Hvordan snakke med barn om døden?

[AnonymBruker]

Min 4-åring har begynt å spørre mye om døden..(han ble 4år for 1måned siden)

Hvis jeg dør blir du lei deg da? Går jeg foran en bil så blir jeg død? Når skal du dø? Hvor er jeg når jeg er død? Osv..

Det har også blitt en del av leken, biler og bamser som dør.

Dette er jo et vanskelig tema..Jeg synes ihvertfall det..

Han har en venn som nettopp mistet sin pappa (selvmord) og de to snakker mye om det.

Noen som har erfaring med dette?

 

Anonymkode: 57edd...0ce

[FrøkenFru]

Vi gikk nylig gjennom dette temaet med våre barn, de er på ca samme alder, etter at 2 oldemødre døde kort tid etter hverandre. Vi forklarte at når man dør, så finnes man ikke mer, man kan ikke prate, spise, se eller føle. Forklarte også at man blir begravet og at kroppen blir til jord, som kan gi liv til ny blomster og trær. Det holdt for våre. Min filosofi er at det er best å forklare alt rett frem, ikke gå rundt grøten. 

[jabx]

Det er bare å være ærlig, men naturligvis tilpasse det barnets alder og utvikling.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, FrøkenFru skrev:

Vi gikk nylig gjennom dette temaet med våre barn, de er på ca samme alder, etter at 2 oldemødre døde kort tid etter hverandre. Vi forklarte at når man dør, så finnes man ikke mer, man kan ikke prate, spise, se eller føle. Forklarte også at man blir begravet og at kroppen blir til jord, som kan gi liv til ny blomster og trær. Det holdt for våre. Min filosofi er at det er best å forklare alt rett frem, ikke gå rundt grøten. 

Jeg har sagt noe av det samme. Han mistet 2 oldeforeldre når han var 2år og dem har vi  snakket mye om. Har bilder av de på veggen og han spør mye om dem. Det har gått helt fint.

Etter at vennen hans mistet pappa’n sin har han nok blitt litt redd for døden. Han vil jo ikke bli til jord,som han sier. Spør mye om han kan dø når han gjør sånn og sånn. Er nok også redd for at jeg skal bli borte. Han vet at pappa’n til vennen ikke ville leve lenger og har naturligvis mange spørsmål rundt det. (Vennen hans har sagt det) 

Dette er et veldig vanskelig og trist tema, jeg vet ikke helt hva jeg skal svare og om det jeg sier blir riktig og forståelig..

 

Anonymkode: 57edd...0ce

[AnonymBruker]

Husker læreren min snakte med oss om døden når vi var barn, hun fortalte at når vi dør kommer vi til himmelen og har mulighet til å sitte på en sky og se ned og passe på familien, vi kunne ikke ta på dem eller snakke med dem, men live der oppe var bra og en kunne aldri bli lei seg eller få vondt. 

Dette var i RLE så jeg vet ikke om det er den beste måten å fortelle det på.

Anonymkode: 4c0f8...7c7

[jabx]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husker læreren min snakte med oss om døden når vi var barn, hun fortalte at når vi dør kommer vi til himmelen og har mulighet til å sitte på en sky og se ned og passe på familien, vi kunne ikke ta på dem eller snakke med dem, men live der oppe var bra og en kunne aldri bli lei seg eller få vondt. 

Dette var i RLE så jeg vet ikke om det er den beste måten å fortelle det på.

Anonymkode: 4c0f8...7c7

Dette er å lyve til barnet.

[Gjest Kendall]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husker læreren min snakte med oss om døden når vi var barn, hun fortalte at når vi dør kommer vi til himmelen og har mulighet til å sitte på en sky og se ned og passe på familien, vi kunne ikke ta på dem eller snakke med dem, men live der oppe var bra og en kunne aldri bli lei seg eller få vondt. 

Dette var i RLE så jeg vet ikke om det er den beste måten å fortelle det på.

Anonymkode: 4c0f8...7c7

Jeg likte denne forklaringen veldig godt, kunne fint sagt det til en 4-åring 😊

[AnonymBruker]

Jeg har en på 4 som akkurat mistet oldemoren sin. Vi har snakket om at når man er dø så kan man ikke puste, snakke, spise eller le. At den vi kjente ikke er i kroppen lengre. At hun aldri kommer tilbake og det gjør at vi bli lei oss. 

Anonymkode: 01d28...ab0

[AnonymBruker]

Vær ærlig. Forklar på en enkel måte. Fortell gjerne at noen tror det finnes en himmel der det er fint, eller at man kan bli noe annet som feks en ny person eller et dyr hvis barnet virker veldig engstelig.

jeg tror de takler det bedre enn å høre at de blir til jord.. 

ikke si at man sover. Barn skjønner ikke nødvendigvis forskjell på evig søvn og vanlig søvn.

Barn er nysgjerrige. Og har mange spørsmål. Og døden i seg selv er jo ikke farlig eller skummel. Alle som lever skal en gang dø. Måten det inntreffer på kan være grusomt, overraskende, fredelig eller forventet.

Den som er død er død. Og har det feks ikke vondt lengre. dette har jeg fortalt mine små barn da de opplevde at et barn fra skolen ble påkjørt og drept i trafikken. Da var det blant annet mange spørsmål om det døde barnet hadde det vondt. Men begrepet savn kommer også inn i bildet. Det er like viktig å for barn å kunne få bearbeidet følelser og tanker rundt savn som rundt begrepet død. 

 

 

Anonymkode: 4a175...9ef

[Gjest BearMama]

En ting som går igjen. Ikke si at de døde sover.

Voksne mennesker har ofte lyst til å skåne barn for det som er vanskelig, og da kan lett bli uklar. Min anbefaling er å unngå begreper som «har sovnet inn». Dette kan fort forvirre barn, og gjøre det skummelt. «Er det farlig å sove?» kan de tenke da, og da kan det også være vanskelig å forstå hvorfor man ikke våkner, sier Djup, og legger til: Å være tydelig, men samtidig ta hensyn til og ivareta triste og vonde følelser, er sentralt.

 

https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/a-snakke-med-barn-om-doden-intervju-med-spesialist-i-klinisk-psykologi-atle-dyregrov/?page=1

https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/a-snakke-med-barn-om-doden-intervju-med-spesialist-i-klinisk-psykologi-atle-dyregrov/?page=1

https://familieklubben.no/familieliv/hvordan-snakke-med-barn-om-doeden/260

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vær ærlig. Forklar på en enkel måte. Fortell gjerne at noen tror det finnes en himmel der det er fint, eller at man kan bli noe annet som feks en ny person eller et dyr hvis barnet virker veldig engstelig.

jeg tror de takler det bedre enn å høre at de blir til jord.. 

ikke si at man sover. Barn skjønner ikke nødvendigvis forskjell på evig søvn og vanlig søvn.

Barn er nysgjerrige. Og har mange spørsmål. Og døden i seg selv er jo ikke farlig eller skummel. Alle som lever skal en gang dø. Måten det inntreffer på kan være grusomt, overraskende, fredelig eller forventet.

Den som er død er død. Og har det feks ikke vondt lengre. dette har jeg fortalt mine små barn da de opplevde at et barn fra skolen ble påkjørt og drept i trafikken. Da var det blant annet mange spørsmål om det døde barnet hadde det vondt. Men begrepet savn kommer også inn i bildet. Det er like viktig å for barn å kunne få bearbeidet følelser og tanker rundt savn som rundt begrepet død. 

 

 

Anonymkode: 4a175...9ef

Jeg gjorde den feilen da oldefaren hans døde, sa at han sover og er i himmelen sammen med stjernene. Han ble redd for å sove for han ville ikke dra til himmelen uten oss.. Da var han 2år.. Glemte det fort da,så jeg kunne forandre på det jeg hadde sagt og heller si at han var død og at det betyr at man ikke finnes her på jorden lenger,men at de er i himmelen og passer på oss. Om det er sant eller ei,er det en fin tanke selv jeg liker å tro på..

 

Anonymkode: 57edd...0ce

[Nuith]

Vi har fortalt 4-åringen at når man er død kan man aldri gjøre noe lenger, man kan aldri snakke med de som er døde igjen, og at de som dør blir begravd i bakken og spist opp av mark - med mindre det er gris/ku/elg som dør, for da blir de spist opp av mennesker isteden. Hun har iallefall taklet hele greia fint, sånn foruten litt mas om å få gå på kirkegården for å se hvor de døde folka ligger.

[AnonymBruker]

3 timer siden, jabx skrev:

Dette er å lyve til barnet.

Det er det ikke. Om et menneske tror det så øy er ikke mennesket. Så der tar du feil. 

Anonymkode: 1a99b...48b

[AnonymBruker]

3 timer siden, jabx skrev:

Dette er å lyve til barnet.

Er det å lyve å fortelle om tro? Vedkommende som skriver at hun har sagt til barna at de bare blir til jord og at de ikke kan føle eller noe kan også være en like stor løgner. 

Jeg synes det er bedre å være ærlig og si at ingen vet hva som skjer etter døden, som jo er sannheten, siden ingen av oss har dødd enda. Og så kan man fortelle barna om at noen tror at man blir en sjel når man dør og noen tror ikke det. 

Anonymkode: 24d98...d5a

[AnonymBruker]

Vi snakker med barna om døden når de spør. Vår erfaring er at barna ikke syns døden er skummel, men heller mystisk. De lurer til tider veldig på hva skjer, hvorfor, nåt osv. Døden er dessverre like naturlig som det å leve og noe vi alle må igjennom. De fleste av oss vil også oppleve at noen av våre nærmeste dør før eller siden.

Vi har sagt noe slikt som ar kroppen slutter å fungere når man dør, at den ofte ser lik ut, men at den ikke virker lengre. Barna vet også at noen tror det ene, andre det andre osv.

Eldste vår har opplevd å miste en av sine nærmeste voksne (ikke foreldre) da barnet var 4 år. Vi valgte å la barnet få se den døde, og snakket åpent om det og lot også barnet se at vi, spesielt jeg sørget. Barnet virker ikke å ha tatt skade av dette, men har  hatt langt mindre spørsmål enn sitt yngre søsken. Sannsynligvis fordi det har opplevd å miste noen.

Anonymkode: 1e742...bba

[AnonymBruker]

Du må finne ut hva du selv/dere foreldre tror skjer etter døden, og så forsøke å formidle det på en fin og enkel måte. Generelle råd for å snakke om døden er vanskelig å gi, for vi er jo faktisk ikke enige om hva som skjer etter døden. Det mest generelle her må være at det må tilpasses etter barnets modenhetsnivå, og ikke formidles skremmende.

Anonymkode: 32075...b2f

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min 4-åring har begynt å spørre mye om døden..(han ble 4år for 1måned siden)

Hvis jeg dør blir du lei deg da? Går jeg foran en bil så blir jeg død? Når skal du dø? Hvor er jeg når jeg er død? Osv..

Det har også blitt en del av leken, biler og bamser som dør.

Dette er jo et vanskelig tema..Jeg synes ihvertfall det..

Han har en venn som nettopp mistet sin pappa (selvmord) og de to snakker mye om det.

Noen som har erfaring med dette?

 

Anonymkode: 57edd...0ce

Barn spør ganske konkret, og vil ha klare enkle svarr på sine spørmål. Barnet ditt har blitt oppmerksom på at døden er der og at noe skjer når noen dør, derfor trenger barnet svar, enkle svar, på det barnet spør om. 

Ditt barn synes også å hjelpe sin venn med en pappa som er død, noe som synes å være bra for den som mistet pappaen, slik du fremstiller dette. 

Blir du lei deg? Ja, fordi du er glad i barnet så vil du ikke at barnet skal dø. 

Konkret, ingen vet når tid vi dør. 

Går jeg foran en bil blir jeg død? Lær barnet at bilene er sterkere enn barnet og den alle emnnesker, og at bilen derfor skader eller dreper dersom man går ut foran en bil i fart. 

Du trenger ikke lage lange avhandlinger i dine svar, men enkle og klare svar på det barnet spør om. Ditt barn har nok også fått et traume og har blitt gjort oppmerksom på døden på en ikke ok måte. 

Bruk for all del ikke ord som sove, elelr gått bort når du snakker om døden. Mange barn blir redde for å sove fordi de ikke forstår forskjellene mellom å dø og å sove fordi voksne har brukt ordene om hverandre elelr sagt sove om den dødes tilstand. Mennesker som går bort, klarer ikke så små barn forstå at ikke kan komme tilbake. Dermed kan også seprasjonsangst oppstå. Mamma går bort mens jeg er i bhg eller andre steder. Kommer mamma tilbake når hun har gått fra barnet? 

Husk også på at helsestasjonspsykologen kan hjelpe med enkle samtaler både for å hjelpe de voksne med å prate med barnet om døden, og å hjelpe med å forklare barnet om døden. 

Å gjøre hva mine pårørende gjorde, å tie om døden etter at en forelder var død på tragisk vis, er ikke noe jeg vil anbefale andre å gjøre. 

Anonymkode: 274f9...6c9

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn spør ganske konkret, og vil ha klare enkle svarr på sine spørmål. Barnet ditt har blitt oppmerksom på at døden er der og at noe skjer når noen dør, derfor trenger barnet svar, enkle svar, på det barnet spør om. 

Ditt barn synes også å hjelpe sin venn med en pappa som er død, noe som synes å være bra for den som mistet pappaen, slik du fremstiller dette. 

Blir du lei deg? Ja, fordi du er glad i barnet så vil du ikke at barnet skal dø. 

Konkret, ingen vet når tid vi dør. 

Går jeg foran en bil blir jeg død? Lær barnet at bilene er sterkere enn barnet og den alle emnnesker, og at bilen derfor skader eller dreper dersom man går ut foran en bil i fart. 

Du trenger ikke lage lange avhandlinger i dine svar, men enkle og klare svar på det barnet spør om. Ditt barn har nok også fått et traume og har blitt gjort oppmerksom på døden på en ikke ok måte. 

Bruk for all del ikke ord som sove, elelr gått bort når du snakker om døden. Mange barn blir redde for å sove fordi de ikke forstår forskjellene mellom å dø og å sove fordi voksne har brukt ordene om hverandre elelr sagt sove om den dødes tilstand. Mennesker som går bort, klarer ikke så små barn forstå at ikke kan komme tilbake. Dermed kan også seprasjonsangst oppstå. Mamma går bort mens jeg er i bhg eller andre steder. Kommer mamma tilbake når hun har gått fra barnet? 

Husk også på at helsestasjonspsykologen kan hjelpe med enkle samtaler både for å hjelpe de voksne med å prate med barnet om døden, og å hjelpe med å forklare barnet om døden. 

Å gjøre hva mine pårørende gjorde, å tie om døden etter at en forelder var død på tragisk vis, er ikke noe jeg vil anbefale andre å gjøre. 

Anonymkode: 274f9...6c9

Du har så rett.. Takk!

Anonymkode: 57edd...0ce