 50% ufør, du skal være stolt over at du trosser anbefalingene, og har funnet deg en jobb du fungerer 50% i! Det er jaggu det motsatte av snylter, spør du meg. Hadde du vært en snylter, hadde du kastet deg på første mulighet på 100% ufør, å aldri sett deg tilbake. 

Når det er sagt, så forstår jeg følelsen din. Jeg er under aap nå, og jeg blir bare værre og værre. Jeg tviholder på 20% enda, å har hatt en hard kamp med legen om å få lov til å fortsette. Men så lenge jeg gjør jobben min, kan ingen si noe. Men ja, føler et nedelag ved å ha gått fra 120 prosent i arbeid (jeg hadde flere forskjellige stillinger), til nå 20%... men jeg velger å se det som at jeg prøver, og at jeg nå kan bruke tiden på å prøve å bli frisk, samt fonne en mer egnet jobb (altså den jeg var ansatt 100% i). 

Anonymkode: 358a1...5ad

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hvor mye? Jeg har rett og slett ikke peiling på denslags...

Anonymkode: 8d834...4ff

Gjorde noen omtrentlige utregninger:

Hvis man har en trygd på 25.000 brutto i mnd, må man ha nesten 18 millioner kroner i formue for å betale halvparten trygda i formueskatt.

18 millioner er det en gjennomsnittsperson har i bruttoinntekt i løpet av 40 år, eller mer enn en med ung ufør vil tjene i løpet av hele livet sitt. Så den du siterer har rett, det er mye.

Anonymkode: b68f3...68b

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gjorde noen omtrentlige utregninger:

Hvis man har en trygd på 25.000 brutto i mnd, må man ha nesten 18 millioner kroner i formue for å betale halvparten trygda i formueskatt.

18 millioner er det en gjennomsnittsperson har i bruttoinntekt i løpet av 40 år, eller mer enn en med ung ufør vil tjene i løpet av hele livet sitt. Så den du siterer har rett, det er mye.

Anonymkode: b68f3...68b

Da kan man si at den jeg spurte sitter godt i det.

Anonymkode: 8d834...4ff

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis bare denne følelsen som drar deg ned, det kan være noen følelser av sorg og fortvilelese over at du er syk som forsterker tankene dine. Tror det beste for deg hadde vært psykolog, for jeg tror disse følelsene er dypere og bdredere enn at du "bare" føler deg som en parasitt. Kanskje har du ikke egentlig akseptert at du er syk enda. Så lenge du ikke klarer akseptere situasjosjonen din, så vil du fortsette å lide psykisk dag etter dag. Og det er ike som om det vil gjøre deg friskere eller gjøre deg mindre "snylter", det eneste den selvpiningen gjør er å dra deg ned og får deg tiol å fungere dårligere

Anonymkode: ddfa1...432

[I Grosny]

På 24.2.2019 den 21.43, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært syk i mange år. Både fysisk og psykisk. Jeg har vært på aap i 9 år og har kjempet for å komme tilbake i jobb. Nav foreslo 100% ufør for fire år siden, men jeg nektet. Etter å ha prøvd å jobbe, har jeg bare blitt sykere og sykere. Omsider fikk jeg en jobb jeg mestret og likte. Etter kort tid måtte jeg likevel innse at jeg ikke klarer mer enn 50%. Jeg prøvde å jobbe mer, men endte opp med å bli innlagt på sykehus. Kroppen min kollapset rett og slett. 

Nå jobber jeg 50% og jeg får det til. På jobb gir jeg alt, men det går på bekostning av fritiden. Jobben min er livet mitt. Jeg sliter med søvn og mange fysiske og psykiske tilstander jeg ikke orker å gå inn på. Jeg har nesten ikke venner, for jeg trenger fridagene mine på å samle energi til neste arbeidsdag. Likevel føler jeg at det er verdt det. Jeg har følt meg som en snylter i 9 år fordi jeg har fått fra felleskapet uten å gi noe tilbake. 

Nylig fikk jeg innvilget 50% ufør. Det er et nederlag å se svart på hvitt at jeg aldri vil klare mer enn 50%. Jobben går likevel på bekostning av alt. Det såreste er kanskje at ingen av kollegaene mine forstår hvorfor jeg bare jobber 50%. Jeg er jo så flink i jobben og mestrer den så bra... Jeg tviler konstant på meg selv og lurer på om det bare er jeg som er lat. Ubrukelig. Håpløs. De vet ikke at den tiden jeg ikke er på jobb tilbringes i sengen.

De få vennene jeg har, sier jeg skal være stolt av at jeg klarer å jobbe i en halv stilling, men jeg kjenner på en stor bitterhet og skam for at jeg ikke klarer mer. 

Jeg vil ingenting annet enn å være en bidragsyter til samfunnet, men kroppen nekter. 

Hvordan klare å legge bort skammen over å være 50% ufør? Jeg føler meg som en parasitt som snylter på samfunnet. Hver gang jeg har energi til å ta en kopp kaffe med en venn, slår den dårlige samvittigheten ned i meg. Jeg burde brukt tiden på å jobbe isteden. 

Jeg klarer ikke kose meg på gode dager uten å føle at jeg heller burde brukt energien på å betale skatt. Vil den dårlige samvittigheten noensinne forsvinne? Vil jeg for alltid bli sett på som en snylter? Vil jeg alltid føle det sånn?

Jeg har alltid hatt dårlig råd og kommer alltid til å ha det. Jeg er splittet mellom en bitterhet over dårlig råd og skam over at jeg snylter på andres sure betalte skattepenger. Heldigvis er jeg flink med penger og klarer meg etter forholdene greit. 

Vet ikke hva jeg vil med innlegget. Føler meg ubrukelig, og etter å ha lest diverse avisartikler og her inne, ser jeg at andre bekrefter min frykt. Jeg er en snylter. Jeg burde prøvd hardere, men jeg klarer ikke. Jeg er ikke god nok. 

Anonymkode: 22a67...0e7

Du kan begynne med å være stolt over at du jobber 100% av din kapasitet. Du vet jo at du bare reduserer fremtidig arbeidsevne dersom du jobber for mye. Derfor er samfunnet og du best tjent med 50%.

50% med din innsats er sikkert mer enn 100% hos mange andre som har mye slappere innsats. 

Du gjør en sterk innsats. Vær stolt av det. Jeg er stolt av deg

Endret 26. februar 2019 av I Grosny