hva gjør man med 1,5 åringer som slår?

[AnonymBruker]

Vår lille arving har nettopp fått det for seg at å slå er gøy. Han slår ikke i sinne eller frustrasjon, men i iver og glede. Han dæljer til i ansiktet og ler og ser på meg. Vi setter oss ned på hans nivå og sier sier strengt noe sånt som  "nei, det er ikke lov å slå, det gjør vondt, det er au". Da ler han og slår igjen. Virker som det er en lek for han. Jeg er usikker på om jeg bør avbryte det vi holder på med og "ignorere" han, men det virker litt voldsomt på en så liten en. Samtidig virker det som en belønning å bare fortsette aktiviteten vi holdt på med.

Han syntes det er artig at han kan forutse våre handlinger. Hvis jeg gjør dette så gjør de dette, så skjer dette, og det koser han seg med. Frykten min er jo at han skal slå andre i barnehagen. Jeg har prøvd å ta det opp med de, men de sier bare at "barn i den alderen slår litt." Jeg syntes ikke det er greit, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre og så hjelper det vel lite når vi og barnehagen ikke samarbeider? 

Kan legge til at han hadde en periode rundt 12 mnd. da han beit en del, det gikk over av seg selv med samme teknikk som nå, men da gikk han ikke i barnehage og kunne ikke skade andre barn. 

Anonymkode: e4639...943

[AnonymBruker]

Når barna mine slo i den alderen sa jeg at de ikke måtte slå for da får mamma auau, og hvis de ikke ga seg etter første beskjed fikk de beskjed om at da vil ikke mamma leke med de mer og de fikk leke for seg selv. 

Anonymkode: d932a...8b4

[AnonymBruker]

Slå tilbake, fungerer momentant

Anonymkode: e9aac...a5d

[AnonymBruker]

jeg hadde sagt nei, løftet opp ungen og bært han til et annet sted, feks rommet sitt, også gått ut selv. 

Anonymkode: 66d6f...e34

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slå tilbake, fungerer momentant

Anonymkode: e9aac...a5d

 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg hadde sagt nei, løftet opp ungen og bært han til et annet sted, feks rommet sitt, også gått ut selv. 

Anonymkode: 66d6f...e34

huff, var redd for å få sånne klassiske kg, svar. Noen seriøse bidrag? 

TS

Anonymkode: e4639...943

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når barna mine slo i den alderen sa jeg at de ikke måtte slå for da får mamma auau, og hvis de ikke ga seg etter første beskjed fikk de beskjed om at da vil ikke mamma leke med de mer og de fikk leke for seg selv. 

Anonymkode: d932a...8b4

ja, det er et alternativ, men hvis han kommer etter og sutrer og vil opp  (noe han vil) hva da? Å blant ignorere en på 1,5 er litt hardt...

TS

Anonymkode: e4639...943

[AnonymBruker]

Bare fortsett å si tydelig nei, forklare at da får mamma (eller den som blir slått) vondt. Når noen slår noen i barnehagen viser vi alltid at det andre barnet blir lei seg. "Det er ikke lov å slå! Se nå blir Mia lei seg. Ser du at hun griner?". I slike tilfeller fokuserer vi også ofte mest på den som blir slått med å gi trøst og så snakker vi med den som slår. I ditt tilfelle er det jo litt annerledes siden barnet tror det er en lek. Det går også an å se i bøker som handler om følelser. Vise bilder av hvordan man ser ut i de ulike følelsene osv. 

Anonymkode: 551b2...723

[absinthia]

Det er bare å se lidende ut og si, nei ikke slå med hånden, da får jeg vondt. Så kan du ta barnet i hånden og stryke den over kinnet ditt og si « du kan heller stryke, åh...så snill ( og smile) Når du har gjort dette 2-200 ganger, begynner det å sitte. 

Dersom barnet ditt fortsetter i utrengsmål med dette, når du ser at barnet egentlig forstår at dette ikke er morsomt for deg, så trenger du jo bare å reise deg å si « Nei, det der synes jeg ikke bar noe moro! « ..og så vender du ryggen til og gjør noe « nødvendig arbeid». 

Barnet er nå på full fart inn i sin mest voldelige periode i livet, som begynner å gå over i treårsalderen, så dette er bare en typisk del av utviklingen. 

Minstebarnet her i huset hadde det en periode med å slå oss rett på nesa, med knyttneve i den alderen - ikke noe godt! 

Men husk nå: Oppdragelse tar tid og det er sluttresultatet som teller mest. 

Endret 20. februar 2019 av absinthia

[AnonymBruker]

Si «nei», med tydelig stemme. Flytt hånden. Avbryt aktiviteten.

Anonymkode: 5c8e8...af8

[AnonymBruker]

Si nei, du må bruke snille hånda, og vis dem hvordan de stryker på deg i stedet. Da viser du dem hva de kan gjøre i stedet for å slå. 

Anonymkode: e08fb...a34

[AnonymBruker]

Jeg fikk råd om å si bestemt "nei" rettet mot barnets hånd (som slo), for så å avlede/finne på noe annet med vanlig vennlighet. Det fungerte godt etter noen repetisjoner 😊 Voksne forklaringer fungerer dårlig for så små barn, som fortsatt ikke helt har utviklet empati.

Anonymkode: 86ec4...1ce

[Perle]

Gurimalla, herregud si NEI og fjern ham og avslutt! Blir helt sjokkert over hvor tafatt det går an å være. 

Gjør denne «arvingen» den tjenesten å gi ham en oppdragelse. 

Endret 20. februar 2019 av Perle

[Gjest NotYou]

Ikke gjør et veldig stort nummer ut av det, men si rolig og bestemt ‘nei’, og forklar at «mamma får vondt. Det er ikke greit å slå». Sett deretter ned barnet, eller snu deg unna ei lita stund. Vis at du ikke gir mer oppmerksomhet etter et slag/spark/noe ugreit. Etterpå (raskt) gjør man opp med å si at det går bra, og gir en klem. Da forteller jeg barnet at vi kan stryke hverandre med hånda. Vis fysisk - ta hånda og stryk på kinnet og si at mamma blir glad. 

Vår gjorde det samme i alderen der. Ikke i sinne, men han syns det var moro å dælje oss til i ansiket inn i mellom og helt spontant. Han sluttet med det veeeeldig raskt til meg, men ikke til pappan. Nå (2år) er det svært sjeldent at pappa får et slag. 

Forskjellen ligger bak reaksjonene vår. Jeg reagerte alltid konstant slik jeg beskrev ovenfor. Pappan er mye mer ‘eksplosiv’ og ropte alltid ‘auu og nei’ samtidig som han knøyt øyenbryna å så sint ut. Poden lo seg ihjel vær gang. Ble aldri redd av pappan som ropte nei, og da ble det jo kjempegøy å framprovosere dette. 

Jeg har måttet terpe inn denne til pappan. Han er den typen som lett kan rope (har fra sin far), og dette syns barna er gøy. Så jeg har mast og mast. Etterhvert ble han flinkere til å si rolig ‘nei og au’, forklare at det er vondt å bli slått, og gå unna barnet. Med denne reaksjonen lo ikke poden lengre, men han begynte å gråte fordi pappa ikke ga oppmerksomhet. Etter ignorering i max 1 minutt (ikke ignorer lenge), sa pappa «det går bra», og ga guttungen en klem. Sånn gjorde han hver gang, og etter ei mnd opplevde vi sjeldent at poden slo. 

Vi opplevde kun at han slo mot oss foreldre, og aldri i sinne. Men denne typen reaksjon fungerte knallgodt. 

Endret 20. februar 2019 av NotYou

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja, det er et alternativ, men hvis han kommer etter og sutrer og vil opp  (noe han vil) hva da? Å blant ignorere en på 1,5 er litt hardt...

TS

Anonymkode: e4639...943

da bøyer du deg ned til barnet, får øyekontakt og så sier du bare men en øm men informerende stemme at,

"mamma er veldig glad i deg men mamma kan ikke leke med deg når du slår fordi da får mamma vondt og da blir mamma lei seg". 

Anonymkode: f5706...92b

[AnonymBruker]

Når du vet på forhånd hva han har en tendens til å gjøre mot deg/folk for tiden, så vær i forkant og ha litt kjappe reflekser. Vær lynsnar og grip hånden hans i det han løfter den for å slå, og stopp han i luften og si NEI, gjerne med både morskt fjes og morsk stemme. 

Hadde en periode der barnet mitt synes det var dritfestlig å kaste koppen sin i gulvet. Eller maten han hadde i hånden. Jeg satt i helspenn og ventet, klar, og i brøkdelen av et sekund der jeg så han hevet hånden for å hive, så skjøt armen min ut, grep hans hånd og tvang han til å sette koppen rolig og pent på bordet, mens jeg sa i fra "Koppen skal stå på bordet! IKKE kaste på gulvet!" Gjett om han ble sint! Hylte i protest i starten. Men han lærte. Og han sluttet med det.

Hvis han kastet koppen (tutekopp) mens han sto og drakk på stuegulvet, så gikk jeg bort, plukket opp koppen og trøkket den inn ni neven hans, sa at "Koppen skal stå på bordet! IKKE kastes på gulvet" igjen, og førte ungen med koppen i hånda bort til bordet. Holdt koppen fast i hånden hans så han ikke fikk kastet den, til vi kom frem til bordet, der den ble satt ned. 

Han ble veldig sint for dette også, men han lærte hvordan man skal behandle kopper

Synes du skal ta samme metode med den slåingen. Gripe hånden hans før den treffer, si strengt at det ikke er lov å slå. Du får begynne hjemme, og så får barnehagen hjelpe til når han er der, dersom dette utvikler seg til å gjelde andre barn også. 

Anonymkode: c5003...f10

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vår lille arving har nettopp fått det for seg at å slå er gøy. Han slår ikke i sinne eller frustrasjon, men i iver og glede. Han dæljer til i ansiktet og ler og ser på meg. Vi setter oss ned på hans nivå og sier sier strengt noe sånt som  "nei, det er ikke lov å slå, det gjør vondt, det er au". Da ler han og slår igjen. Virker som det er en lek for han. Jeg er usikker på om jeg bør avbryte det vi holder på med og "ignorere" han, men det virker litt voldsomt på en så liten en. Samtidig virker det som en belønning å bare fortsette aktiviteten vi holdt på med.

Han syntes det er artig at han kan forutse våre handlinger. Hvis jeg gjør dette så gjør de dette, så skjer dette, og det koser han seg med. Frykten min er jo at han skal slå andre i barnehagen. Jeg har prøvd å ta det opp med de, men de sier bare at "barn i den alderen slår litt." Jeg syntes ikke det er greit, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre og så hjelper det vel lite når vi og barnehagen ikke samarbeider? 

Kan legge til at han hadde en periode rundt 12 mnd. da han beit en del, det gikk over av seg selv med samme teknikk som nå, men da gikk han ikke i barnehage og kunne ikke skade andre barn. 

Anonymkode: e4639...943

Det har tydeligvis blitt en lek og morro å slå som du sier, og når det ikke hjelper å bruke strengt uttrykk i ansiktet og si nei+forklare hvorfor, ville jeg oversett det litt. Flyttet barnet bort til noe annet, og ikke gitt oppmerksomhet på det. (For det er tydelig reaksjonen barnet er ute etter.) Det blir kanskje ikke like morsomt hvis han ikke får noen reaksjon på det. Så si gjerne tydelig ifra første gangen (første gangen om dagen feks) men så når han fortsetter så ikke gi han blikkkontakt og overse han akkurat da. 

Anonymkode: 2fb22...559

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare fortsett å si tydelig nei, forklare at da får mamma (eller den som blir slått) vondt. Når noen slår noen i barnehagen viser vi alltid at det andre barnet blir lei seg. "Det er ikke lov å slå! Se nå blir Mia lei seg. Ser du at hun griner?". I slike tilfeller fokuserer vi også ofte mest på den som blir slått med å gi trøst og så snakker vi med den som slår. I ditt tilfelle er det jo litt annerledes siden barnet tror det er en lek. Det går også an å se i bøker som handler om følelser. Vise bilder av hvordan man ser ut i de ulike følelsene osv. 

Anonymkode: 551b2...723

Takk for tips om bøker om følelser. 

Ja, jeg tror han tror det er en lek, det kommer gjerne når han er ekstra gira, han ler og slår😬 vi sier tydelig i fra og forklarer at det er vondt, men tror ikke det går inn, han setter bare skøyerblikket i meg og fortsetter😕

for andre barn ser jeg ikke for meg at dette er gøy. Jeg VET ikke om han gjør det mindre i barnehagen, eller hva det er. Men de ser ikke problemet. 

Ts

Anonymkode: e4639...943

[Marimba]

Jeg leste en bok en gang som forklarte hvordan hjernen til barn fungerte. Det var bl.a at det ofte kan bli mange ord for dem å forstå, og at hjernen da fort uthever noen ord og dropper andre (ofte småord). Sier man "ikke spis sjokolade" kan hjernen oppfatte "spis sjokolade" og sier man "ikke slå" kan hjernen høre "slå".  Det er jo logisk... Sier noen ikke tenk på sjokolade til meg, så tenker jeg jo nettopp på sjokolade. 

Så når kidden her kaster koppen på gulvet sier vi heller "koppen skal stå på bordet" enn "ikke kast koppen på gulvet". 

Dette var litt knotete forklart, men boka var kjempebra! Hjernesmarte barn heter den. 

Over til slåingen og hva man kan si og gjøre... Hmm.. Ta raskt tak i hånda og si "nei! hånda må være snill"? 

[AnonymBruker]

Mitt yngre søsken slo også folk i ansiktet i den alderen. Helt til den dagen jeg begynte å blø neseblod etter et velrettet slag. H•n ble vettskremt og sluttet å slå momentant.

Anonymkode: 30a90...117

[AnonymBruker]

Hos småen her så gikk vi til slutt over til å si nei, reise oss og gå vekk fra ham (aldri ut av syne). Da ble det en negativ konsekvens av å slå, og vi prøvde å gjøre det et annet barn ville ha gjort, å slutte å leke med ham. I starten forsøkte vi å kose, forklare, ignorere, osv, men det ble for avansert. 

Anonymkode: 0200d...433