Kjæresten trenger kos og trøst

[AnonymBruker]

Kjæresten min er flink til å vise følelser. Vi kan snakke om følelser og det er kjempebra. Problemet er vel kanskje at han kan være litt for følsom iblant. Når vi krangler eller er uenige ordner vi fort opp. Det elsker jeg. Men det kommer "etterdønninger" fra han i form av at han trenger kos og trøst. Det er greit nok det, men det er klemming og trøsting en hel dag. Jeg ender opp med å føle meg som mamma og det tenner meg ikke.

Hvordan kan jeg si fra om dette uten å såre han?

Anonymkode: f42a4...2ff

[AnonymBruker]

Anonymkode: a7caf...177

[AnonymBruker]

Kan det hende at du blander kos og trøst med behovet for trygghet? 

Etter en krangel med min kjære så har jeg timene etterpå et større behov for trygghet enn ellers. I starten forstod ikke typen det behovet i det hele tatt og jeg følte meg klengete og needy. Da han forstod at det handlet om trygghet så ble det enklere for han å gi meg det jeg trengte. Det er ikke snakk om masse klemming, kosing og trøsting altså. Bare at han er mer oppmerksom og samarbeider om å komme videre etter krangel. 

Kanskje du kan spørre kjæresten din om det er det det egentlig handler om? Skjønner godt at hans behov blir kjipe om du føler deg som mora hans. Det skal du ikke gjøre. Kanskje du må spørre han hvordan han egentlig føler deg etter en krangel? 

Anonymkode: 98f13...f3d

[AnonymBruker]

Du høres ut som en mann når du klager over at det ikke tenner deg. MÅ det tenne deg,da? Hvorfor ikke bare støtte og gi kjæresten din det han trenger? Uten å tenke på at du føler deg som moren hans?

Bare tenk at du har en kjæreste med et emosjonelt behov etter en krangel. Og at du er der for å gjøre ting bra igjen etter kranglingen deres.

Anonymkode: 77bfa...a27

[AnonymBruker]

Ikke alt MÅ handle om tenning. Kan du ikke gi trøst og omsorg så får du finne deg en kjæreste som ikke trenger det TS 😌 Ikke forvent da at vedkommende gir det til deg heller. 

Anonymkode: b6eca...c00

[AnonymBruker]

Du snakker om at det ikke tenner deg at han trenger litt ekstra nærhet og oppmerksomhet. Men hvorfor skal ALT handle om tenning? Da kommer du til å få deg en vekker en dag når det brått skjer noe som de færreste ville «tent» på 

Anonymkode: 2e48e...f3b

[a l'orange]

⭐

Endret 18. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du høres ut som en mann når du klager over at det ikke tenner deg. MÅ det tenne deg,da? Hvorfor ikke bare støtte og gi kjæresten din det han trenger? Uten å tenke på at du føler deg som moren hans?

Bare tenk at du har en kjæreste med et emosjonelt behov etter en krangel. Og at du er der for å gjøre ting bra igjen etter kranglingen deres.

Anonymkode: 77bfa...a27

Det emosjonelle behovet kan komme av måten du krangler på? Kanskje har du (ubevisst) en veldig dårlig måte å krangle på? Som gjør kjæresten din usikker...?

Anonymkode: 2cbd8...a78

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du høres ut som en mann når du klager over at det ikke tenner deg. MÅ det tenne deg,da? Hvorfor ikke bare støtte og gi kjæresten din det han trenger? Uten å tenke på at du føler deg som moren hans?

Bare tenk at du har en kjæreste med et emosjonelt behov etter en krangel. Og at du er der for å gjøre ting bra igjen etter kranglingen deres.

Anonymkode: 77bfa...a27

Helt enig! 

Bra kommentar!

Anonymkode: f65dc...81f

[AnonymBruker]

Hvorfor er du opptatt av å si ifra på en måte som ikke sårer han?

Tror du han har dine følelser i høysetet?

Bare si i fra. Det viktigste er ditt velvære, ikke hans. Han passer på seg selv.

Ikke vær stereotypisk kvinne som alltid skal sette andres følelser først.

Anonymkode: 42d38...d24

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du opptatt av å si ifra på en måte som ikke sårer han?

Tror du han har dine følelser i høysetet?

Bare si i fra. Det viktigste er ditt velvære, ikke hans. Han passer på seg selv.

Ikke vær stereotypisk kvinne som alltid skal sette andres følelser først.

Anonymkode: 42d38...d24

For et fantastisk råd til noen i forhold. I alle dager..... begges følelser er like mye verdt. Å om man ikke klarer å strekke seg litt for den personen man liksom elsker så er det ikke mye verdt det forholdet 

Anonymkode: 2e48e...f3b

[etnavn]

Gratulerer, du har blitt den maskuline part i forholdet. Ingenting galt med det. Han er mer usikker, han trenger betryggelse. Han trenger at du er stø og sterk og styrer skuta deres. Alle jenter har lyst til å føle seg som jenta i forholdet. Det er veldig vanskelig for sterke og selvstendige jenter, som egentlig ikke trenger noen mann, å få være den myke part i forholdet, den feminine part. Og når han tinger på denne rollen, gjør han akkurat dèt nærmest umulig for deg.

Hvis du ikke er komfortabel med å være den maskuline part i forholdet, må du gå etter rollefordeligen. Du må tinge på den feminine rollen. Du må få være den som får trøst iblant, og han må få være den som trøster. Det er ikke sikkert det er mulig å snu om på rollene dere imellom, men du kan jo gi det et forsøk? Du kan prate med ham om det, og fortelle at du trenger en sterk og tydelig mann sånn at du også kan få tillate deg å være skjør og sårbar innimellom. For jo mer han lever ut den feminine rollen, jo mer tvinger han deg over i den maskuline rollen. Det gjelder å finne en balanse i dette som dere begge er komfortable med, enten det er å bytte på å være sårbar, eller om det er en mer tradisjonell rollefordeling. Sånn det er nå, virker det som om dere har snudd rollene på hodet.

Det er mulig det er slik den nye metroseksuelle mannen er. Det er mulig det er slik den nye selvstendige kvinnen er. Uansett tenker jeg at vi burde være bevisste på rollene våre, og fordelingen av disse oss imellom.

La meg spørre deg om dette: Hvis dere lå og sov, og plutselig våknet av at det var en fremmed person inne i stua deres - hvordan ville dere reagere? Altså; hvem av dere ville ta kontrollen over situasjonen, hvem av dere ville beskytte den andre? Ingen? Begge? En av dere? Det er en fin måte å kontrollere hvilke roller dere egentlig har.

Endret 22. februar 2019 av etnavn

[Oppgitt78]

Dette skyldes presset om at menn måtte bli så «myke».. 

Dette er noe kvinnebevegelsene selv har stelt i stand, og det blir feil å klage etterpå. 😉 

[AnonymBruker]

Herregud nå må dere ta å skjerpe dere her. Maskuline parten for å gi kjæresten nærhet? 
Kvinnebevegelsens feil for å presse menn til å bli myke og feminine? 
For det første er det ikke maskulint å gi kjæresten nærhet, nærhet og trøst er et menneskelig behov uavhengig av kjønn. 
Kvinnebevegelsen mener heller ikke at menn skal bli feminine. 
Det er ingenting negativt eller unaturlig med en "myk" mann, nå må dere wannabe testo-gubbene rulle til dere fingra fra tastaturet, gå å ta en runk i stedet om dere har så stort behov for å føle dere macho, menn er ikke roboter uten menneskelige følelser og behov, og det at sånne som dere tror det og presser menn til å være det fører til at mange menn sliter psykisk og tar selvmord.  

 

Anonymkode: f65dc...81f

[etnavn]

10 minutter siden, Oppgitt78 skrev:

Dette skyldes presset om at menn måtte bli så «myke».. 

Dette er noe kvinnebevegelsene selv har stelt i stand, og det blir feil å klage etterpå. 😉 

Jeg er faktisk litt enig. I det gammeldagse tradisjonelle rollemønsteret var kvinnen den myke som skulle beskyttes, og mannen var den sterke, beskytteren. Vi kvinner trengte mennene på en annen måte enn i dag. Vi trengte fysisk beskyttelse, noe vi merket mer til i dagliglivet før enn vi som regel gjør i dag. Det er nok disse grunninnstillingene i oss, instinkter kanskje, som river litt i oss når vi som moderne mennesker skal prøve å tilpasse oss et samliv i det moderne samfunnet. Vi har fortsatt disse instinktene. Jenta vil fortsatt bli passet på, selv om hun ikke trenger det lenger. Mannen vil fortsatt være den tøffe og sterke, selv om han i mange tilfeller ikke evner å beskytte seg selv engang.

Endret 22. februar 2019 av etnavn

[stenalina]

9 minutter siden, Oppgitt78 skrev:

Dette skyldes presset om at menn måtte bli så «myke».. 

Dette er noe kvinnebevegelsene selv har stelt i stand, og det blir feil å klage etterpå. 😉 

Du tror ikke heller det handler om at alle er forskjellige, også menn, og at det betyr at noen trenger mer trygget og andre ikke..? Det at samfunnet har endret seg gjør nok heller at menn som trenger det får lov til å vise sårbarhet og det er nok for de som trenger det sunt. Jeg heier på den utviklinga og håper aksepten blir større.

[Oppgitt78]

1 minutt siden, etnavn skrev:

Jeg er faktisk litt enig. I det gammeldagse tradisjonelle rollemønsteret var kvinnen den myke som skulle beskyttes, og mannen var den sterke, beskytteren. Vi kvinner trengte mennene på en annen måte enn i dag. Vi trengte fysisk beskyttelse, noe vi merket mer til i dagliglivet før enn vi som regel gjør i dag. Det er nok disse grunninnstillingene i oss, instinkter kanskje, som river litt i oss når vi som moderne mennesker skal prøve å tilpasse oss et samliv i det moderne samfunnet. Vi har fortsatt disse instinktene. Jenta vil fortsatt bli passet på, selv om hun ikke trenger det lenger. Mannen vil fortsatt være den tøffe og sterke, selv om han i mange tilfeller ikke evner å passe på seg selv engang.

Samfunnet utvikler seg raskere enn den naturlige evolusjonen, og da får vi kjapt slike problemstillinger.

Personlig, så driter jeg i kjønnsroller. Både de gamle, og de nye.. Her i huset går det på hva som er mest praktisk for begge, i forskjellige situasjoner. Det føres ikke noe regnskap over hvem som gjør hva, og delingen av plikter/sysler går av seg selv. 

[etnavn]

5 minutter siden, Oppgitt78 skrev:

Samfunnet utvikler seg raskere enn den naturlige evolusjonen, og da får vi kjapt slike problemstillinger.

Personlig, så driter jeg i kjønnsroller. Både de gamle, og de nye.. Her i huset går det på hva som er mest praktisk for begge, i forskjellige situasjoner. Det føres ikke noe regnskap over hvem som gjør hva, og delingen av plikter/sysler går av seg selv. 

Signerer denne. Det at man vedkjenner seg de faktum som eksisterer, betyr ikke at ens personlige overbevisning samsvarer med de faktiske forhold. Man kan se, og være klar over ting som skjer, og til og med påpeke dem, uten at man nødvendigvis sier at man mener det ene eller det andre om saken.

[Oppgitt78]

3 minutter siden, stenalina skrev:

Du tror ikke heller det handler om at alle er forskjellige, også menn, og at det betyr at noen trenger mer trygget og andre ikke..? Det at samfunnet har endret seg gjør nok heller at menn som trenger det får lov til å vise sårbarhet og det er nok for de som trenger det sunt. Jeg heier på den utviklinga og håper aksepten blir større.

I gamle dager ble menn oppdratt til å være menn. Det gav de en naturlig retning/rolle i livet, og de førte dette videre til neste generasjon igjen. 

Som etnavn nevner tidligere i tråden, så er det instinkter som ligger til grunn for disse rollene. I dagens samfunn, så tror jeg mange menn blir mer usikre på seg selv, da det meste de har lært om denslags strider mot de gjenlevende instinktene de har. 

Det kan nesten se ut som om samfunnsutviklingen har gått for fort i forhold til den naturlige evolusjonen, og at dette medfører en slags «rådvillhet» rundt det å være mann i dagens samfunn.. 

 

 

[AnonymBruker]

Hvem starter disse krangler da, og hvorfor? 

 

Anonymkode: 44763...3c7