Sommerfugl Skrevet 12. april 2005 #1 Skrevet 12. april 2005 Inspirert av tråden om faddere skal huske dåpsdagen... Lurer på hva du synes om faddere som ikke er kristne? Jeg sa ja til å være fadder til tross for at jeg ikke er kristen. Diskuterte mine synspunkter med foreldrene, de syntes det var greit, og da var det greit for meg. Å være fadder er for meg noe mer enn det religiøse. Men jeg kan godt ta med barnet i kirken og lære hvorfor vi feirer jul og påske.
Gjest Anonymous Skrevet 12. april 2005 #2 Skrevet 12. april 2005 Jeg tror nok en stor del av fadderne ikke tenker på seg selv som kristne, på samme måten som foreldrene til dåpsbarnet heller ikke tenker på seg selv som kristne. I mange familier er dåp bare noe man gjør. Jeg husker ei venninne av meg giftet seg borgerlig og kunne så absolutt ikke forstå at jeg ville gifte meg i kirken...for det kunne det ikke falle henne inn å gjøre (jeg hadde forøvrig ikke spurt om hennes mening vedr. mitt bryllup), men barna sine de døpte hun i kirken.
Gjest lillelou Skrevet 12. april 2005 #3 Skrevet 12. april 2005 Er ganske enig med "gjest" her. For de fleste er nok dåp "bare noe de gjør" fordi det er tradisjon. Selv ønsker jeg ikke å døpe mine eventuelle barn- religion er noe de skal få velge selv (til tross for at svigermor er menighetsrådsformann...). Jeg er selv fadder for en liten kusine, og i den grad jeg har fulgt opp det ,har det vært å sende henne små gaver (hårpynt og andre bittesmå ting...) innimellom, i tillegg til jul og bursdag, snakket med henne på telefon, samt tatt meg spesiellt av henne og vist interesse for henne når vi har møttes (hun bor nordpå, jeg i Trondheim, tidligere i Bergen). Foreldrene var på forhånd klare over at det var den måte jeg kom til å involvere meg på- ikke er de personlig kristne heller, men valgte dåp pga tradisjonsmomentet.
Dina Skrevet 12. april 2005 #4 Skrevet 12. april 2005 Min bror er ikke medlem av statskirken, men er gudfar til en av mine sønner!
Gjest Turi Skrevet 13. april 2005 #5 Skrevet 13. april 2005 Fadderne til Vesla er ikke praktiserende kristne. To av dem er uttalt ikke kristne. Jeg ser det som litt gammeldags at utenforstående skal stå for "den kristne oppdragelse" som det så fint heter, og ser det ikke som noe problem. Vesla skal få velge religion selv, selvsagt.
Gjest Anonymous Skrevet 13. april 2005 #6 Skrevet 13. april 2005 I og med at dåp er en kristen handling mener jeg man bør gi ungen innblikk i kristendom. Ergo bør det være intensjonen med dåp - hvis ikke kan man heller ha navnefest. Min unge skal ha i alle fall en eller flere kristne faddere. Jeg mener at man selv skal få velge hva man skal tro på (og det er jo det valget man tar ved konfirmasjon)l, men for å kunne ta et valg må man jo vite hva man har å velge mellom og hva det innebærer. Og, en venninne av meg som er kristen har meldt seg ut av statskirka fordi hun ikke er enig i det den står for. Så å være meldt ut av statskirka behøver ikke bety at du ikke er kristen
Fakse Skrevet 13. april 2005 #7 Skrevet 13. april 2005 Jeg sa nei til å være fadder fordi det ville være å gi et løfte jeg ikke kunne holde. Kan ikke be med barnet når jeg ikke er kristen selv. Om foreldrene hadde syntes dette var greit betydde mindre for meg. Kan heller være en god "liksomtante" for barnet enn å være en dårlig fadder.
Charmina Skrevet 13. april 2005 #8 Skrevet 13. april 2005 Min bror er ikke medlem av statskirken' date= men er gudfar til en av mine sønner! Jeg trodde da virkelig at man måtte være medlem av statskirken for å kunne være fadder jeg :klø: Men bra at reglene ikke er så strenge da! Jeg valgte faddre utifra hvem vi selv ville ha jeg uavhengig av tradisjoner!
Gjest Madeline Skrevet 13. april 2005 #9 Skrevet 13. april 2005 Da vi skulle døpe barna våre fikk vi beskjed av presten at fadderne måtte være medlem av statskirken. Min bror fikk dermed ikke lov til å være fadder. Mulig at de har lempet på reglene siden da ( er 8 år siden yngste ble døpt).
monja Skrevet 13. april 2005 #10 Skrevet 13. april 2005 Vi tenkte ikke over om våre faddere var medlemmer i statskirken eller ikke da vi valgte dem. Det hadde neppe spilt noen rolle for oss.
Gjest Dina i.i. Skrevet 13. april 2005 #11 Skrevet 13. april 2005 Jeg vet ikke om det kan være ulik praksis ulike steder i landet da?? :klø: Sønnen min ble døpt i Trondheim for nesten 11 år siden...
Gjest gjest1 Skrevet 13. april 2005 #12 Skrevet 13. april 2005 Jeg trodde da virkelig at man måtte være medlem av statskirken for å kunne være fadder jeg :klø: Nei faddere må ikke stå i statskirken. Hos hos var det ikke spørsmål om de gjorde det en gang....
Fakse Skrevet 13. april 2005 #13 Skrevet 13. april 2005 Nei faddere må ikke stå i statskirken. Hos hos var det ikke spørsmål om de gjorde det en gang.... Dette er forskjellig fra prest til prest. Noen forlanger at faddere er kristne (kristne trossamfunn som ikke hører til statskirka går som regel også greit), andre bryr seg ikke.
liv Skrevet 13. april 2005 #14 Skrevet 13. april 2005 Hos oss må minst to av fadderene stå i statskirken.. Tror det var det det var..
Gjest Anonymous Skrevet 13. april 2005 #15 Skrevet 13. april 2005 Jeg er ikke medlem av staskirken og gikk til ungdomsfest isteden for konfirmasjon i kirken. Men begge mine jenter er døpt og jeg har prøvd etter beste evne å gi dem en innføring og kunnskap om kristendommen. Selv om jeg ikke kan karakterisere meg selv personlig kristen, er jeg født inn i og oppvokst i en kristen befolkningsgruppe. Den kristne etikken ligger til grunn for mange av våre normer og regler og har i stor grad formet rammene rundt våre liv. Jeg håper at når den tid kommer at jenten skal velge konfirmasjon/ungdomsfest/ingen av delene, så har de kunnskap og erfaring nok til å ta et valg som er riktig for dem. Som faddere har jeg valgt personer jeg stoler på og som har vært villige til å forplikte seg til å følge opp jentene. De er tilstede på bursdager, kommer på skoleavslutninger om de har mulighet og har nær kontakt med jentene. Min bror er fadder på begge, og har også sagt seg villig til å være økonomisk verge for jentene om noe skulle skje meg.
aline Skrevet 13. april 2005 #16 Skrevet 13. april 2005 jeg står i statskirken men er ikke kristen, har likevel sagt ja til å være fadder, fordi jeg ser på "fadderoppgaven" som noe mye mer en det kristne budskapet. mener fadderoppgaven handler mer om å være der for fadderbarnet, stille opp og være en støtte og en trygghet på alle plan barnet trenger det. og det kan jeg tilby like godt som ikke-troende. foreldrene til fadderbarnet mitt ønsket at barnet skulle døpes i kristen tro, og siden jeg ikke har problemer med kristendomen, så gjør det meg ingenting å være en del av en kristen seremoni som foreldrene ønsker. jeg kan helt fint være med i kirken, snakke om kristendommen, lese i bibelen og lese fadervår med barnet dersom det er det barnet ønsker! alle skal få velge sine egne veier, uten at jeg prøver å påvirke i noen retning. har ingenting i mot kristendommen, så for meg er det ikke noe problem.
Fakse Skrevet 13. april 2005 #17 Skrevet 13. april 2005 mener fadderoppgaven handler mer om å være der for fadderbarnet, stille opp og være en støtte og en trygghet på alle plan barnet trenger det. og det kan jeg tilby like godt som ikke-troende. Skjønner hva du mener. Min tanke er at det kan jeg like godt gjøre om jeg ikke er fadder også.
aline Skrevet 13. april 2005 #18 Skrevet 13. april 2005 Skjønner hva du mener. Min tanke er at det kan jeg like godt gjøre om jeg ikke er fadder også. det er så, men om jeg har tre venninder som får to unger hver, så tviler jeg på at jeg som en enkelt person har kapasitet til å være der hundre prosent for alle disse seks barna i tillegg til kanskje egne og nieser/nevøer. Da er ville jeg nok "prioritert" det/de barna jeg evt var fadder for, og håpet på at de andre barna hadde andre faddere til å stille opp på lik linje for seg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå