Kan man melde seg juridisk ut av familien? Over 18 år.

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har hatt en ganske turbulent oppvekst. Mye kjeft, manipulering, vold osv på den ene siden av familien. Det har den dag i dag gått så langt at jeg nå har endret etternavn, slettet og blokkert de familiemedlemmene det gjelder på alle kanaler. Jeg er veldig sikker i min sak, det er ingen vei tilbake fordi jeg har prøvd lenge å reparere traume fra barndommen og gi de sjangser på sjangser men nå har jeg gått lei og trenger bare å komme meg HELT ut. Kan man melde seg ut på noen måte slik at vi ikke er i familie juridisk sett? Slik at om jeg dør så blir ikke de ringt fordi de ikke har noe tilhørighet til meg lengre og diverse. (har ikke planer om å dø men vil ikke de skal arve noe osv feks).

Setter veldig pris på svar!

Anonymkode: 5fd0f...702

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg tviler på at det er mulig

Håper du får bearbeidet traumene med psykolog. Det er mulig å komme over på den andre siden og få det bedre; selvom du har det veldig tungt nå. 

[AnonymBruker]

Skriv et testamente. 

Anonymkode: 8d728...7e1

[AnonymBruker]

Sett opp testament hvor du testamenterer alt du eier til andre enn familiemedlemmer. Det er kun ektefelle og barn som har krav på arv etter loven. Deretter setter du opp en person (eller flere) du stoler på som nærmeste pårørende hos legen og evt. sykehus, og som kontaktinfo andre steder dersom det kan være relevant. Deretter venter du på din rettmessige pliktdelsarv når den tid kommer.

Anonymkode: 68d5e...bce

[AnonymBruker]

Om du gifter deg og/eller får barn vil ikke foreldrene dine arve fra deg når du dør. Det er det eneste du kan gjøre.

Og jeg vil også fortelle deg en ting. Jeg har selv blitt utsatt for omsorgssvikt i min barndom. Jeg kan ikke gjøre om barndommen min. Det som har skjedd har skjedd. Derfor går det kun ut over meg selv om jeg er sint, sånn som jeg oppfatter at du er. Det du trenger er traumeterapi. 

Anonymkode: 1bb11...7a0

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

... Det du trenger er traumeterapi. 

Anonymkode: 1bb11...7a0

Dette 

[AnonymBruker]

Jeg går i terapi  Jeg er bare på et punkt der jeg ikke vil at de skal få noen opplysninger om noe skulle skje med meg osv. Slik at de aldri har rett på noe som helst om det kommer til meg da.
TS

Anonymkode: 5fd0f...702

[AnonymBruker]

Om du er gift når du dør kan også ektefelle nekte vedkommende i en begravelse. 

 

Anonymkode: 235eb...40b

[Rotemor]

Du virker ung og sint. Gi det tid og ta den avstanden du trenger for en periode. Det er skikkelig barnslig å tenke at familien din ikke skal få vite om du dør. At de ikke skal arve eller ta avgjørelser er nå en ting, men når du er død er du ferdig med å være sint eller ha det vondt.

Gi det tid....

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rotemor skrev:

Du virker ung og sint. Gi det tid og ta den avstanden du trenger for en periode. Det er skikkelig barnslig å tenke at familien din ikke skal få vite om du dør. At de ikke skal arve eller ta avgjørelser er nå en ting, men når du er død er du ferdig med å være sint eller ha det vondt.

Gi det tid....

Hvorfor er det barnslig dersom familien er de som har gjort ts mye vondt? Blod er da virkelig ikke alt. 

Jeg har vokst opp med en forferdelig storesøster. Da jeg ble voksen tok jeg helt avstand fra henne. Fjernet faktisk pikenavnet mitt da jeg ble gift, for å unngå å ha samme navn som henne. Min ektemann er vitne for mitt testament. Hun slipper ikke til i min begravelse derfor jeg dør før henne, og jeg ville gjerne ha, juridisl sett, blitt helt kvitt henne dersom det var mulig. 

Anonymkode: 235eb...40b

[Brukerano]

Når deg kommer til at familien får beskjed om du dør, snakk med fastlegen din, kan hende du kan legge inn noe i ett system! 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du gifter deg og/eller får barn vil ikke foreldrene dine arve fra deg når du dør. Det er det eneste du kan gjøre. 

Anonymkode: 1bb11...7a0

Nei, det stemmer ikke. Selv om du hverken er gift eller har barn kan du testamentere alt du eier til hvem du vil. Da får ikke foreldrene/familien din noe.

Det hjelper heller ikke å være gift hvis ikke du har barn. Hvis du er gift og uten barn må du også skrive testament for at ikke foreldrene/foreldrenes arvinger/søsken osv. skal få en del av arven, dette er det mange som ikke er klar over. Så gifte barnløse må skrive testament der ektefellen arver alt, ellers vil halvparten av det du eier automatisk  gå til familien din når du dør (med mindre det ikke overstiger 6G som er minstesummen ektefellen har krav på). 

Hvis man både er gift og har barn arver barn og ektefelle, og ikke familien din.

For å unngå at de får info om deg registrerer du den den du vil ha som pårørende alle tenkelige steder, f.eks. på jobben og definitivt inne på helsenorge.no

Anonymkode: 914a0...c0c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Rotemor skrev:

Du virker ung og sint. Gi det tid og ta den avstanden du trenger for en periode. Det er skikkelig barnslig å tenke at familien din ikke skal få vite om du dør. At de ikke skal arve eller ta avgjørelser er nå en ting, men når du er død er du ferdig med å være sint eller ha det vondt.

Gi det tid....

Det er ikke barnslig men en naturlig konsekvens (dersom det var mulig) av å være en drittsekk. 

Anonymkode: c77be...553

[Schmidt]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei! 

Jeg har hatt en ganske turbulent oppvekst. Mye kjeft, manipulering, vold osv på den ene siden av familien. Det har den dag i dag gått så langt at jeg nå har endret etternavn, slettet og blokkert de familiemedlemmene det gjelder på alle kanaler. Jeg er veldig sikker i min sak, det er ingen vei tilbake fordi jeg har prøvd lenge å reparere traume fra barndommen og gi de sjangser på sjangser men nå har jeg gått lei og trenger bare å komme meg HELT ut. Kan man melde seg ut på noen måte slik at vi ikke er i familie juridisk sett? Slik at om jeg dør så blir ikke de ringt fordi de ikke har noe tilhørighet til meg lengre og diverse. (har ikke planer om å dø men vil ikke de skal arve noe osv feks).

Setter veldig pris på svar!

Anonymkode: 5fd0f...702

Hadde jo vært greit med arv da? Du trenger jo ikke ha kontakt med de, men kan håve inn arven. Du kan også skrive i ditt eget testamente at de ikke skal ha en drit. Snakk med en advokat?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så ung, og jeg er ikke sint på den måten at tråden her kommer ut i kampens hete. Jeg er 25 år. Jeg har i lang tid skøvet til side sinnet mitt for å være ''voksen'' og jobbe meg gjennom ting og holde kontakten av den grunn at de er familie og fordi jeg har vært redd for å føle meg ensom dersom jeg tok dette steget. Men i dag fikk jeg nok. 

Jeg støtter ofte lillesøstera mi på 18, hun ringer alltid meg om det er noe fordi hun sliter med mye av det jeg har slitt med, og da er det naturlig av meg og stille opp. I dag ringte hun meg fordi det nok en gang hadde oppstått en situasjon hjemme som var uheldig. Da hadde min mor stått utenfor rommet og lyttet, og hun kom inn og ropte at jeg ikke var velkommen der hjemme lengre, jeg var syk i hodet, prøvde å manipulere søstera mi til å tro at de har vært voldelige mot meg og henne( at hun bare tror meg fordi jeg har manipulert henne til å tro det siden hun var så ung den gang det skjedde), at det var bra jeg mistet ungen jeg var gravid med fordi jeg er skremmende syk i hodet mitt, at det mest sannsynlig var jeg som ødela livet til eksen min og at det var synd i han som måtte være sammen med meg (denne eksen var notorisk utro, voldelig, inn ut av fengsel, ruspoblemer, kontrollerende ++ og dette forholdet gjorde at jeg slet i mange år etterpå. Han fikk i senere tid påvist at han både er schizophren og har personlighetsforstyrrelse. (jeg vet at det er et mønster at jeg gikk etter en slik person men jeg tror det var en trygghet for meg siden jeg var vant til dette hjemme, jeg ble sammen med han da jeg var 16 til 19)). At noen kan slenge sånn til sitt eget barn er for meg uforståelig. 

Jeg fikk også slengt den etter meg at det ikke var rart pappa ikke var der for meg i barndommen siden jeg var et jævlig tilfelle av en unge. (Jeg hadde mine problemer men jeg vet jeg alltid var en veldig snill og stille unge). Nå idag prøvde de å vende søstera mi mot meg med å fortelle henne at jeg kom til å snu ryggen til henne en dag siden dette er noe jeg gjør mot de nå. At hun ikke burde ha en påvirkning i livet sitt som meg. Osvosv. Er utrolig mye og dette er bare en liten del av det. Jeg vil ikke ha noe med de å gjøre mer rett og slett fordi de får meg til å føle meg helt forstyrra og jeg mister innsikten i hvor reflektert, sterk og snill jeg faktisk er når de peiser på med slikt som dette.

Ts

Anonymkode: 5fd0f...702

[Rotemor]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke så ung, og jeg er ikke sint på den måten at tråden her kommer ut i kampens hete. Jeg er 25 år. Jeg har i lang tid skøvet til side sinnet mitt for å være ''voksen'' og jobbe meg gjennom ting og holde kontakten av den grunn at de er familie og fordi jeg har vært redd for å føle meg ensom dersom jeg tok dette steget. Men i dag fikk jeg nok. 

Jeg støtter ofte lillesøstera mi på 18, hun ringer alltid meg om det er noe fordi hun sliter med mye av det jeg har slitt med, og da er det naturlig av meg og stille opp. I dag ringte hun meg fordi det nok en gang hadde oppstått en situasjon hjemme som var uheldig. Da hadde min mor stått utenfor rommet og lyttet, og hun kom inn og ropte at jeg ikke var velkommen der hjemme lengre, jeg var syk i hodet, prøvde å manipulere søstera mi til å tro at de har vært voldelige mot meg og henne( at hun bare tror meg fordi jeg har manipulert henne til å tro det siden hun var så ung den gang det skjedde), at det var bra jeg mistet ungen jeg var gravid med fordi jeg er skremmende syk i hodet mitt, at det mest sannsynlig var jeg som ødela livet til eksen min og at det var synd i han som måtte være sammen med meg (denne eksen var notorisk utro, voldelig, inn ut av fengsel, ruspoblemer, kontrollerende ++ og dette forholdet gjorde at jeg slet i mange år etterpå. Han fikk i senere tid påvist at han både er schizophren og har personlighetsforstyrrelse. (jeg vet at det er et mønster at jeg gikk etter en slik person men jeg tror det var en trygghet for meg siden jeg var vant til dette hjemme, jeg ble sammen med han da jeg var 16 til 19)). At noen kan slenge sånn til sitt eget barn er for meg uforståelig. 

Jeg fikk også slengt den etter meg at det ikke var rart pappa ikke var der for meg i barndommen siden jeg var et jævlig tilfelle av en unge. (Jeg hadde mine problemer men jeg vet jeg alltid var en veldig snill og stille unge). Nå idag prøvde de å vende søstera mi mot meg med å fortelle henne at jeg kom til å snu ryggen til henne en dag siden dette er noe jeg gjør mot de nå. At hun ikke burde ha en påvirkning i livet sitt som meg. Osvosv. Er utrolig mye og dette er bare en liten del av det. Jeg vil ikke ha noe med de å gjøre mer rett og slett fordi de får meg til å føle meg helt forstyrra og jeg mister innsikten i hvor reflektert, sterk og snill jeg faktisk er når de peiser på med slikt som dette.

Ts

Anonymkode: 5fd0f...702

Du ER ung. Og jeg skjønner at familiesituasjoner er vanskelig (tro meg..). Men å gå fra «redd for å være ensom» til «de får ikke vite om jeg dør» i løpet av en dag er ikke rasjonelt. Du er jo fortsatt sterkt involvert i dem by proxy. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke så ung, og jeg er ikke sint på den måten at tråden her kommer ut i kampens hete. Jeg er 25 år. Jeg har i lang tid skøvet til side sinnet mitt for å være ''voksen'' og jobbe meg gjennom ting og holde kontakten av den grunn at de er familie og fordi jeg har vært redd for å føle meg ensom dersom jeg tok dette steget. Men i dag fikk jeg nok. 

Jeg støtter ofte lillesøstera mi på 18, hun ringer alltid meg om det er noe fordi hun sliter med mye av det jeg har slitt med, og da er det naturlig av meg og stille opp. I dag ringte hun meg fordi det nok en gang hadde oppstått en situasjon hjemme som var uheldig. Da hadde min mor stått utenfor rommet og lyttet, og hun kom inn og ropte at jeg ikke var velkommen der hjemme lengre, jeg var syk i hodet, prøvde å manipulere søstera mi til å tro at de har vært voldelige mot meg og henne( at hun bare tror meg fordi jeg har manipulert henne til å tro det siden hun var så ung den gang det skjedde), at det var bra jeg mistet ungen jeg var gravid med fordi jeg er skremmende syk i hodet mitt, at det mest sannsynlig var jeg som ødela livet til eksen min og at det var synd i han som måtte være sammen med meg (denne eksen var notorisk utro, voldelig, inn ut av fengsel, ruspoblemer, kontrollerende ++ og dette forholdet gjorde at jeg slet i mange år etterpå. Han fikk i senere tid påvist at han både er schizophren og har personlighetsforstyrrelse. (jeg vet at det er et mønster at jeg gikk etter en slik person men jeg tror det var en trygghet for meg siden jeg var vant til dette hjemme, jeg ble sammen med han da jeg var 16 til 19)). At noen kan slenge sånn til sitt eget barn er for meg uforståelig. 

Jeg fikk også slengt den etter meg at det ikke var rart pappa ikke var der for meg i barndommen siden jeg var et jævlig tilfelle av en unge. (Jeg hadde mine problemer men jeg vet jeg alltid var en veldig snill og stille unge). Nå idag prøvde de å vende søstera mi mot meg med å fortelle henne at jeg kom til å snu ryggen til henne en dag siden dette er noe jeg gjør mot de nå. At hun ikke burde ha en påvirkning i livet sitt som meg. Osvosv. Er utrolig mye og dette er bare en liten del av det. Jeg vil ikke ha noe med de å gjøre mer rett og slett fordi de får meg til å føle meg helt forstyrra og jeg mister innsikten i hvor reflektert, sterk og snill jeg faktisk er når de peiser på med slikt som dette.

Ts

Anonymkode: 5fd0f...702

Klem til deg. Slik er min mor også, voldelig og verbal nedpsyking, sier hun angrer på at hun fødte meg og at jeg er en dårlig søster til lillesøsteren min når jeg har prøvd å hjelpe henne ut av galskapen og er superegoist og et forferdelig menneske +++. De kan ikke kreve kontakt med deg. Bare legg på, blokker alle numre, ikke svar på skjulte nummer og hiv post. Jeg bor langt unna, heldigvis. Du har rett til å sette de grensene du vil ha selv. 

Anonymkode: 914a0...c0c

[AnonymBruker]

Mente at jeg er ikke nylig fylt 18 og klar til å bryte fordi jeg er en lei tenåring.

Klart jeg bryr meg. Jeg har til den dag i dag jobbet som bare det for å opprettholde en relasjon til de. Men nå har de tråkket over meg veldig mange ganger og jeg er ikke interessert i å måtte forholde meg til de. Er mye ved denne saken jeg ikke skriver om her. Jeg ville bare få råd om hva jeg kan gjøre for å få mer distanse. Ikke for å forklare hvor riktig eller galt det er av meg å kutte de ut eller ikke. Avgjørelsen min har jeg tatt, og jeg har levd med tanken om å gjøre dette helt siden jeg var tolv år og satt alene på et hotellrom i spania midt på natta fordi min mor var sørpe dritings og ikke ville se ansiktet mitt fordi hun måtte slite seg ut med å ta vare på meg istedet for å ha det gøy på feire.

Ts

Anonymkode: 5fd0f...702

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Klem til deg. Slik er min mor også, voldelig og verbal nedpsyking, sier hun angrer på at hun fødte meg og at jeg er en dårlig søster til lillesøsteren min når jeg har prøvd å hjelpe henne ut av galskapen og er superegoist og et forferdelig menneske +++. De kan ikke kreve kontakt med deg. Bare legg på, blokker alle numre, ikke svar på skjulte nummer og hiv post. Jeg bor langt unna, heldigvis. Du har rett til å sette de grensene du vil ha selv. 

Anonymkode: 914a0...c0c

Føler med deg! Utrolig slitsom situasjon å sitte i, som desverre ikke er enkel for uteforstående å forstå.
Klem

Ts

Anonymkode: 5fd0f...702

[Katten.2.0]

9 minutter siden, Rotemor said:

Du ER ung. Og jeg skjønner at familiesituasjoner er vanskelig (tro meg..). Men å gå fra «redd for å være ensom» til «de får ikke vite om jeg dør» i løpet av en dag er ikke rasjonelt. Du er jo fortsatt sterkt involvert i dem by proxy. 

Følelser trenger ikke være rasjonelt. Det er viktigere at TS gjør det som gjør hennes liv bedre kontra å lytte til fremmede mennesker som kaller det barnslig.

Man kan velge sin familie, og den realiseringen medførte en enorm lettelse og frihet for meg.