Dødsangst?

[AnonymBruker]

Jeg husker godt første gang det gikk opp for meg at jeg skulle dø en dag, da var jeg 7 år og fikk en helt ubeskrivelig følelse av uendelighet (forstå det den som kan).. 

Har i ettertid ikke tenkt så mye på døden, før nå nylig. Hver dag de siste to ukene har jeg hatt «episoder» der jeg får fullstendig panikk. Gjerne rett før jeg sovner. Det er som en ut av meg selv opplevelse, hvor jeg føler meg helt fremmed i min egen kropp av tanken på at når som helst er jeg borte for alltid. Det er nesten sånn at jeg «har på følelsen» av at jeg skal dø snart, og blir til og med redd for å sove. Drømmer også veldig mye om døden, og for meg som husker alt jeg drømmer så kan det i stor grad påvirke hvordan dagen blir..

Dette er jo helt tullete! Er det flere enn meg som har det sånn??

Anonymkode: 5141b...7ba

[AnonymBruker]

Hei, jeg tror alle en og annen gang er innom det du beskriver her. Og det er helt naturlig. I møte med det store ukjente kan noen og enhver kjenne det. Det vil likevel gå over. Mennesket er en av verdens mest tilpasningsdyktige skapninger.  Også kan det jo hjelpe deg å ha noen å snakke med også. Enten venner eller noen profesjonelle. Det er ikke galt å ta en prat med noen som hører og forstår.

Anonymkode: 04ca2...6ab

[SoWhat?]

Ja, det er flere 🙂 har en venn som opplevde at en kamerat av ham døde foran øynene hans, og han sliter som deg med angsten! 

Men ellers så kan dødsangst vøre et uttrykk for at man er redd for å miste. Faktisk. Har det vært noen endringer i relasjoner rundt deg?

Ikke vær redd den følelsen du får om at du snart skal dø. Den er bare et tegn på angsten. Ikke reellt. 

Er det forandringer rundt deg, så kan slike tanker komme. De kan komme helt uten grunn også. Angst fungerer sånn. Skjønner at det er slitsomt. Men husk at angst er ofte er helt irrasjonelt. Nå kan du bli redd og få angst for angsten. Det er en jævli sirkel å komme inn i! Hvis det ikke gir seg etter litt tid, så kan du ta det opp med legen din? 

[stenalina]

Jeg våkner noen ganger sånn på natten, det er ganske slitsomt. Det henger sammen med panikkangsten min iallfall. 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Panikkangst?

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Jeg har slitt med dødsangst nesten hele livet. Begynte hos meg når jeg var 9 år og en bekjent døde av sykdom.

Og slikt har det fulgt meg gjennom livet. Jeg er nå 30 år og har perioder hvor jeg har angst. Grubler mye over livet, det samme vi gjør dag inn dag ut mens vi bare blir eldre og plutselig dø, enten mange år til eller nå liksom. Jeg har det veldig bra og har et fint liv, har alt jeg trenger pluss mer, men likevel. Er jo fra en muslimsk familie men er ikke religiøs selv, så for mine andre familiemedlemmer er døden ikke så skummelt fordi de skal møte sin skaper osv. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro på, jeg vet det finnes noe større men klarer ikke å få den religiøse følelsen hvis du skjønner, dermed blir døden skummelt og ukjent.

Anonymkode: ab6ff...23a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Panikkangst?

Okey..? Aldri vært innom tanken på det, *kaste seg over google*

ts

Anonymkode: 5141b...7ba

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke alene. Jeg har slitt med dødsangst nesten hele livet. Begynte hos meg når jeg var 9 år og en bekjent døde av sykdom.

Og slikt har det fulgt meg gjennom livet. Jeg er nå 30 år og har perioder hvor jeg har angst. Grubler mye over livet, det samme vi gjør dag inn dag ut mens vi bare blir eldre og plutselig dø, enten mange år til eller nå liksom. Jeg har det veldig bra og har et fint liv, har alt jeg trenger pluss mer, men likevel. Er jo fra en muslimsk familie men er ikke religiøs selv, så for mine andre familiemedlemmer er døden ikke så skummelt fordi de skal møte sin skaper osv. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro på, jeg vet det finnes noe større men klarer ikke å få den religiøse følelsen hvis du skjønner, dermed blir døden skummelt og ukjent.

Anonymkode: ab6ff...23a

Akkurat det samme tenker jeg, finnes ikke religiøs, men kjenner av og til at det kanskje hadde vært greit å ha noe å tro på. Skjønner ihvertfall veldig godt alle som virkelig tror på noe, det er jo mye tryggere enn å face realiteten om at det mest sannsynlig er en hel masse ingenting i all evighet.

ts

Anonymkode: 5141b...7ba

[Påkrevd]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg husker godt første gang det gikk opp for meg at jeg skulle dø en dag, da var jeg 7 år og fikk en helt ubeskrivelig følelse av uendelighet (forstå det den som kan).. 

Har i ettertid ikke tenkt så mye på døden, før nå nylig. Hver dag de siste to ukene har jeg hatt «episoder» der jeg får fullstendig panikk. Gjerne rett før jeg sovner. Det er som en ut av meg selv opplevelse, hvor jeg føler meg helt fremmed i min egen kropp av tanken på at når som helst er jeg borte for alltid. Det er nesten sånn at jeg «har på følelsen» av at jeg skal dø snart, og blir til og med redd for å sove. Drømmer også veldig mye om døden, og for meg som husker alt jeg drømmer så kan det i stor grad påvirke hvordan dagen blir..

Dette er jo helt tullete! Er det flere enn meg som har det sånn??

Anonymkode: 5141b...7ba

Tror sikkert det er mange som har store bekymringer rundt døden. Hva som påvirker dine tanker i den retningen vet jo ikke jeg, men blir det for ille, sånn at det hemmer deg i hverdagen, bør du vel oppsøke noen å snakke med. Du er sikkert ikke den første med dette problemet, om du oppsøker profesjonelle. 

Hvordan kan du forresten vite at du husker alt du drømmer? Det du har glemt kan du jo ikke huske at du har glemt?😊

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Påkrevd skrev:

Hvordan kan du forresten vite at du husker alt du drømmer? Det du har glemt kan du jo ikke huske at du har glemt?😊

Hehe, sant:) 

Anonymkode: 5141b...7ba

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det samme tenker jeg, finnes ikke religiøs, men kjenner av og til at det kanskje hadde vært greit å ha noe å tro på. Skjønner ihvertfall veldig godt alle som virkelig tror på noe, det er jo mye tryggere enn å face realiteten om at det mest sannsynlig er en hel masse ingenting i all evighet.

ts

Anonymkode: 5141b...7ba

Jeg har kommet frem til gjennom erfaring at det sannsynligvis er et liv etter døden mtp gjenferd (som jeg har opplevd selv) og folk som kan snakke med de døde og folk som vet når andre dør eller havner i ulykker både før det skjer og når det skjer og selvsagt også pga Jesus. Men jeg vet også at det er en sannsynlighet for at det er ingenting etter døden og at alt det folk ser og opplever av paranormale hendelser (inkludert det jeg og familien har opplevd selv) og Jesus og alt er bare på et eller annet vis tull, og det er skremmende fordi det er ingenting man kan gjøre for å endre det. Jeg føler meg derfor fanget i den dødelige kroppen min. 

Anonymkode: 8a357...f63

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet frem til gjennom erfaring at det sannsynligvis er et liv etter døden mtp gjenferd (som jeg har opplevd selv) og folk som kan snakke med de døde og folk som vet når andre dør eller havner i ulykker både før det skjer og når det skjer og selvsagt også pga Jesus. Men jeg vet også at det er en sannsynlighet for at det er ingenting etter døden og at alt det folk ser og opplever av paranormale hendelser (inkludert det jeg og familien har opplevd selv) og Jesus og alt er bare på et eller annet vis tull, og det er skremmende fordi det er ingenting man kan gjøre for å endre det. Jeg føler meg derfor fanget i den dødelige kroppen min. 

Anonymkode: 8a357...f63

Jeg har også opplevd mye paranormalt, så det er litt vanskelig å si hva jeg egentlig tror på når det gjelder liv etter døden.. Men gjenferd og det å snakke med de døde tror jeg handler mer om energi, og at man tolker ting slik man vil tolke de. Jeg tror ikke at jeg fortsetter å leve i en annen dimensjon etter min død, og kan kommunisere med de som lever. Når jeg tenker på liv etter døden så tenker jeg rett og slett på om sjelen aldri dør, men tar bolig i en ny kropp. (Kanskje det lyset man skal gå inn i er fra taklampa i et nytt føderom😅) Man hører jo stadig om barn som savner sin forrige mamma, helt til de vokser det av seg og glemmer det. Jeg håper ikke det er sånn. Ikke sikkert jeg trekker gullkortet å popper ut i Norge neste gang🙊

Anonymkode: 5141b...7ba

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også opplevd mye paranormalt, så det er litt vanskelig å si hva jeg egentlig tror på når det gjelder liv etter døden.. Men gjenferd og det å snakke med de døde tror jeg handler mer om energi, og at man tolker ting slik man vil tolke de. Jeg tror ikke at jeg fortsetter å leve i en annen dimensjon etter min død, og kan kommunisere med de som lever. Når jeg tenker på liv etter døden så tenker jeg rett og slett på om sjelen aldri dør, men tar bolig i en ny kropp. (Kanskje det lyset man skal gå inn i er fra taklampa i et nytt føderom😅) Man hører jo stadig om barn som savner sin forrige mamma, helt til de vokser det av seg og glemmer det. Jeg håper ikke det er sånn. Ikke sikkert jeg trekker gullkortet å popper ut i Norge neste gang🙊

Anonymkode: 5141b...7ba

Jeg har ingen fasit selv, men har kommet frem at jeg ikke tror det er sannsynlig at energi kan være i form av en sjel om det ikke er en bevissthet i denne, så jeg tror når et medium kan snakke med en død person så snakker de med en sjel som vil gi beskjed til familien som lever igjen. Jeg tror at veien mellom himmelen og jorda er kortere enn man tror, så når man er i himmelen eller på den andre siden som man kan kalle det så kan man også samtidig følge med på sine nære og kjære som fortsatt lever. Jeg tror også på at gjenfødelse kan være en greie, men jeg tror mer på at sjelen er en stund på den andre siden og at sjelene kan da velge å gå tilbake og ta bolig i en kropp for å samle nye erfaringer.

Anonymkode: 8a357...f63

[AnonymBruker]

Jeg har angst, og har hatt panikkangst også, men har aldri opplevd å tenke på døden og sånn for det. Noen gjør det nok, og det er vel noe sånt du opplever. 

Vi får håpe det går over for deg. Det høres jo ikke godt ut. God bedring. Ta kontakt med lege om det ikke gir seg om et par mnd.

Anonymkode: c7cfd...de9