Hjelp, dama er sjef på jobb.

[AnonymBruker]

Hun har blitt sjef/ direktør der jeg jobber. Bor ved et lite sted og det burde ant meg at det kunne skje. Hun var skjef ved en annen avdeling når vi ble sammen men ble overført dit jeg jobber. Og det er ett stort problem. Hun er helt ok når vi er på jobb, men dette lukter drama på lang vei.

 

Jeg jobber 60% og det er alt jeg ønsker. Liker ikke jobbe for mye og blir mentalt dårlig av det. Det er et nogså stressende sted. Jeg får tlf nesten hver fri dag om jeg kan jobbe og sier jeg nei blir det litt dårlig stemning som samler seg opp til kjefting til slutt for at jeg ikke unner henne å slappe av. Og at "da må jeg ta på meg de arb oppgavene". Hvis noen blir syke må noen andre kompensere for dem og her som andre steder er det fravær.

 

Jeg kan ikke bli flytta på heller, da min kompetanse og utdannelse i grunn bare gjelder akkurat der jeg er. Hva i huleste gjør jeg?

Anonymkode: 64d3b...93b

[AnonymBruker]

Snakk med henne. 

Hvis du allerede har gjort det, hva sier hun? 

Anonymkode: e7da0...7e1

[AnonymBruker]

Jeg er sjefen til samboeren min, vi løser det veldig greit. Vi snakker aldri om jobb hjemme. På jobb gjør han det han skal, jeg forholder meg til han, slik jeg gjør med de andre ansatte. Jeg er ikke øverste leder, så om det skulle bli problemer eller ting som må tas opp med han så gjør øverste leder det. 

Det viktigste er å ha en god dialog om det, finn noen regler og forhold dere til det. 

Anonymkode: 83fd6...e94

[AnonymBruker]

Innfinner deg til det, såklart. Hva ellers? Oppføre deg som en crybaby fordi du føler deg mindre alfa?

Anonymkode: 5fb3b...a92

[AnonymBruker]

Her må dere ta en prat. Det høres ikke ut som hun behandler deg som en hvilken som helst ansatt (håper ihvertfall ikke hun sier til de andre ansatte at de ikke unner henne å slappe av om de rettmessig takker nei til å jobbe). 

Dere må sette ordentlige grenser for hvordan dere skal kommunisere som kjærester, og hvordan dere kommuniserer som mennesker i en jobbrelasjon.

Anonymkode: c9b34...3c0

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Innfinner deg til det, såklart. Hva ellers? Oppføre deg som en crybaby fordi du føler deg mindre alfa?

Anonymkode: 5fb3b...a92

Han må jo få lov til å mislike situasjonen han er i. Jeg hadde heller ikke likt det. De fleste menn hadde ikke likt denne situasjonen. Det er velkjent for de fleste at kvinner har ikke akkurat respekt for "beta"-er. Iallfall ikke som partnere. 

Anonymkode: e50fc...6c0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Han må jo få lov til å mislike situasjonen han er i. Jeg hadde heller ikke likt det. De fleste menn hadde ikke likt denne situasjonen. Det er velkjent for de fleste at kvinner har ikke akkurat respekt for "beta"-er. Iallfall ikke som partnere. 

Anonymkode: e50fc...6c0

Enig i at han må få lov til å mislike situasjonen. Resten du skriver er bare tull.

Anonymkode: e2c4f...251

[AnonymBruker]

Det forholdet går nok mot slutten. Kvinner liker menn de kan se opp til, en vinner, en alfa.

Som deltidsarbeidene undersått er respekten for deg er i ferd med å forsvinne, uten at noen av dere merker det. En dag kommer hun og sier at dere bare har vokst fra hverandre.

Skal du motvirke dette må du bli en vinner, en ener.  I et eller annet. Hva som helst.

Det er ikke uten grunn at du ikke kan stave kvinner uten vinner.

Anonymkode: 5d7f9...948

[wintergirl]

Du tar praten med henne. Ikke alle klarer å jobbe 100%, men yter godt når de er på jobb, og det skal selvsagt respekteres.  Hvis hun ikke respekterer dine grenser og lager dårlig stemming,  så får du nesten vurdere om dette er en kvinne for deg. 

[Eliza Doalot]

Det har jeg faktisk stor forståelse for at kan føles litt ubehagelig, og det har ingenting med kvinne/mann eller alfa/beta å gjøre. Jeg hadde heller ikke likt om min samboer også var min sjef, og jeg er kvinne. Det har rett og slett noe med sammenblanding av roller å gjøre.

Jeg tror forutsetningen for at det skal funke er klokkeklare skillelinjer mellom jobb og privat. Du må ha akkurat samme rettigheter til å takke nei til ekstrajobb som hvilken som helst ansatt, uten at det skal medføre sanksjoner på hjemmebane. Det påhviler henne å behandle deg som hvilken som helst annen ansatt på jobb, både av hensyn til deg, men også av hensyn til andre ansatte.

 

[AnonymBruker]

Dere må skille mellom jobb og privatliv. Greier dere ikke det, så må jo en av dere slutte...

Anonymkode: 67ffc...995

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han må jo få lov til å mislike situasjonen han er i. Jeg hadde heller ikke likt det. De fleste menn hadde ikke likt denne situasjonen. Det er velkjent for de fleste at kvinner har ikke akkurat respekt for "beta"-er. Iallfall ikke som partnere. 

Anonymkode: e50fc...6c0

For noe pisspreik 

Anonymkode: 5fb3b...a92

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det forholdet går nok mot slutten. Kvinner liker menn de kan se opp til, en vinner, en alfa.

Som deltidsarbeidene undersått er respekten for deg er i ferd med å forsvinne, uten at noen av dere merker det. En dag kommer hun og sier at dere bare har vokst fra hverandre.

Skal du motvirke dette må du bli en vinner, en ener.  I et eller annet. Hva som helst.

Det er ikke uten grunn at du ikke kan stave kvinner uten vinner.

Anonymkode: 5d7f9...948

Helt korrekt. Det er slik det er, i underbevisstheten til kvinner. Mye av det samme kan sies angående deres "klaging" angående dette at menn viser ikke "nok følelser". Fakta er at hvis en mann begynner å gråte foran kvinnen, så vil mange kvinner se "ned" på han - eller de vil iallfall ikke være "tent" på å ha han til livspartner. Så dette er typisk "catch 22" situasjon der mange kvinner også sier at de vil ha en "likestilling", men det går fort galt når hun faktisk er i en maktposisjon.

Det som har skjedd de siste 50 årene (at kvinner har blitt sterkere stilt i samfunnet) betyr ikke at de vil ha en "svakere" mann eller en under "sitt eget nivå". Tvert imot, de vil ha en som er på minst like høy (helst høyere) nivå enn henne selv. Det er dette som er realiteten hos de fleste (men ikke alle) kvinner. De få kvinnene som dette ikke er en realitet hos, er allerede opptatt.

De stadig økende kravene fra samfunnets og kvinners side gjør at mange menn ikke kan "følge" med lenger. Så dette her blir fort drama, uten tvil for TS sin del.

 

 

Anonymkode: e50fc...6c0

[AnonymBruker]

Man skal være rimelig klar og profesjonell for å klare å ikke sammenblande rollene, det tror jeg ikke de fleste klarer. Generelt er det ikke heldig at en i nær relasjon er sin sjef. Og du ser jo allerede tydelige tegn på at hun sammenblander roller når hun kjefter og beskylder deg for å ikke unne henne å slappe av når du ikke kan ta en vakt. Å kjefte på en ansatt fordi h*n ikke har mulighet til å ta en vakt fordi man selv som sjef ikke har tenkt på god nok bemanning er generelt en uting i seg selv, men verre blir det når man i tillegg blander inn rollen som den ansattes samboer. 

Hvis sjefen sier "da må jeg påta meg de arbeidsoppgavene" i en bedrift når ingen kan ta vakten, så får man si "ja, det må man jo". En leder har sagt ja til ansvaret det innebærer, og for noen ledere i butikker/servicebransjen/etc. innebærer det at man da må stille selv hvis ingen av de ansatte kan der man har brukt opp rammene for overtid blant eksisterende ansatte.

Jeg ville forsøkt å løse det ved å bytte jobb først og fremst. Om du ikke kan bytte avdeling internt, så er det kanskje tilsvarende jobber i andre bedrifter selv om det er et lite sted?

Anonymkode: cb51e...653

[AnonymBruker]

Om du har 60%-stilling er du ikke forpliktet til å jobbe mer enn det. Og om kjæresten din har tatt på seg å bli sjef er det jo hun som må ta "dritten" når folk ikke møter eller blir syk. Det er hun selv som har ønsket seg større ansvar, da må hun ta det også. Det er ikke ditt problem at hun ikke får "slappe av". Her hadde jeg vært hard.

Anonymkode: b122d...c42