Gjest Anonymous Skrevet 12. april 2005 #1 Skrevet 12. april 2005 Jeg er 22 år, og plages veldig med vonde minner fra oppveksten. Uten å gå i detaljer, så har det vært veldig mye jævlig der. Jeg går i terapi og får hjelp, og fungerer greit i hverdagen, men jeg sliter med å legge ting bak meg og se fremover. Jeg er vel også litt engstelig for fremtiden, jeg føler at jeg ikke har noe å glede meg til og at jeg kommer til å ende opp som ensom. Jeg har gode venner, men ingen kjæreste, og ikke gode familieforhold, så sjansen er absolutt til stede. Hvordan takler jeg vonde minner og flashbacks som dukker opp, og hvordan lærer jeg å se fremover?
Gjest skindeep Skrevet 12. april 2005 #2 Skrevet 12. april 2005 Det er et vanskelig spørsmål du kommer med. Kan kanskje ikke gi deg det svaret du er ute etter, men kan gi deg et lite råd? Det er ikke like lett å gå fremover når noe vondt har skjedd, men man må bare gjøre det. For tiden går og man kan ikke sitte og dvele ved det som har skjedd, for all tid. Det er så mange triste skjebner hos mange mennesker, og du skal vite at hva som har hendt deg, har hendt en annen også. Du er ikke alene! Du skriver at du går i terapi, så det betyr at du vil komme ut av de tankene du sitter med og fortsette videre i livet ditt. Flott at du har åpnet deg for en og lar noen hjelpe deg! Jeg tror at de aller fleste av oss har et (unnskyld viss noen blir støtt av dette utsagnet) kors å bære på. Mitt kors har vært tungt å bære på i alle disse år, men det har også blitt lettere med årene. Men det kommer aldri til å forsvinne helt. Jeg tror at meningen med å kunne leve dette livet er at alle får sitt kors på å bære på, men at vi skal kunne mestre å bære det. Finne den styrke vi trenger for å kunne ha dette korset på ryggen! Vonde minner kommer man alltid til å ha, men de blekner etter som tiden går, man må bare kunne greie å gå over den terskelen og godta ting som de har blitt, rette seg opp i ryggen og møte verden og hva den har å by på. Du skal få en varm klem av meg, og jeg ønsker deg all lykke til videre!! Jeg er ikke kristen, men det er et lite "vers" som jeg synest er veldig fint. "Ikke før veven har stilnet og skyttelen sluttet å gå, vil Gud trekke teppet tilside og la oss riktig forstå. At selv de mørke tråder såvel som de lyse bånd, var helt nødvendig for mønsteret i Mesterens mektige hånd"!
Gjest Anonymous Skrevet 12. april 2005 #3 Skrevet 12. april 2005 Jeg er 22 år' date=' og plages veldig med vonde minner fra oppveksten. Uten å gå i detaljer, så har det vært veldig mye jævlig der. Jeg går i terapi og får hjelp, og fungerer greit i hverdagen, men jeg sliter med å legge ting bak meg og se fremover. Jeg er vel også litt engstelig for fremtiden, jeg føler at jeg ikke har noe å glede meg til og at jeg kommer til å ende opp som ensom. Jeg har gode venner, men ingen kjæreste, og ikke gode familieforhold, så sjansen er absolutt til stede. Hvordan takler jeg vonde minner og flashbacks som dukker opp, og hvordan lærer jeg å se fremover?[/quote'] Hei gjest Jeg tror du er flink akkurat nå jeg. Være åpen om det her, gjerne anonymt som du er nå - og videre gå i terapi, prate med psykolog osv som du også forteller at du gjør Gode venner er fint å ha! Kjæreste kommer nok naturlig, og helt pluttselig - før du rekker å tenke deg om Ikke noe vits i å gå å vente på det, for det kommer av seg selv Det er sikkert ikke så lett å legge ting bak seg til tider. Jeg er ikke noe flink på dette, er ikke psykolog selv og slikt, så det blir bare noen tanker - men noen ganger så er det kansje bedre å lære seg å leve med de? For å glemme de helt er jo ikke sikkert man klarer. Ellers tror jeg det kan være lurt å gjøre som du gjør nå - oppsøke snille mennesker, og noen som vil en godt. Være sammen med, og rundt de som er glade tror jeg. Snart er det sommer, og da kan vi bare ligge i skyggen og 'være', det er i det minste noe å se frem til :-) Solbrente skuldre, salt smak i munnen og irriterende flass på nesa Jeg har tilfeldigvis noen aforismer liggende ang. det å være glad/lykkelig eller hva man skal kalle det. Bare ord det også, men her som ellers så finnes det fine slike, og mindre fine. Jeg synes disse er blandt de bedre The surest way to have happiness and peace of mind is to give them to somebody else. Happiness is within but it does not get there by itself. Happiness will never come to those who fail to appreciate what they have. Happiness does not come from what you have but from what you are. He who continually searches for happiness will never find it. Happiness is made, not found. Two things contribute to happiness: what we can do without and what we can do with. No one can define happiness. You have to be unhappy to understand it. Money never did buy happiness; and credit cards aren’t doing much better. It isn’t your position that makes you happy or unhappy. It’s your disposition. Real happiness is cheap enough, yet we pay dearly for its counterfeit. A lot of happiness is overlooked because it doesn’t cost anything. For every minute you’re angry, you lose sixty seconds of happiness. Happy is the man who renounces everything that puts a strain on his conscience. Some people find happiness by making the most of what they don’t have. Happiness is home brewed. Happiness is a healthy mental attitude, a grateful spirit, a clear conscience, and a heart full of love. All we are guaranteed is the pursuit of happiness. You have to catch up with it yourself. So live that your memories will be part of your happiness. If ignorance was bliss, we’d all be a lot happier. Any person who looks happy when he isn’t is well on the road to success. To love others makes us happy; to love ourselves makes us lonely. Happiness adds and multiplies as we divide it with others. Happiness is the conviction that we are loved in spite of ourselves. To find happiness you must be willing to ignore what life owes you and think about what you owe life. True Happiness may be sought, thought or caught – but never bought! Freedom is the right all people have to be as happy as they can. The place to be happy is here, the time to be happy is now, the way to be happy is to make others so. Happiness is not perfected until it is shared with others. To be happy, do not add to your possessions but subtract from your desires. Happiness is where you find it and very seldom where you seek it. It seems that some people can’t be happy unless they’re unhappy. Happiness is a place somewhere between too much and too little. Happiness is in the heart not the circumstances. The plain facet is that human beings are happy only when they are striving for something worthwhile. The surest path to happiness is in losing yourself in a cause greater than yourself. Happiness is the result of being too busy to be miserable. The man who gets along in the world is the one who can look cheerful and happy when he isn’t. People whose main concern is their own happiness seldom find it. The best way for a person to have happy thoughts is to count his blessings not his cash. Wealth may not bring happiness, but it seems to bring a pleasant kind of misery. Ellers prøvde jeg å lete frem en artikkel jeg leste til lunsj i dag, for den synes jeg var godt skrevet. Man blir kansje ikke så glad av den - men den trekker frem gode poenger synes jeg Her er den! http://prospectmagazine.co.uk/article_deta...ils.php?id=6761 Og her er en annen fra Aftenposten jeg har liggende; http://www.aftenposten.no/helse/article1013790.ece Tenk posetive tanker som best du kan, og før du vet ordet av det - er alt bare bra Ti kniver i hjertet
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå