Vil flytte etter 1 år ved kjøp av enebolig i Trondheim. Trafikk og støy og eksos fra E6 tar knekken på meg.

[Gjest Prøver91]

For ett år siden kjøpte vi enebolig i Trondheim. Både jeg og samboer har utdanning og gode jobber, og vi har jobbet hardt for å komme hit vi er. Bare synd at jeg ikke trives:( Eneboligen hadde store muligheter for flere utleieleiligheter, og vi har pusset opp hele huset. Nå har jeg blitt gravid, og har begynt å se at beliggenhet og nabolag, samt trafikk ødelegger veldig mye. Når vi kjøpte huset hadde huset stått ute for salg i over ett år, noe vi syntes var veldig rart fordi det er et populært område i Trondheim. Men raskt forsto vi at det var en trafikkert vei rett ved husveggen som ødela. Vi kjøpte huset alikevel fordi vi var tross alt studenter, og vi var heldige som i det hele tatt hadde råd til enebolig i Trondheim, og huset lå ikke så langt ifra der vi bodde tidligere ved sjøen. Så vi tenkte at vi kunne leve med trafikken. Vi har ordnet flere utleie-leiligheter i huset, og vi har god økonomisk gevinst. Men uansett hvor mye penger jeg får, så klarer jeg ikke å bo her. i det lange løp. Drømmen min er å leie ut huset, og heller kjøpe en leilighet eller et hus nærmere sjøen. 

Før leide vi en leilighet rett ved sjøen, lengre nede uten mye trafikk. Og bare friheten ved å gå fine turer med hunden i nærområde ga meg mer overskudd, og lykke i hverdagen. Det var bedre kulturtilbud, 3T, resturante, bibilotek, flere butikker, sjøen, store gressflekker, fotball-baner, og fotballkamper og mange fine veier å gå uten å bli kjørt over av biler.. Før gikk vi flotte turer både dag og kveld, og turene ved sjøen glemmer jeg aldri. Bare lukten av frisk sjøluft gjorde meg lykkelig og tilfreds. 

Nå er det sjeldent jeg kommer meg ned til sjøen, da det tar en havtime å gå. Som gravid er jeg avhengig av toalett hele tiden, og flere ganger har jeg måttet snu på vei dit. Skal vi gå tur fra der vi bor må vi gå langs en veldig trafikkert vei ved E6, og veien er så utrooolig lang. Jeg må gå i 20 min ved en veldig trafikkert vei, og eksosen syrer seg fast i både klær og luftveier. Ofte føler jeg at turen ikke startet før jeg har kommet meg vekk fra E6, bare synd at huset vårt er omringet av trafikk. Skal jeg gå turer i nærområde er veiene veldig dårlige, da asfalt ikke er lagt, og det er mye forurensning i område med både søppel og eksos. Husveggen vår er egentlig hvit, men har skiftet farge til grå grunnet eksos fra bilene, og terassen er koslig om sommeren. Bare irriterende at støv og eksos fra trafikken ødelegger hyggen på terassen, og ikke minst om vi har vinduene åpne lenge så er det bare å vaske med en gang. Vi bor ved en vei der alle kjører inn for å komme seg hjem, og snart skal de bygge flere leiligheter her oppe, enda har vi ikke hørt om noen veier skal åpnes slik at veien ved huset blir avlastet. Neida, bilene kjører i full fart selv om det er tettbygd strøk og selv om barn leker.

Naboene er hyggelige, og det er ingenting vondt å si om noen. Men lufta her oppe er ikke bra. Rett foran huset vårt ca 300 meter nede i veien ligger det en gigantisk fabrikk som konstant ryker fra pipa. Fabrikken forurenser mye, og har nok ødelagt for flere boliger. Jeg og samboer bryr oss ikke så mye om den, men den ødelegger utsikten fra vinduene våre, da vi kan se sjøen, men røyken blåttlegger all utsikt. Samboer har flere ganger snakket om at han ønsker å bygge en etasje til, fordi han trives til tross for alt. Men jeg nekter. Som jeg sier, hvorfor skal vi bruke flere millioner på en etasje med utsikt mot en fabrikk? 

I tillegg til dette kjeder jeg meg litt her oppe. Det tar ca 30 min å gå herifra og ned til "der det skjer", og jeg er dessverre for lat med mindre jeg har bil. Det eneste vi har her oppe er en liten butikk med dårlig utvalg av mat, men hyggelig betjening heldigvis. Vi har ingen barnehage i nærheten, ingen fritidsinteresser, eller noe annet å te seg i. Dessuten ønsker jeg at barnet vårt skal få gå på skolen som er lengre ned ved sjøen, men bor vi her havner vi dessverre ikke der... 

Samboer blir sur når jeg tar opp at jeg ønsker å flytte snart eller om 1 år, og for han virker det viktigere å ha et stort hus selv om beliggenheten er dritt.Han sier at han ønsket at vi skal oppleve en sommer her oppe, før vi bestemmer oss. Men vi opplevde jo en sommer her i fjord også, og aldri brukte vi terrassen. Han har heldigvis forstått at beliggenhet er viktig nå som vi skal ha barn, men han prøver fortsatt å overtale meg til å bo her... 

 

Poenget er, at jeg vet hva jeg vil. Men jeg er så redd for å flytte uten å tenke meg om igjen. Å flytte er en stor forandring i livet, og jeg ønsker egentlig å slå meg til ro nå. Bare synd det er så mye trafikk og lite kulturtilbud i nærheten. Jeg ønsker svar fra folk som selv har flyttet, ikke fra folk som mener at jeg bare kan finne ut av dette selv. Hallo, det er en grunn til at jeg legger det ut her inne. 

 

 

 

 

Endret 21. februar 2019 av Prøver91

[Gjest Prøver91]

For ett år siden kjøpte vi enebolig i Trondheim. Både jeg og samboer har utdanning og gode jobber, og vi har jobbet hardt for å komme hit vi er. Bare synd at jeg ikke trives:( Eneboligen hadde store muligheter for flere utleieleiligheter, og vi har pusset opp hele huset samt ordnet med utleie. Nå har jeg blitt gravid, og har begynt å se at beliggenhet og nabolag, samt trafikk ødelegger veldig mye. Når vi kjøpte huset hadde huset stått ute for salg i over ett år, noe vi syntes var veldig rart fordi det er et populært område i Trondheim. Men raskt forsto vi at det var en trafikkert vei rett ved husveggen som ødela. Vi kjøpte huset alikevel fordi vi var tross alt studenter, og vi var heldige som i det hele tatt hadde råd til enebolig i Trondheim, og huset lå ikke så langt ifra der vi bodde tidligere ved sjøen. Så vi tenkte at vi kunne leve med trafikken. Vi har ordnet flere utleie-leiligheter i huset, og vi har god økonomisk gevinst. Men uansett hvor mye penger jeg får, så klarer jeg ikke å bo her. i det lange løp. Drømmen min er å leie ut huset, og heller kjøpe en leilighet eller et hus nærmere sjøen. 

Før leide vi en leilighet rett ved sjøen, lengre nede uten mye trafikk. Og bare friheten ved å gå fine turer med hunden i nærområde ga meg mer overskudd, og lykke i hverdagen. Det var bedre kulturtilbud, 3T, resturante, bibilotek, flere butikker, sjøen, store gressflekker, fotball-baner, og fotballkamper og mange fine veier å gå uten å bli kjørt over av biler.. Før gikk vi flotte turer både dag og kveld, og turene ved sjøen glemmer jeg aldri. Bare lukten av frisk sjøluft gjorde meg lykkelig og tilfreds. 

Nå er det sjeldent jeg kommer meg ned til sjøen, da det tar en havtime å gå. Som gravid er jeg avhengig av toalett hele tiden, og flere ganger har jeg måttet snu på vei dit. Skal vi gå tur fra der vi bor må vi gå langs en veldig trafikkert vei ved E6, og veien er så utrooolig lang. Jeg må gå i 20 min ved en veldig trafikkert vei, og eksosen syrer seg fast i både klær og luftveier. Ofte føler jeg at turen ikke startet før jeg har kommet meg vekk fra E6, bare synd at huset vårt er omringet av trafikk. Skal jeg gå turer i nærområde er veiene veldig dårlige, da asfalt ikke er lagt, og det er mye forurensning i område med både søppel og eksos. Husveggen vår er egentlig hvit, men har skiftet farge til grå grunnet eksos fra bilene, og terassen er koslig om sommeren. Bare irriterende at støv og eksos fra trafikken ødelegger hyggen på terassen, og ikke minst om vi har vinduene åpne lenge så er det bare å vaske med en gang. Vi bor ved en vei der alle kjører inn for å komme seg hjem, og snart skal de bygge flere leiligheter her oppe, enda har vi ikke hørt om noen veier skal åpnes slik at veien ved huset blir avlastet. Neida, bilene kjører i full fart selv om det er tettbygd strøk og selv om barn leker.

Naboene er hyggelige, og det er ingenting vondt å si om noen. Men lufta her oppe er ikke bra. Rett foran huset vårt ca 300 meter nede i veien ligger det en gigantisk fabrikk som konstant ryker fra pipa. Fabrikken forurenser mye, og har nok ødelagt for flere boliger. Jeg og samvoer bryr oss ikke så mye om den, men den ødelegger utsikten fra vinduene våre, da vi kan se sjøen, men røyken ødelegger all utsikt og skjermer for alt. Samboer har flere ganger snakket om at han ønsker å bygge en etasje til, fordi han trives til tross for alt. Men jeg nekter. Som jeg sier, hvorfor skal vi bruke flere millioner på en etasje med utsikt mot en fabrikk? 

I tillegg til dette kjeder jeg meg litt her oppe. Det tar ca 30 min å gå herifra og ned til "der det skjer", og jeg er dessverre for lat med mindre jeg har bil. Det eneste vi har her oppe er en liten butikk med dårlig utvalg av mat, men hyggelig betjening heldigvis. Vi har ingen barnehage i nærheten, ingen fritidsinteresser, eller noe annet å te seg i. Dessuten ønsker jeg at barnet vårt skal få gå på skolen som er lengre ned ved sjøen, men bor vi her havner vi dessverre ikke der... 

Samboer blir sur når jeg tar opp at jeg ønsker å flytte snart eller om 1 år, og for han virker det vikigere å ha et stort hus selv om beligghenheten er dritt.Han sier at han ønsket at vi skal oppleve en sommer her oppe, før vi bestemmer oss. Men vi opplevde jo en sommer her i fjord også, og aldri brukte vi terrassen. Han har heldigvis forstått at beliggenhet er viktig nå som vi skal ha barn, men han prøver fortsatt å overtale meg til å bo her... 

 

Kan noen hjelpe meg litt? Jeg vet at jeg burde ha tenkt over ditt og datt før vi kjøpte, men når vi kjøpte var det mer det å komme seg inn i boligmarkedet som var viktig. Det er samboer som har kjørt seg litt fast i huset. 

 

Endret 22. februar 2019 av Prøver91

[FrodeF]

Nei, dette må du finne ut av selv. 

[Gjest Prøver91]

3 minutter siden, FrodeF skrev:

Nei, dette må du finne ut av selv. 

Hvorfor det? Er det ikke lov å spørre andre om råd på et forum?

Tror kanskje du har misforstått litt..

[AnonymBruker]

Hvor er dette i Trondheim?

Bodde dere i Trondheim før dere kjøpte enebolig også?

Anonymkode: 49641...f06

[Gjest Prøver91]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor er dette i Trondheim?

Bodde dere i Trondheim før dere kjøpte enebolig også?

Anonymkode: 49641...f06

Hei. Vi bodde på nedre vakre Ranheim. Jeg savner å bo der så mye:(

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Prøver91 skrev:

Hei. Vi bodde på nedre vakre Ranheim. Jeg savner å bo der så mye:(

Ja, det skjønner jeg godt. Hvor bor dere nå da? 

Anonymkode: 49641...f06

[Gjest Prøver91]

Jeg glemte å fortelle det at jeg tok alle kulturtilbud, og rein luft og lite trafikk som forgitt der vi bodde før. Det er først nå at vi savner den rene luften, og generelt plassen vi bodde før. Det var liksom så mye mer å finne på der nede, enn her vi bor nå. Her er det bare hus, og veier og thats it. 

[Gjest Prøver91]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det skjønner jeg godt. Hvor bor dere nå da? 

Anonymkode: 49641...f06

Vi bor enda på Ranheim, da vi forelsket oss i plassen og ønsket kun å bo her, eller på Tyholt. Nå bor vi i Olderdalen, og vi trives ikke like godt, dessverre. Selv om de ligger så å si på samma plass, så er det helt forskjellige steder. 

[Gjest Prøver91]

For de som ikke vet hvor det er. 

Olderdalen ligger over motorveien og lengre opp, og har en flott åker og en fabrikk foran seg. (Hyggelig plass)

Nedre har sjøen, mindre trafikk, og alt av kulturtilbud + fotballbaner, nye skoler, ny barnehage, osv osv osv. 

Det er altså som to forskjellige verdener. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, FrodeF skrev:

Nei, dette må du finne ut av selv. 

Nei, TS må ikke finne ut av dette selv. Er helt vanlig å være usikker på om man skal flytte, eller ikke. Spesielt når man har enebolig. 

Anonymkode: 26e6e...150

[Ginny]

Har hørt så masse bra om Olderdalen (fra meglere 🙄), men da blir ikke det et alternativ lenger.. 

Ts, det er fælt å bo på et sted hvor man ikke trives. Har dere råd til å flytte dit du vil? Hvor vil mannen helst bo? Virker som han liker stedet, men ser problemene du peker på. Men han vil heller ha større hus enn å bo der du vil? Kan dere lage dere en plan for tiden framover, hvor dere sparer til et tilsvarende hus der du vil bo? Kanskje dere kan bli enige om å bo der til feks barnet skal begynne i barnehage? Hvis man har en felles plan og et mål om når dere skal flytte, kanskje det blir bedre? 

Jeg har flyttet fra steder hvor jeg ikke trivdes, men det har skjedd at jeg måtte vente litt før det var gjennomførbart. Jeg skjønner deg veldig godt, på alle punkter, men det er mye arbeid med å flytte. Så kanskje greit å ha en god plan for hvor og når neste flytting skjer?

[AnonymBruker]

Problemet er iallfall luksus.

Anonymkode: ffc3b...8c0

[AnonymBruker]

Du får skaffe deg sykkel, da.

Tror du skal høre litt på mannen din i dette tilfellet. Dessuten får dere jo snart barn, og da har du neppe tid til å kjede deg lengre. 

Anonymkode: faa9c...12f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg! Man må få lov til å reflektere over livet sitt selv om man har råd til enebolig! Det er så typisk KG at hvis man har råd til hus og bil, så kan man bare holde kjeft og alt burde være rosenrødt! 

Jeg hadde sagt at jeg trives ikke. Ferdig med det. Det er ikke ditt «for-alltid-hjem». Hvis dere har mulighet til å leie ut, hvorfor ikke gjøre det og finne et hus og sted du trives? Jeg synes ikke der hørtes noe koselig ut å bo slik midt i trafikken. 

Anonymkode: f1be2...bf8

[Jacuzzi]

Ikke kast bort mer tid på å bo en plass du ikke trives. Selg! Flytt til Ila eller Øya. Helst før ungen kommer

[AnonymBruker]

Høres ut som du bodde på Grilstad og flytta opp til Jakobsli-ish? Det er jo et fint område. Skjønner at det er slitsomt med veien så nære, men du har faktisk ikke særlig langt å gå ned til sjøen og der det skjer. Enda kortere å sykle eller kjøre. Skaff deg elsykkel og sykkelvogn, det er sykkelvei overalt i det området. 

Jeg skjønner at du ikke trives. Men jeg ville ventet med noen store avgjørelser til du er ute av den verste babyperioden, for jeg tipper at alle hormonene du har i kroppen nå gjør deg ekstra sårbar og forsterker følelsen av mistrivsel. Tro meg, jeg har prøvd å være hormonell før, jeg og. 

Anonymkode: 257a5...0a9

[AnonymBruker]

Du/dere må gjøre en vurdering på hva som er viktigst, et stort hus eller sentral og fin beliggenhet. Men hvis du vantrives så mye nå, tviler jeg på at du kommer til å elske å bo der i framtida. Jeg ville nok prøvd å overtale mannen din til å se etter et nytt sted å bo. Og ikke lås dere til ett nabolag, det finnes flere fine bydeler i Trondheim. Å bo i umiddelbar nærhet til sjøen i en svær bolig tviler jeg på at dere har råd til nå, så utvid søkekriteriene. Det store spørsmålet er likevel om dere får solgt nåværende bolig. 

Anonymkode: d0db8...36f

[AnonymBruker]

Bare å flytte. Olderdalen er ikke spesielt sentralt eller hyggelig etter mitt syn. Siden dere skal ha barn kan jo rekkehus på Lade, Ranheim, Bromstad kanskje være aktuelt?

Men vær også klar over at det bygges ut i Trondheim over en lav sko og uten en plan, så viktig å sjekke om det er plass til utbygging eller planer om det. Byen skal dessverre fortettes på bekostning av grøntområder og "eplehager".

Anonymkode: 47aa4...a9e

[Gjest Prøver91]

1 time siden, Jacuzzi skrev:

Ikke kast bort mer tid på å bo en plass du ikke trives. Selg! Flytt til Ila eller Øya. Helst før ungen kommer

Nei, det er sant. Nå har vi på en måte en plan på det, da vi skal til banken neste uke for å snakke med bankrådgiver i forhold til ett lån til. Jeg bor her gjerne til barnet kommer, og kanskje til barnet begynner i barnehage. Vi ønsker ikke å flytte til Ila eller Øya, da jeg ha bodd her tidligere. Vi er fast bestemt på at hvis vi skal flytte så blir det Tyholt eller helst nedre Ranheim:)