Følelser rundt å få barn nr 2

[AnonymBruker]

Vi har ett barn. Vi har egentlig lyst på flere, men..det føles så komplett nå. Jeg elsker hn over alt på jord, og det gjør at jeg ikke kan skjønne hvordan man kan elske TO så mye. Er det noen som følte det sånn, for så å få flere barn, og kan fortelle litt om hvordan det var?

Tenker også hvordan det vil bli for hn å måtte dele på oppmerksomheten. Vil ikke at hn skal føle seg "glemt". Men samtidig tror jeg at de vil få glede i hverandre når de blir større..

Alt man skal tenke på altså...😅

Anonymkode: 376e5...3ad

[AnonymBruker]

Jeg var også redd for det samme når vi begynte å prøve på nr 2. Syns det var kjempe skummelt bare tanken på at første måtte dele på oppmerksomheten og hvordan det var mulig å elske et barn til like høyt. Gruet meg hele svangerskapet. 

Men, i det nr 2 kom var det som at hjertet mitt bare delte seg i 2 og jeg elsker de like høyt fra første sekund. Høres helt klisjé ut men det er altså helt mulig 😊 Er 2,5 år mellom de og vi har omtrent ikke hatt noe sjalusi. Tok et par-tre uker for største å vende seg til den nye situasjonen men han var bare snill med babyen og så stolt! Passet på å inkludere han i alt, fikk heldigvis en rolig baby som sov mye og da retta jeg oppmerksomheten mot han like mye som før. 

Nå lyser de opp begge to når de ser hverandre (selv om baby bare er 4 mnd) og storebror sier han elsker ho 😍 Håper de får mye glede av hverandre fremover, kan jo ikke gi noen en bedre gave i barndommen en et søsken tenker jeg 😊

Om du er veldig redd for at førstemann skal få for lite oppmerksomhet/bli sjalu osv så hadde jeg kanskje latt det bli litt større aldersforskjell mellom de. Er jo ikke noe du må hoppe i NÅ hvis du er veldig usikker. Men jeg har foreløpig bare positiv erfaring med å få nr 2 hvertfall 😊

Anonymkode: a1128...1c5

[AnonymBruker]

Jeg så heller ikke for meg at jeg kunne elske barn nr to like mye. Det tok litt tid før følelsene kom, men nå kunne jeg aldri vært uten noen av barna mine. Jeg har med begge ungene brukt litt tid før de sterke følelsene kom, men det er nok ikke helt uvanlig. 

Tenkte også mye på hvor fælt det ville bli for første barn å dele på oppmerksomheten, å føle på sjalusi. Og det er tøft det innimellom, men jeg ser også hvor mye glede de har av hverandre alt. 

Anonymkode: 17f2a...7e3

[AnonymBruker]

Jeg startet faktisk en tråd her selv om det samme når vi var i tankeboksen om å prøve på nr 2. Vi har alltid hatt lyst på 2 barn, men jeg ble veldig usikker med tanke på nr 1.

Fikk så dårlig samvittighet av bare tanken på å ønske enda et barn, og at han måtte dele på oss. Så bekymret for hvordan svangerskapet skulle gå og hva jeg skulle orke. Og jeg kunne ikke fatte og begripe hvordan man skulle kunne elske nr 2 like mye, og hvordan man fikk til å være like god mamma for begge.

Jeg ble planlagt gravid  når eldste var 1,5 år og ble som mange andre dårlig i starten av svangerskapet. Da tok pappaen å styrte showet med eldste og det gikk veldig fint. Og det virket fort glemt at jeg ikke hadde fått bidratt så mye når formen bedret seg. 

Og uansett hvor uvirkelig det føles at man kan elske to stykker like mye, så gjør man det! Jeg «nektet» å tro det kunne være mulig, men jo, selvsagt gjør man det. Så fort den lille bylten ble lagt på brystet dobbelt og delte den kjærligheten seg bare.  Og man kommer fort inn i rutiner med baby og storesøsken. Og man klarer fint å dele seg. 

Nå er minste snart 6 måneder og eldste nærmer seg 3 år, og den søskenkjærligheten er helt fantastisk å se. Minste elsker når storebror kommer hjem fra barnehagen. Han kikker, smiler og ler av storebror og skal følge med på han hele tiden. Og storebror elsker å leke og tulle med lillebror. Og mammahjerte smelter når storebror klemmer lillebror og sier «elsker deg» 

Anonymkode: 1b4c9...139

[AnonymBruker]

Vet du ikke om du har en gutt eller jente HI?? Siden du må skrive hn hele tiden??

Anonymkode: 8d68b...5ba

[Vera Vinge]

Jeg bekymret meg for det samme, men for min del ble jeg både overrasket over hvor umiddelbart jeg kjente like sterk morsfølelse overfor nr to og hvor greit det gikk å dele oppmerksomheten mellom dem. Jeg hadde heller ikke sett for meg den ekstra dimensjonen ved at barn nr en ble så veldig glad i babyen med en gang selv om han bare var to år. Hadde samme opplevelse med barn nr tre, å bli like umiddelbart glad i ham som de andre, og å kose meg sånn med å observere søskenkjærligheten. For andre kan det ta mer tid, og det er like normalt. Men det er rart hvordan det er mer plass i hjertet vårt enn vi tror. ❤️

[Jadzia]

Jeg hadde det sånn jeg og. Skjønte ikke at det kunne gå an å elske enda en så høyt, men det gjør jeg. Det gikk liksom helt automatisk. Akkurat når jeg tror hjertet er fullt, så vokser det litt til. Vår eldste er av den mer sjalu typen av barn. En av de som hylgrein hvis jeg ga pappaen en klem når han så det osv. Og vi var faktisk veldig bekymret for den delen der. Spesielt siden han også var utrolig bortskjemt. Eldstemann og eneste barnebarn på begge sider. Men det gikk over all forventning. Vi snakket mye med han på forhånd, og han tok i mot minsten fra første sekund. Jeg skal ikke lyve og si at det har vært helt knirkefritt, for det hender sjalusien tar overhånd hos han, eller at han blir sur fordi han må dele eller vente på tur osv. Men det er jo helt vanlig. Vi har ikke noe mer problemer her enn andre har. 

[AnonymBruker]

Vi ønsket to, men når frøkna kom så ble familien komplett. Synes mange med to klager over at det alltid er krangling og sjalusi hjemme, så akkurat dét synes jeg er godt å slippe!

Anonymkode: 2545e...446

[AnonymBruker]

Jeg har 5 og elsker alle eksakt like mye  

Anonymkode: 4ad08...7e8

[atropos]

Jeg har tre, og det er ikke sånn at det blir mindre kjærlighet til de andre når nye kommer til. Kjærlighet bare vokser

[AnonymBruker]

Det føltes komplett med en. Var redd for ikke å elske nestemann like høyt.

Elsket nummer to like høyt fra første stund. Det som var leit var at jeg måtte dele oppmerksomheten min i to. Jeg hadde hatt alt å gi den første, og nå fikk den bare halvparten. Ikke mindre kjærlighet, men mindre tid og oppmerksomhet. Og det gjaldt også for nummer to. Jeg fikk ikke gitt like mye til nummer to som jeg fikk gitt til førstemann. Det var jeg ikke forberedt på.

En trøst at de fikk hverandre. 

 

Anonymkode: cdff9...d9d

[AnonymBruker]

Anbefaler å lese nøye i tråden "deprimert av familielivet" før man bestemmer seg for flere😅. Helt seriøst.

Anonymkode: 25b26...211

[ss82]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler å lese nøye i tråden "deprimert av familielivet" før man bestemmer seg for flere😅. Helt seriøst.

Anonymkode: 25b26...211

Greit å være forberedt, men vi er mange som ikke blir deprimert av familielivet!