barnet mitt "tåler en trøkk" - er det bra eller urovekkende?

[AnonymBruker]

Ungen og jeg er ofte i åpen barnehage. Hen klatrer, sklir, leker med og på alt. Hender det blir noen knall og fall, men kommer seg som regel kjapt opp og videre som om det ikke gjøe noe. Det er i sånn sammenheng jeg er blitt fortalt at "hen tåler en trøkk". Skjønner ikke om dette er en bra ting eller ikke?

 

Vi har ellers et godt og kosete forhold. Barnet er stort sett rolig og fornøyd.

Anonymkode: 6b2a1...4df

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg tenker det er positivt jeg. Han er trygg og har det bra. 

[AnonymBruker]

Det er vel bra ment det. 

 

Anonymkode: 88ed0...bbe

[AnonymBruker]

Det er positivt, spesielt for barn i den alderen.

Det vitner om en trygghet og visshet om at verden ikke går under av å slå seg litt, fordi hen har en grunnleggende trygghet å falle tilbake på.

Anonymkode: 59397...12e

[AnonymBruker]

Det er da ikke negativt 😛 det er bra for utviklingen at det blir noe knall og fall, det styrker beinene blandt annet 

Anonymkode: 892f5...ca5

[AnonymBruker]

Barn flest "tåler en trøkk", rent fysisk. De små kroppene er utrolig robuste, og ofte smidige og myke i bevegelser og fall. Men det er forskjell på hvor mye gråt et slikt fall gir. Som regel gråter barn som ikke er vant til knall og fall mye mer pga sjokket. Og voksne merker fort når ungen blir skadet. 

Gutten din høres ut som han er en liten tøffing som har et sunt forhold til lek

Anonymkode: 2b9e1...1f0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn flest "tåler en trøkk", rent fysisk. De små kroppene er utrolig robuste, og ofte smidige og myke i bevegelser og fall. Men det er forskjell på hvor mye gråt et slikt fall gir. Som regel gråter barn som ikke er vant til knall og fall mye mer pga sjokket. Og voksne merker fort når ungen blir skadet. 

Gutten din høres ut som han er en liten tøffing som har et sunt forhold til lek

Anonymkode: 2b9e1...1f0

Takk godt å høre! (Det er en tøff liten jente, ikke gutt..:)

Anonymkode: 6b2a1...4df

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn flest "tåler en trøkk", rent fysisk. De små kroppene er utrolig robuste, og ofte smidige og myke i bevegelser og fall. Men det er forskjell på hvor mye gråt et slikt fall gir. Som regel gråter barn som ikke er vant til knall og fall mye mer pga sjokket. Og voksne merker fort når ungen blir skadet. 

Gutten din høres ut som han er en liten tøffing som har et sunt forhold til lek

Anonymkode: 2b9e1...1f0

Jeg har prøvd, så langt jeg klarer, å alltid holde meg rolig, og si "opp igjen", med mindre det er noe alvorlig. Kanskje det virka?

Anonymkode: 6b2a1...4df

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har prøvd, så langt jeg klarer, å alltid holde meg rolig, og si "opp igjen", med mindre det er noe alvorlig. Kanskje det virka?

Anonymkode: 6b2a1...4df

Om akkurat dette virker kommer igjen an på den grunnleggende tryggheten barnet ditt føler på.

For andre barn kan den samme tilnærmelsen lære dem at foreldrene ikke bryr seg om at de har det vondt (det bygger på tidligere erfaringer) og lære dem at de skal undertrykke eller at det ikke er lov å gi uttrykk for at dette ikke var en ålreit opplevelse.

Men dette kommer gjerne litt senere, i barnehagealder er de som oftest for små til å ha lært seg å undertrykke i stor grad, så for ditt barn virker det som det faktisk betyr at hun er trygg på at det ikke er noen big deal :)

Anonymkode: 59397...12e

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ungen og jeg er ofte i åpen barnehage. Hen klatrer, sklir, leker med og på alt. Hender det blir noen knall og fall, men kommer seg som regel kjapt opp og videre som om det ikke gjøe noe. Det er i sånn sammenheng jeg er blitt fortalt at "hen tåler en trøkk". Skjønner ikke om dette er en bra ting eller ikke?

 

Vi har ellers et godt og kosete forhold. Barnet er stort sett rolig og fornøyd.

Anonymkode: 6b2a1...4df

Kjempepositivt!!

Der jeg jobber er det utfordrende med barn som IKKE tåler en trøkk. De tør ikke utfordre seg selv i det hele tatt og skriker og skråler lenge bare de får et lite skrubbsår!

 

Anonymkode: e796f...045

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd, så langt jeg klarer, å alltid holde meg rolig, og si "opp igjen", med mindre det er noe alvorlig. Kanskje det virka?

Anonymkode: 6b2a1...4df

Det tror jeg også:) Har brukt det samme på mine barn, de tåler også en trøkk  

Ser jo hvordan barn blir om mamma kommer løpende med en gang og duller og daller og sier «åååååå mammas lille prinseklump, hvordan gikk det med deg, skal jeg blåse og finne plaster til den pittelille småusynlige prikken du fikk? Uffameg altså!! Du må være forsiktig!!»

Har noen erfaringer med sånne...

Anonymkode: e796f...045

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk godt å høre! (Det er en tøff liten jente, ikke gutt..:)

Anonymkode: 6b2a1...4df

Ooops, beklager! Var ikke meningen å kjønnskategorisere så bastant. Har selv en liten jentetøffing, så jeg burde ha tenkt meg om😅

Anonymkode: 2b9e1...1f0

[Sushi]

Jeg har også en som alltid har tålt mye, og som også har gått mye på trynet... En periode var jeg nesten redd for at han ikke følte så mye smerte som han burde. Men han er bare sånn. De gangene han virkelig slår seg så er det tydelig at det er vondt, for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Det høres positivt ut for barnet ditt  Å ikke la seg stoppe av knall og fall er noe en kan få god nytte av i livet, tenker jeg. Uten at det nødvendigvis er negativt om et barn har lett for å begynne å gråte når det slår seg heller.

Vår jente er også typen som "tåler en trøkk", og hun har generelt sett grått lite helt fra fødselen. Hun har en jevnaldrende kamerat som gråter lett. Foreldrene hans duller ikke noe mer med ham enn vi gjør med vår. 

Jeg er opptatt av å ta barnet vårt på alvor, og gi møte henne på følelsen de gangene hun begynner å gråte. Tenker det er en ballansegang, ikke dulle og dalle overdrive og gjøre ting større enn de er, men ikke avvise barnet når det gir uttrykk for å være lei seg heller.

Anonymkode: 07569...10e

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om akkurat dette virker kommer igjen an på den grunnleggende tryggheten barnet ditt føler på.

For andre barn kan den samme tilnærmelsen lære dem at foreldrene ikke bryr seg om at de har det vondt (det bygger på tidligere erfaringer) og lære dem at de skal undertrykke eller at det ikke er lov å gi uttrykk for at dette ikke var en ålreit opplevelse.

Men dette kommer gjerne litt senere, i barnehagealder er de som oftest for små til å ha lært seg å undertrykke i stor grad, så for ditt barn virker det som det faktisk betyr at hun er trygg på at det ikke er noen big deal

Anonymkode: 59397...12e

Ja, det er akkurat det som bekymrer meg, om barnet mitt skal ha følt at jeg overragerer. Samtidig vil jeg ikke være sånn mamma som overreagerer på hver eneste skramme, og får barnet til å tro at hen ikke kan kjapt gå videre. Vanskelig å vite hvordan man finner riktig balanse!

Anonymkode: 6b2a1...4df

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, det er akkurat det som bekymrer meg, om barnet mitt skal ha følt at jeg overragerer. Samtidig vil jeg ikke være sånn mamma som overreagerer på hver eneste skramme, og får barnet til å tro at hen ikke kan kjapt gå videre. Vanskelig å vite hvordan man finner riktig balanse!

Anonymkode: 6b2a1...4df

skulle være underreagerer. I første setning.

Anonymkode: 6b2a1...4df

[Gjest BearMama]

Det er bra. Han er trygg og tåler å leke med konsekvensene det kan medføre. Jeg var sånn. Gråt sjeldent om jeg slo meg. 

[AnonymBruker]

Vær glad for det! Her har vi en niåring som hyler og uler og au'er for hver minste lille ting... Skal gjerne ha plaster eller bandasje på alt. Søstra er stikk motsatt, tre år eldre.

Anonymkode: 2b5ea...e74

[AnonymBruker]

Intet er bedre enn at barnet tåler en trøkk. Ikke så mange som gjør det lenger. 

Anonymkode: 9b2af...1d5

[Hactar]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er akkurat det som bekymrer meg, om barnet mitt skal ha følt at jeg overragerer. Samtidig vil jeg ikke være sånn mamma som overreagerer på hver eneste skramme, og får barnet til å tro at hen ikke kan kjapt gå videre. Vanskelig å vite hvordan man finner riktig balanse!

Anonymkode: 6b2a1...4df

Jeg tenker det er barnet som vet om det var vondt eller ikke, så jeg sier ikke «det gikk bra» og slike ting. Men samtidig løper jeg ikke til og spør om det gikk bra hver eneste gang, heller.

Man har noen sekunder på seg hvor man kan forholde seg nøytralt og se hvordan barnet selv reagerer og tilpasse seg deretter. Jeg tenker at det holder om du viser at du ser henne om hun ser til deg når hun har falt. Hvis hun i andre sammenhenger tar kontakt og får støtte fra deg, tenker jeg hun vil gjøre det om hun slår seg også dersom hun føler behov for det.