Press fra venner etter at jeg ble mor

[AnonymBruker]

Jeg er alene med sønnen min på rett over året.

Han var planlagt og ønsket, men desverre (av årsaker jeg ikke vil gå innpå her) ble jeg alene med han da han var rundt halvåret.

Jeg er 24 år, har bachelorgrad, jobb, rekkehus og bil. Alt på stell og god økonomi.

Jeg ser ikke på meg selv som en ung mor egentlig. Men jeg er den første i vennegjengen som fikk barn. Jeg tok utdanning rett etter videregående og jobbet litt over ett år før jeg gikk ut i permisjon. 

Så til poenget; mine venner på samme alder maser en del om at jeg må bli med ut på byen snart. At jeg må bli med på kino, restaurantbesøk ol på kveldstid. Jeg har vært ute på byen og tatt ett par glass vin en gang og da var barnet sammen med sin far.

Jeg var aldri en person som vare mye ute på fest før jeg fikk barn egentlig og det er heller ikke vennegjengen. Men det har jo blitt noen bursdager, vinkvelder og andre anledninger etter at jeg ble mor. Jeg får stadig høre at jeg må «løsrive meg» og bli mer med på det sosiale på kveldene. Jeg hadde med stor glede blitt med i ny og ned dersom det passet slik, men problemet er at jeg ikke har noen til å være barnevakt, De gangene jeg har vært invitert noe sted har vært når jeg er alene med barnet. Mine foreldre ønsker ikke å være barnevakt (noe jeg syns er litt trist, men ikke noe å gjøre noe med) ellers så har vi ikke mere familie i nærheten. Det andre settet med besteforeldre bor i en annen by.

Jeg ønsker ikke å bruke «nabojeneter» ol (dvs tenåringer) til barnevakt. Ønsker at de som evt skulle passet noen ganger har egen erfaring med barn og gjerne kjenner meg/barnet fra før.

Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden. Men syns dette er vanskelig. Kunne jo tenke meg å blitt med ut en sjelden gang av og til, men det lar seg bare gjøre de gangene barnet er med far. Slik er situasjonen og det er jo ikke noe å gjøre med det. Vennene mine forstår tydeligvis ikke dette. Det virker som de tror at jeg «gjør meg vanskelig» når jeg sier at jeg ikke har noen til å passe barnet. Vennegjengen er på samme alder som meg, de er oppegående folk som jeg er veldig glad i men det er så mye de ikke forstår før de får barn selv. 

Noen som har lignede erfaringer kanskje? Søker egentlig ikke tips, siden jeg selv har akseptert og er tilfreds med situasjonen. Trengte bare å lufte hodet litt.

Anonymkode: ce606...607

[AnonymBruker]

Du må nok sifra hvordan du vil ha det, at du deltar når du har mulighet og lyst.

Ikke delta fordi andre vil du skal, dette bestemmer du. Vi mennesker har dessverre vanskelig for å sette oss inn i andre sin situasjon.

Anonymkode: c3773...1c8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er alene med sønnen min på rett over året.

Han var planlagt og ønsket, men desverre (av årsaker jeg ikke vil gå innpå her) ble jeg alene med han da han var rundt halvåret.

Jeg er 24 år, har bachelorgrad, jobb, rekkehus og bil. Alt på stell og god økonomi.

Jeg ser ikke på meg selv som en ung mor egentlig. Men jeg er den første i vennegjengen som fikk barn. Jeg tok utdanning rett etter videregående og jobbet litt over ett år før jeg gikk ut i permisjon. 

Så til poenget; mine venner på samme alder maser en del om at jeg må bli med ut på byen snart. At jeg må bli med på kino, restaurantbesøk ol på kveldstid. Jeg har vært ute på byen og tatt ett par glass vin en gang og da var barnet sammen med sin far.

Jeg var aldri en person som vare mye ute på fest før jeg fikk barn egentlig og det er heller ikke vennegjengen. Men det har jo blitt noen bursdager, vinkvelder og andre anledninger etter at jeg ble mor. Jeg får stadig høre at jeg må «løsrive meg» og bli mer med på det sosiale på kveldene. Jeg hadde med stor glede blitt med i ny og ned dersom det passet slik, men problemet er at jeg ikke har noen til å være barnevakt, De gangene jeg har vært invitert noe sted har vært når jeg er alene med barnet. Mine foreldre ønsker ikke å være barnevakt (noe jeg syns er litt trist, men ikke noe å gjøre noe med) ellers så har vi ikke mere familie i nærheten. Det andre settet med besteforeldre bor i en annen by.

Jeg ønsker ikke å bruke «nabojeneter» ol (dvs tenåringer) til barnevakt. Ønsker at de som evt skulle passet noen ganger har egen erfaring med barn og gjerne kjenner meg/barnet fra før.

Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden. Men syns dette er vanskelig. Kunne jo tenke meg å blitt med ut en sjelden gang av og til, men det lar seg bare gjøre de gangene barnet er med far. Slik er situasjonen og det er jo ikke noe å gjøre med det. Vennene mine forstår tydeligvis ikke dette. Det virker som de tror at jeg «gjør meg vanskelig» når jeg sier at jeg ikke har noen til å passe barnet. Vennegjengen er på samme alder som meg, de er oppegående folk som jeg er veldig glad i men det er så mye de ikke forstår før de får barn selv. 

Noen som har lignede erfaringer kanskje? Søker egentlig ikke tips, siden jeg selv har akseptert og er tilfreds med situasjonen. Trengte bare å lufte hodet litt.

Anonymkode: ce606...607

Ville tatt en prat med jentene, invitert de på besøk en kveld for kveldsmat f.eks. hvor det ikke er naturlig med festligheter siden du har sønnen din hjemme. Forklar hvordan det er, at det ikke bare er å sette han bort for at du skal ut å feste. At du dagen etterpå har et ansvar og må opp når mini vil og følge hans rytme og behov uansett dag i uken. Selv om søndag er hangover og sofadag for dem, er ikke det tilfellet for deg. 

 

Også ville jeg kanskje prøvd å engasjere meg i hobbyer for sønnen din hvor du naturlig kan møte andre foreldre og kanskje skape nye vennskap. Barneturn, barnesvømming eller andre ting som en liten unge kan drive med 😊🙏🏼 Du høres ut som en super mamma 🙏🏼

Anonymkode: cb58b...b4c

[AnonymBruker]

Kan du ikke invitere hjem til deg så slipper du barnavakt? Trenger jo ikke være fest og hæla i taket, men ost og vin, te og scones, spillkveld, kaffe en vanlig onsdag e.l. Så sier du rett ut at du ikke har barnevakt, og med mindre en av de dropper byturen og sitter barnevakt så du kan bli med, så er det ikke aktuelt slik situasjonen er akkurat nå. Ellers anbefaler jeg deg å forsøke å få et kontaktnett med andre som har barn, så kan dere gjerne avhjelpe hverandre innimellom. 

Anonymkode: 3a3cb...942

[MannSor]

Foreldrene dine vil ikke være barnevakt??? 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må nok sifra hvordan du vil ha det, at du deltar når du har mulighet og lyst.

Ikke delta fordi andre vil du skal, dette bestemmer du. Vi mennesker har dessverre vanskelig for å sette oss inn i andre sin situasjon.

Anonymkode: c3773...1c8

Takk for svar!

ts

Anonymkode: ce606...607

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ville tatt en prat med jentene, invitert de på besøk en kveld for kveldsmat f.eks. hvor det ikke er naturlig med festligheter siden du har sønnen din hjemme. Forklar hvordan det er, at det ikke bare er å sette han bort for at du skal ut å feste. At du dagen etterpå har et ansvar og må opp når mini vil og følge hans rytme og behov uansett dag i uken. Selv om søndag er hangover og sofadag for dem, er ikke det tilfellet for deg. 

 

Også ville jeg kanskje prøvd å engasjere meg i hobbyer for sønnen din hvor du naturlig kan møte andre foreldre og kanskje skape nye vennskap. Barneturn, barnesvømming eller andre ting som en liten unge kan drive med 😊🙏🏼 Du høres ut som en super mamma 🙏🏼

Anonymkode: cb58b...b4c

Tusen takk for mange gode refleksjoner! Jeg føler liksom at jeg har forsøkt å forklare, men det er nok lurt å samle gjengen for en ordentlig prat 🙂

Anonymkode: ce606...607

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke invitere hjem til deg så slipper du barnavakt? Trenger jo ikke være fest og hæla i taket, men ost og vin, te og scones, spillkveld, kaffe en vanlig onsdag e.l. Så sier du rett ut at du ikke har barnevakt, og med mindre en av de dropper byturen og sitter barnevakt så du kan bli med, så er det ikke aktuelt slik situasjonen er akkurat nå. Ellers anbefaler jeg deg å forsøke å få et kontaktnett med andre som har barn, så kan dere gjerne avhjelpe hverandre innimellom. 

Anonymkode: 3a3cb...942

Takk for svar! Skal gjøre det! 🙂

Anonymkode: ce606...607

[AnonymBruker]

55 minutter siden, MannSor skrev:

Foreldrene dine vil ikke være barnevakt??? 

Nei, desverre så ønsker de ikke det. Det er sårt og veldig trist. 

De har hjulpet med en gang jeg måtte til tannlegen og en gang ved personalmøte på jobb.

De har sakt at de ikke ønsker å være barnevakt på kveld/helg/overnatting. De er ferdig med småbarnstiden og vil realisere seg selv (reiser nesten hver helg). Utrolig synd og trist, men slik er det. Jeg har jo selv valgt å få barn og hadde ikke regnet med at de skulle stille opp annenhver helg liksom, men jeg kjenner at jeg syns det er trist mtp forholdet til barnet etterhvert. Men jeg må jo bare respektere det. 

Anonymkode: ce606...607

[AnonymBruker]

Dine venninner har bare ikke forståelse for hvordan det er å ha barn. De vil skjønne når de selv får barn. Jeg har hørt det samme fra mine venninner også, kan ikke du bare skaffe barnevakt - de skjønner rett og slett ikke at det ikke er bare bare skaffe barnevakt for et så lite barn, når barnet ikke har noe tilknyting til barnevakten, og ikke har særlig kommunikasjon og forståelse for at mamma skal være litt borte men kommer snart tilbake. Enda har jeg skaffet barn ti år senere enn deg.. Og jeg tror ikke det går an å forklare, og i det hele tatt, hvem ønsker å sette seg i teorier om barneoppdragelse (som tilknytingomsorg) når man ikke har planer om barn engang.

Men jeg tror ikke du har noe valg enn å sette ditt sosial liv på vent i et par år. Når ungen din er 4 derimot, kan du veldig godt la nabojenter passe på barnet - da synes kanskje også barnet selv at det er veldig stas, og barnet blir mye flinkere å kommunisere. Både på daglig for lek, eller på kveld når barnet sover stabilt til samme tid. Og frem til det, må du ta fester hjemme hos deg i en periode. Som foreslått, pizza og fil, eller møtes tidligere på dagen for lunsj. Og det går jo fint det også.  

Anonymkode: c358b...13a

[AnonymBruker]

Hvis dette er venninner du vil fortsette å ha kontakt med ville jeg begynt å tatt initiativ til å gjøre ting som du har mulighet til å bli med på med barnet - inviterer de med på å gå turer, på lunsj og kafé på dsgtid, besøk tidlig på kvelden, trene sammen, dra i svømmehall, på skøyter/aking, på stranden når været blir fint osv. Kanskje føler venninnene dine at det alltid er de som inviterer og du som sier nei, så prøv å snu litt på det så det er mer jevnt liksom? 

Hvis du føler du har vokst fra disse venninnene ville jeg nok prøvd å finne flere venninner som har barn Da møter man fort mye mer forståelse!

 

Anonymkode: 360bf...659

[Gjest BearMama]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er alene med sønnen min på rett over året.

Han var planlagt og ønsket, men desverre (av årsaker jeg ikke vil gå innpå her) ble jeg alene med han da han var rundt halvåret.

Jeg er 24 år, har bachelorgrad, jobb, rekkehus og bil. Alt på stell og god økonomi.

Jeg ser ikke på meg selv som en ung mor egentlig. Men jeg er den første i vennegjengen som fikk barn. Jeg tok utdanning rett etter videregående og jobbet litt over ett år før jeg gikk ut i permisjon. 

Så til poenget; mine venner på samme alder maser en del om at jeg må bli med ut på byen snart. At jeg må bli med på kino, restaurantbesøk ol på kveldstid. Jeg har vært ute på byen og tatt ett par glass vin en gang og da var barnet sammen med sin far.

Jeg var aldri en person som vare mye ute på fest før jeg fikk barn egentlig og det er heller ikke vennegjengen. Men det har jo blitt noen bursdager, vinkvelder og andre anledninger etter at jeg ble mor. Jeg får stadig høre at jeg må «løsrive meg» og bli mer med på det sosiale på kveldene. Jeg hadde med stor glede blitt med i ny og ned dersom det passet slik, men problemet er at jeg ikke har noen til å være barnevakt, De gangene jeg har vært invitert noe sted har vært når jeg er alene med barnet. Mine foreldre ønsker ikke å være barnevakt (noe jeg syns er litt trist, men ikke noe å gjøre noe med) ellers så har vi ikke mere familie i nærheten. Det andre settet med besteforeldre bor i en annen by.

Jeg ønsker ikke å bruke «nabojeneter» ol (dvs tenåringer) til barnevakt. Ønsker at de som evt skulle passet noen ganger har egen erfaring med barn og gjerne kjenner meg/barnet fra før.

Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden. Men syns dette er vanskelig. Kunne jo tenke meg å blitt med ut en sjelden gang av og til, men det lar seg bare gjøre de gangene barnet er med far. Slik er situasjonen og det er jo ikke noe å gjøre med det. Vennene mine forstår tydeligvis ikke dette. Det virker som de tror at jeg «gjør meg vanskelig» når jeg sier at jeg ikke har noen til å passe barnet. Vennegjengen er på samme alder som meg, de er oppegående folk som jeg er veldig glad i men det er så mye de ikke forstår før de får barn selv. 

Noen som har lignede erfaringer kanskje? Søker egentlig ikke tips, siden jeg selv har akseptert og er tilfreds med situasjonen. Trengte bare å lufte hodet litt.

Anonymkode: ce606...607

Du kan alltids leie en profesjonell barnevakt. 

https://www.dagmamma.no/?gclid=Cj0KCQiA-8PjBRCWARIsADc18TLI_omQnSVMkgI2pg5CKA36mtYV2-Xisi3kvCo2zeI6A59kk1eYzVcaAhGwEALw_wcB

[AnonymBruker]

13 minutter siden, BearMama skrev:

Du kan alltids leie en profesjonell barnevakt. 

https://www.dagmamma.no/?gclid=Cj0KCQiA-8PjBRCWARIsADc18TLI_omQnSVMkgI2pg5CKA36mtYV2-Xisi3kvCo2zeI6A59kk1eYzVcaAhGwEALw_wcB

Hva legger du i profesjonell? Er ikke det bare ett nettsted hvor alle kan registrere seg? 

Anonymkode: 8a607...494

[MollyJones]

"Jeg kan godt være med i kveld, men da må noen av dere nesten droppe byturen og passe på Bølla for meg. Men - hva med en søndagstur i morgen, i veeeeldig sakte tempe ned/opp/bort på lekeplassen. Jeg tar med kaffi på termosen". 

Det er nesten helt umulig å sette seg inn i hvordan det er å ha barn når man ikke ha barn. Det er lett å mene at det "bare er til å". Få deg noen venner med barn, hold kontakt så godt du kan med den gamle gjengen, også kommer de nok diltene med barn en etter en etterhvert og ser hvordan ting er

[AnonymBruker]

Jeg var i lignende situasjon. 

Noen nære venner ønsket jeg virkelig å beholde, men kunne ikke lenger treffe de på samme måte som før. Jeg forstod at det var opp til meg å finne løsninger.

Jeg inviterte hjem, på aftens etter barnet var lagt, eller lunsj i helgen. Forklarte at jeg skulle opp klokken seks neste dag og være klar i toppen.

Inviterte en til enkel hverdagsmiddag eller inviterte meg og barnet hjem til en av dem til takeawaymiddag rett etter barnehagen.

Hørte om noen ville være med å trene på de tidspunktene i helgen der det var barnepass på treningssenteret.

Og så spurte jeg styrer i barnehagen om det var noen av de ansatte /assistentene som kjente mitt barn og som det kunne være aktuelt å spørre om å sitte barnevakt. Det var det, og assistenten som bodde to busstopp unna ble en super barnevakt i flere år. Hun overnattet til og med en gang jeg var i 30årslag. Hun var jo en som barnet kjente godt fra barnehagen, og var vant til at var der når barnet våknet etter lur der.

Og da kunne jeg ta initiativ til kino eller cafebesøk de gangene jeg visste at jeg hadde barnevakt. Det var jo ikke sikkert jeg hadde barnevakt de dagene de andre inviterte.

Jeg fikk ikke vært med på det vennene mine ofte gjorde, men jeg viste at jeg tok initiativ til å treffe dem. På premissene til mitt barn og min situasjon.

Og så fikk jeg nye venner, i mer tilsvarende livssituasjon, hvor det var lettere å finne på ting sammen, _med_ barna.

Anonymkode: c4bf7...ef0

[AnonymBruker]

Jeg synes du er veldig heldig som har venninner som ønsker å ha deg med på ting, selv om du ofte må si nei pga livssituasjon. Mange opplever at venner "forsvinner" så fort de får barn.

Ta gjerne en prat med jentene, men jeg ville også fått frem at det er verdsatt å fortsatt føle seg inkludert, til tross for at dere har forskjellige livssituasjoner.

Anonymkode: acb9f...0c8

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva legger du i profesjonell? Er ikke det bare ett nettsted hvor alle kan registrere seg? 

Anonymkode: 8a607...494

Det finnes mange firmaer som har barnevakter som har lang erfaring, har pedagogisk erfaring og ofte studenter/vikarer som studerer/jobber i barnehager etc. Går man via firma så vet man at de har gjort bakgrunnsjekk, har en fast kundekrets og anbefalinger. Det er tryggere enn å søke på Finn.no eller på nærbutikken liksom.

Har en god venninne som har brukt firma og har en fast barnevakt som hun bruker via det. Hun er strålende fornøyd og barnevakten gjør det det siden av studier.

Endret 24. februar 2019 av BearMama