Elsker alle barn barnehage/skole?

[AnonymBruker]

For jeg får virkelig inntrykk av at alle har barn som elsker barnehagen og kjeder seg til døde om de må være hjemme med mor/far en dag... Er det virkelig sånn? For mine barn vil heller være hjemme enn å gå i barnehagen/skolen og kjeder seg gjør de egentlig aldri.... Barnehagen var et styr hver morgen fordi de ikke ville gå, men heller være hjemme. Skolen er hakket enklere fra 2. klasse, men de er jammen ikke noen skoleelskere. 

Er det andre som har det sånn? Føler jo nesten at det er noe galt med ungene.

Anonymkode: bc3dd...1d8

[Tanuki]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

For jeg får virkelig inntrykk av at alle har barn som elsker barnehagen og kjeder seg til døde om de må være hjemme med mor/far en dag... Er det virkelig sånn? For mine barn vil heller være hjemme enn å gå i barnehagen/skolen og kjeder seg gjør de egentlig aldri.... Barnehagen var et styr hver morgen fordi de ikke ville gå, men heller være hjemme. Skolen er hakket enklere fra 2. klasse, men de er jammen ikke noen skoleelskere. 

Er det andre som har det sånn? Føler jo nesten at det er noe galt med ungene.

Anonymkode: bc3dd...1d8

Litt både og her. Har en gutt på snart 5 som går i bhg, det første han spør om morgenen er om han kan slippe å dra i bhg. Det er litt slitsomt noen ganger, men han gråter ikke eller protesterer noe mer enn det. Hvis han vet at det skal skje noe spesielt den dagen i bhg så blir han veldig ivirig og kan ikke komme seg ut døra fort nok. Er han ekstra trøtt om morgenen kan det fort bli mer protester, men det er ikke ofte.

Alt i alt virker det som han trives godt i bhg, han har mange venner, er veldig glad i de ansatte og gleder seg til å begynne på førskolegruppa. Men ja, er han hjemme med meg kjeder han seg ikke heller, vi tegner og leker, og slapper av. 

[AnonymBruker]

Mine to eldste likte barnehagen veldig godt aldri noe problem med å levere de og ofte ville de ikke hjem på ettermiddagen. Skolen går også greit, men går litt i perioder.

Eldste likte ikke Sfo så sluttet tidlig der, søsteren elsker Sfo og vil helst være den siste som hentes så hun ikke går glipp av noe. Lekser er et sant mareritt da. Andre og fjerdeklassinger

Minstemann på 3 er ikke noe barnehagebarn. Brukt lang tid på tilvenning både på småbarns og storbarnsavdeling. Gråter og må rives ut av armene mine omtrent hver dag. Et mareritt å få med seg ut av huset om morgenen for han skjønner hva han skal. Gråter i bilen på vei til bhg og ofte må jeg rive han ut av bilstolen sin fordi han klamrer seg fast. Har en fridag i uken og han storkoser seg hjemme, lyser opp når han skjønner han skal være hjemme. Hvis vi kjører de to eldste til skolen denne dagen jubler han når vi kjører hjemover i stedet til bhg. Det er veldig tøft og jeg går konstant rundt med klump i magen, føles som et overtramp å skulle etterlate han i bhg når han viser så tydelig over lang tid at han ikke vil. Redd han går rundt med mye stress og frykt i seg. Det går greit i løpet av dagen sier personalet og han viser ikke spesielle tegn til mistrivsel, men han er noe reservert og tilbakeholden. Blir veldig glad når han hentes, ofte så glad/lettet at han tyr til tårene.

Anonymkode: 3a190...656

[AnonymBruker]

Begge mine barn elsket barnehagen. Og fikk de tilbud om å heller være hjemme, så ville de stort sett i barnehagen.

Men skolen har det vært verre med. Eldste gledet seg mye til skolen, men er både smart og har ADHD, da blir det ikke så gøy med skole. Andre barnet er veldig følsom, redd for å gjøre feil, redd for å få kjeft, liker ikke for mange mennesker på en gang. Så her var skolestart utrolig tøft. Gikk så litt bedre, helt til de skulle dele opp klassene i 3. klasse, fra da gikk det gradvis verre. Og har nå en skolevegrer. For det finnes ingen forutsigbarhet på skolen, de endrer timer hele tiden, så må de være sammen med den andre klassen ofte, uten forvarsel. 

Anonymkode: 58b54...383

[AnonymBruker]

Det er selvsagt veldig individuelt og personlighet er naturligvis en faktor. Mine to barn har elsket barnehagelivet fra dag én, da de begge to er veldig utadvendte barn med et høyt energinivå hvor de trenger mye stimuli og aktivitet, og lek med andre barn osv. Har derimot venner med barn som er helt motsatt, og som trives bedre hjemme i rolige omgivelser hvor de kan styre selv i eget tempo. For dem tok det lang tid med tilvenning når de begynte i bhg, med mye gråt og usikkerhet i begynnelsen. 

Så for å svare på spørsmålet ditt, nei. Når det gjelder barn, er det ingenting som gjelder for «alle». Barn er like forskjellige individer som oss voksne. 

Anonymkode: 76119...561

[AnonymBruker]

Nei sønnen min hatet å gå i bhg! Han synes det var for mange barn og for mye støy. Han gikk i samme bhg i 3 år å de ansatte opplevde at han aldri ble trygg der. Levering var ett mareritt! Han klamret seg fast til meg,var hysterisk og hylskreik etter meg! De ansatte måtte holde han igjen med makt hver gang så jeg kunne gå Jeg ønsket å bytte bhg for å se om det gikk bedre men barnefaren var ikke enig å kom med trusler hvis jeg byttet. Så det gjorde jeg ikke. Tror rett å slett at bhg ikke er noe for alle barn,ikke alle trives med å gå der.

Når han begynte på skolen å ble ting bedre. Han ble fort trygg å sluttet da å utagere. Han er blitt en glad trygg gutt som liker seg på skolen. Han har fått god selvtillit å troen på seg selv igjen

Anonymkode: 2eed0...eb7

[AnonymBruker]

Som sagt så liker sønnen min skolen sin,men hadde han fått valget så hadde lett vært hjemme hver dag istedet. Han er hjemmekjær. Men når han først må gå på skolen så liker han seg godt der å har venner å leke med

Anonymkode: 2eed0...eb7

[AnonymBruker]

Min 5 åring har flere dager der han sier han ikke vil i bhg. Men når han først er kommet dit så har han det kjekt.. Koser seg veldig hjemme hvis han får en fridag da, og skulle nok helst hatt flere fridager! 

Anonymkode: de02b...1f0

[Gjest BearMama]

Tenker det er like individuelt som med mennesker på jorden.

MIN elsker barnehagen. Får inntrykk av at de fleste barn liker settingen i en barnehage, men mye avhenger av barnehagen, personalet og hvordan barna ivaretas.

Det er ikke slik at ungen min ikke trives hjemme når det er fri etc, men jeg merker han blir mer rastløs og savner hverdagsrutinen med barnehage og to dager helg om det er blir mange fridager i strekk, spesielt om sommeren. Og da er vi bare ute og leker og koser oss, bader og er ute hele dagen. Det er ikke mangel på stimuli og møte andre barn, men det er noe med de faste og trygge rammene i hverdagsrutinen og i barnehagen. 

Nå har vi en fantastisk barnehage da. Kjempeflinke ansatte og inkluderende og søte barn.

[AnonymBruker]

Mine to eldste har likt  seg svært godt i barnehagen og på skolen.

Minstemann er litt mer hjemmekjær, men har det fint i barnehagen når han er der.

Anonymkode: a4dc1...e89

[AnonymBruker]

Barnehage var kjekt, aldri opplevd at de ikke ville dit. Skolen derimot.... Fra femte klasse ble det vanskelig for begge. Skolen er kjedelig, de lærer lite nytt, og det er de kule folka som ruler - og de kule folka er ikke de snilleste/smarteste. 

Anonymkode: 89382...2c6

[AnonymBruker]

Mine tre har elsket barnehagen og kjedet seg hjemme. Det betyr jo ikke at det gjelder alle barn, men for mine var det bedre å være i bhg med mange lekekamerater. 

Anonymkode: fd2b8...41c

[AnonymBruker]

Ts her. Det er jo ikke det at jeg ikke skjønner at barn er forskjellig, men det snakkes lite om de barna som ikke liker barnehagen/skolen og hvis det kommer opp får jeg alltid følelsen av at jeg får så mye indirekte og direkte kritikk! At det er jeg som feiler som forelder som har barn som ikke trives.  Jeg blir alltid presentert med hvis og om jeg gjør/hadde gjort x eller y så hadde ungene syntes det var stas...

I utgangspunktet er det jo heller ingen grunn til at barna ikke skal trives. De er sosiale, kjempeaktive, har venner og er smarte, men de bare hater settingen.....

Anonymkode: bc3dd...1d8

[AnonymBruker]

Alle barn vil såklart heller være med foreldrene sine, men foreldrene har gjerne en annen oppfatning.

Anonymkode: f46b1...760

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Alle barn vil såklart heller være med foreldrene sine, men foreldrene har gjerne en annen oppfatning.

Anonymkode: f46b1...760

Hvem vet. Det har jo allerede vært flere brukere her inne og kommentert hvor mye barna deres elsker barnehagen og kjeder seg til døde etter 2 minutter hjemme.... 

Anonymkode: bc3dd...1d8

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem vet. Det har jo allerede vært flere brukere her inne og kommentert hvor mye barna deres elsker barnehagen og kjeder seg til døde etter 2 minutter hjemme.... 

Anonymkode: bc3dd...1d8

Ja, og det sier vel mer om foreldrene enn barna?

Anonymkode: f46b1...760

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem vet. Det har jo allerede vært flere brukere her inne og kommentert hvor mye barna deres elsker barnehagen og kjeder seg til døde etter 2 minutter hjemme.... 

Anonymkode: bc3dd...1d8

Kanskje de bare sier det for å lette på samvitigheten deres. Eller kanskje ikke barnehagen forteller hvor mye de ser at barnet savner foreldrene.

Anonymkode: 2eed0...eb7

[AnonymBruker]

Neida, du er ikke alene! Har 2 stk skolebarn som helst vil ha fri og elsker helg og ferie😒. Begge er smarte og oppegående, men har utfordringer som ad/hd og autisme. 

Anonymkode: 6a19e...e96

[AnonymBruker]

Mine trives godt på skolen (og før i Barnehage), men ville alltid valgt hjemme, og gleder seg til helg og ferier. Det er kun etter sommerferie det er stas å gå til skolen. 

Anonymkode: 6789b...b25

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine to eldste likte barnehagen veldig godt aldri noe problem med å levere de og ofte ville de ikke hjem på ettermiddagen. Skolen går også greit, men går litt i perioder.

Eldste likte ikke Sfo så sluttet tidlig der, søsteren elsker Sfo og vil helst være den siste som hentes så hun ikke går glipp av noe. Lekser er et sant mareritt da. Andre og fjerdeklassinger

Minstemann på 3 er ikke noe barnehagebarn. Brukt lang tid på tilvenning både på småbarns og storbarnsavdeling. Gråter og må rives ut av armene mine omtrent hver dag. Et mareritt å få med seg ut av huset om morgenen for han skjønner hva han skal. Gråter i bilen på vei til bhg og ofte må jeg rive han ut av bilstolen sin fordi han klamrer seg fast. Har en fridag i uken og han storkoser seg hjemme, lyser opp når han skjønner han skal være hjemme. Hvis vi kjører de to eldste til skolen denne dagen jubler han når vi kjører hjemover i stedet til bhg. Det er veldig tøft og jeg går konstant rundt med klump i magen, føles som et overtramp å skulle etterlate han i bhg når han viser så tydelig over lang tid at han ikke vil. Redd han går rundt med mye stress og frykt i seg. Det går greit i løpet av dagen sier personalet og han viser ikke spesielle tegn til mistrivsel, men han er noe reservert og tilbakeholden. Blir veldig glad når han hentes, ofte så glad/lettet at han tyr til tårene.

Anonymkode: 3a190...656

Uff, det er så vondt når det er sånn! Min 4åring sleit også leeeenge, tror han gråt nesten hver dag det første halve året i barnehagen, og også når han byttet avdeling til stor da han var 2,5 gråt han fælt i starten. Men så løsnet det, og han trives veldig godt og er glad i de voksne og har flere venner. Men hvis han hadde kunne valgt selv, ville han vært hjemme. Han blir veldig glad hvis han skjønner han har fri eller hvis det er helg. Og kan fortsatt gråte en sjelden gang ved levering, og da må de omtrent dra han ut av armene mine for han klamrer seg fast. Men jeg vet heldigvis at det går fort over nå, og at han egentlig trives. Håper det bedrer seg for gutten din og, er helt forferdelig for mammahjertet å gå ifra når de gråter sånn 😢

Anonymkode: 09319...527