Hvilke tanker har du rundt døden? Frykter du den?

[AnonymBruker]

Nei, jeg er overhodet ikke redd for døden. Mange ganger så tenker jeg på den som en befrielse om man er svært syk ol. Jeg tror ikke det er noe etter døden. 

 

Anonymkode: fc6e8...e4e

[Testosteron]

Døden er bare fysisk. Kroppen dør, men ikke personen som bor i kroppen. 

[AnonymBruker]

Jeg har forferdelig dødsangst. Har hatt det siden jeg var 5-7 år gammel. Får helt panikk når jeg tenker på det. 

Anonymkode: 2f38f...caf

[AnonymBruker]

Jeg skulle på en måte ønske at jeg var religiøs eller noe, bare for å slippe være redd døden. Jeg tror ikke det er noe etter døden. Jeg tror vi simpelten bare slutter å puste, der akkurat den prosessen der du ikke lenger får nok luft: neppe er særlig behagelig. Jeg håper virkelig at man blir raskt bevistløs, ellers tror ikke jeg det er noe særlig mer behagelig enn å drukne. Egentlig skulle jeg ønske vi hadde aktiv dødshjelp, der man bare kunne få en litt for solid dose narkose hvis man ville dø på den måten. Bare for å slippe å kjempe for å overleve. Jeg tror ikke et sekund på å "sovne stille inn". Jeg tror vi bare kjemper for å overleve til vi ikke overlever lenger. Game over.

Anonymkode: ad198...3c2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle på en måte ønske at jeg var religiøs eller noe, bare for å slippe være redd døden. Jeg tror ikke det er noe etter døden. Jeg tror vi simpelten bare slutter å puste, der akkurat den prosessen der du ikke lenger får nok luft: neppe er særlig behagelig. Jeg håper virkelig at man blir raskt bevistløs, ellers tror ikke jeg det er noe særlig mer behagelig enn å drukne. Egentlig skulle jeg ønske vi hadde aktiv dødshjelp, der man bare kunne få en litt for solid dose narkose hvis man ville dø på den måten. Bare for å slippe å kjempe for å overleve. Jeg tror ikke et sekund på å "sovne stille inn". Jeg tror vi bare kjemper for å overleve til vi ikke overlever lenger. Game over.

Anonymkode: ad198...3c2

Tenker helt likt som deg! Skulle også ønske jeg var religiøs, fordi da hadde jeg ikke vært redd for å dø 😂

Anonymkode: 97da5...6fc

[AmandaVI]

Med alt jeg har vært igjennom i årenes løp av slit og sorg kan ikke døden være annet enn en velsignelse. Håper jeg ikke blir mer enn maks seksti år. (Ikke fordi jeg ikke vil leve, men fordi jeg kan unnvære å bli pleietrengende slik norsk eldreomsorg er per i dag.)

Endret 5. mars 2019 av AmandaVI

[Stoltskeiv]

Jeg fryktet ikke døden, men jeg frykter måten jeg dør på. Jeg er ikke redd for å dø av sykdom, men jeg frykter ulykker eller drap. Sånne ting som åpenbart er vondt. 

Jeg tror på liv etter døden. Så jeg frykter ikke det som skjer etter

[Rottenikken1]

Her gir jeg en link til en kortfilm på 2minutter og 54 sekunder som tar for seg døden og de dødes tilstand.

Klikk her for å se videosnutt om døden

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig litt redd for døden. Klarer ikke å forestille meg hvordan det er å være i den alderen der man kan dø når som helst. Tenker man på det før man sovner om kvelden, at i natt dør jeg kanskje?

Jeg synes ikke det snakkes nok om døden. Det er en stor ting, helt naturlig og alle gjør det, men vi vet fortsatt ikke om vi har noen bevissthet etterpå. Jeg håper jeg er en av de som har funnet fred når dagen nærmer seg så jeg slipper å oppleve frykt og angst.

Jeg tror på et liv etter døden, selv om jeg ikke vet hvordan man lever da. Jeg tror på himmelen, uten at jeg klarer å se for meg hvordan det er der, hva man gjør der osv eller hvordan det kan fungere i praksis.

Anonymkode: b0942...b8a

[Rottenikken1]

Husk på dette. Da Jesus var på jorden så vekket Jesus Lasarus opp fra døden. Lasarus sa ingenting om at han hadde vært et annet sted, for eksempel i himmelen, og Jesus sammenlignet døden med en søvn uten bevissthet som man kunne vekkes opp fra. Hvis Lasarus hadde fått en himmelsk belønning da han døde så ville selvfølgelig ikke Jesus ha vekket han til live igjen. 

"de levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingenting"

"for i dødsriket som du går til er det verken kunnskap eller visdom, verken arbeid eller plan."

[BMW 5-serie 535D]

Etter døden havner jeg i grava å blir til jord 

[Aragorn ll Elessar]

Jeg tenker det er en naturlig hendelse og ser ingen grunn til å frykte den.

[Anonymburker]

På 3.3.2019 den 15.40, Testosteron skrev:

Døden er bare fysisk. Kroppen dør, men ikke personen som bor i kroppen. 

Hvor blir den av, mon tro? Altså sjela? Det er noe som fascinerer meg mye. Hvor i kroppen ligger sjela, og forsvinner den "ut av kroppen" når vi dør?

[Gjest Kendall]

Nei, jeg er ikke redd for selve døden.  Jeg er mest redd for å miste båndene jeg har til familien min, jeg vil ikke at livet vårt skal bli brutt for alltid. 

[Katten.2.0]

Jeg har innsett at når jeg dør er det etter å ha tilbragt ganske lang tid i smerter, og dermed vil jeg bare ønske friheten og hvilen velkommen.

[Clefable]

Jeg blir litt stresset av å tenke på døden dersom jeg tenker på det for lenge. Jeg er mest redd for at det skal vise seg at det faktisk finnes liv etter døden; at vi ikke får hvile, men må leve for alltid i et slags paradis eller helvete. Tanken på å eksistere/være bevisst for alltid, gjør meg uvel. Så jeg håper virkelig alt bare tar slutt. 

[Myrsnipa]

Ja er redd døden. Jeg er glad i livet mitt.  Døden er uungåelig, så det gjør det litt skremmende å tenke på. At alt en dag skal ta slutt og min tid på denne jord er over og ut og etterhvert glemt.   Det er min følelse akkurat nå. SIkkert fordi man ennå er ung.  Lurer på hvordan jeg føler når jeg er gammel. Forhåpentligvis blir jeg gammel!

[AnonymBruker]

Jeg frykter ikke døden. Min største skrekk er evig liv. I døden er det ingen smerte, ingen sorg, ingen eksistens. Jeg er ikke klar for å dø, jeg har ting igjen å gjøre (oppdra barnet mitt for eksempel), jeg ønsker å oppleve å få barnebarn, se mer av verden, skape gode minner som kan bli min arv til de som står meg nær. Jeg håper jeg kan få bli gammel nok til å bli mett av dage, kunne dø med tanken på at jeg har hatt et rikt liv der jeg har oppnådd mine mål. 

Da bestemor døde i fjor, var hun mett av dage. Hun ønsket ikke å leve lenger, hun hadde gjort opp status og var klar for å dø. Hun var 97 år, hadde barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Hun hadde nådd sine mål, fullført sin livsvev. Døden var en befrielse for en sliten kropp. For oss som er igjen, ligger det en trøst i det. Savnet er stort, men sorgen er ikke endeløs. 

Anonymkode: 35346...525

[Rottenikken1]

Bibelens syn på døden er veldig beroligende. Den sier ganske enkelt "de døde vet slett ingenting" og i et annet vers heter det "for i dødsriket som man går til er det verken kunnskap eller visdom, verken areid eller plan."

Jesus sammenlignet døden med en søvn som man kunne vekkes opp ifra. Læren om helvetet er ikke basert på bibelen.