"Problembarn" i barnehagen

[AnonymBruker]

Jeg har to unger som begge går på samme avdeling i barnehagen. På avdelingen der, er det et barn som er det ungene kaller slem. Jeg kjenner til årsaken bak oppførselen til barnet da jeg kjenner moren, så jeg har ikke noe mot barnet selv om det til tider kan gå hardt for seg der. I høst var dette barnet og eldste min i stor konflikt som forplantet seg og gjorde at mitt barn ikke ville i barnehagen en periode. Jeg tok det opp med barnehagen, det ble satt inn litt ekstra oppfølging på de to, og ting rettet seg. Med tida har disse to begynt å leke veldig bra sammen, og jeg sa det senest i forrige uke at jeg synes det er så godt å se hvordan de to er i samspill nå. 

Men så har minstemann begynt å si at han ikke liker dette barnet. Jeg spør selvfølgelig hvorfor, og får høre at han blir slått av barnet. Jeg spør da eldstemann hva som skjer, og blir fortalt at dette barnet slår og dytter på minstemann jevnlig. Enten om minstemann kommer i nærheten der de store holder på, noen ganger bare fordi barnet går forbi mitt barn osv. Og jeg kjenner veldig tvil på hva jeg burde gjøre nå. Jeg har observert tidligere at dette barnet stadig er i konflikt med noen, og de ansatte er flinke til å huke tak i og roe ned situasjonen kjapt. Jeg vil ikke være den forelderen som maser og gnåler om hva som foregår der, men jeg vil jo heller ikke at minstemann skal få aversjon mot å dra i barnehagen, som jeg nå ser begynner å utvikle seg. 

Anonymkode: aa80e...c16

[Puny]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to unger som begge går på samme avdeling i barnehagen. På avdelingen der, er det et barn som er det ungene kaller slem. Jeg kjenner til årsaken bak oppførselen til barnet da jeg kjenner moren, så jeg har ikke noe mot barnet selv om det til tider kan gå hardt for seg der. I høst var dette barnet og eldste min i stor konflikt som forplantet seg og gjorde at mitt barn ikke ville i barnehagen en periode. Jeg tok det opp med barnehagen, det ble satt inn litt ekstra oppfølging på de to, og ting rettet seg. Med tida har disse to begynt å leke veldig bra sammen, og jeg sa det senest i forrige uke at jeg synes det er så godt å se hvordan de to er i samspill nå. 

Men så har minstemann begynt å si at han ikke liker dette barnet. Jeg spør selvfølgelig hvorfor, og får høre at han blir slått av barnet. Jeg spør da eldstemann hva som skjer, og blir fortalt at dette barnet slår og dytter på minstemann jevnlig. Enten om minstemann kommer i nærheten der de store holder på, noen ganger bare fordi barnet går forbi mitt barn osv. Og jeg kjenner veldig tvil på hva jeg burde gjøre nå. Jeg har observert tidligere at dette barnet stadig er i konflikt med noen, og de ansatte er flinke til å huke tak i og roe ned situasjonen kjapt. Jeg vil ikke være den forelderen som maser og gnåler om hva som foregår der, men jeg vil jo heller ikke at minstemann skal få aversjon mot å dra i barnehagen, som jeg nå ser begynner å utvikle seg. 

Anonymkode: aa80e...c16

Si akkurat det. Vær ydmyk, men si samtidig at du som mor ikke bare kan ignorere dette heller.

[absinthia]

Barnehagen bør jobbe med at de to får en bedret relasjon, samt jobbe aktivt med empati og omsorg for andre på generell basis. 

Det pleier ihvertfall å gjøre ting bedre. 

Det er helt greit med foreldre som sier i fra, så kan de ansatte observere bedre. 

Endret 20. februar 2019 av absinthia

[Perle]

Ikke kast ungen din «under bussen» fordi du skal være pk. Verden er full av folk med diagnoser og vonde barndommer. Dette er er bare begynnelsen og du må lære ungen din å ta igjen og beskytte sine egne grenser.

Ikke vær illjoal mot ditt eget barn!

Endret 20. februar 2019 av Perle

[AnonymBruker]

Syns du må si fra, og ikke være redd for å bli oppfattet som gnåler. Du må tenke på at også foreldre er med på å skape et godt miljø, og det virker som at du er en av dem. Barn skal ikke grue seg for å se til barnehagen! Bare snakk med de ansatte du.

Hilsen en som er utdannet lærer, og som har jobbet i tre barnehager. Satt alltid pris på engasjerte foreldre! 

Anonymkode: ef39f...f36

[minister-mio]

Det første du burde gjøre er å slutte å bruke begrepet "problembarn", holdningene dine smitter over på barna dine. 

Ellers bør du ha en dialog med barnehagen.

[AnonymBruker]

Snakk med barnehagen, og legg det fram på en ydmyk måte. Vis at du ikke har noe i mot gutten, men at du ønsker å beskytte din egen sønn. Hvis sønnen din blir fysisk mishandlet/mobbet i så ung alder, kan det sette dype spor. I tillegg blir det jo helt feil for den eldre gutten (som har en eller annen diagnose?) å lære seg at man kan forholde seg slik til andre. Det beste for han er jo å lære seg å fungere mest mulig normalt. 

Anonymkode: c69c7...c87

[AnonymBruker]

Barn har krav på en hverdag uten vold. Så her hadde jeg krevd strakstiltak. Vold er uakseptabelt.

Anonymkode: bb19a...0b8

[AnonymBruker]

Du bør dele din bekymring. Husk du er på en måte dine barns advokat, det er du som må stå opp for dem om andre feiler/svikter. Det kan hjelpe ansatte til å skjerpe fokuset enda mer. Det kan og gjøre det lettere for ansatte å gå til ledelsen å rett og slett be om ekstra ressurser på avdelingen for å støtte opp det utagerende barnet.

Anonymkode: 864e6...472

[AnonymBruker]

Du står opp for barna dine. Hva om du ble slått og dyttet daglig på jobb? Hadde du funnet deg i det? 

Anonymkode: d71cf...cae

[AnonymBruker]

Jeg brukte «problembarn» pga manglende annet ord å bruke. Hadde aldri omtalt barnet som et problembarn foran ungene. De gangene det har kommet opp, har barnet blitt kalt ved navn og ingenting annet. 

 

Ganske enstemmig her å ta det opp med barnehagen, så da får jeg gjøre det nok en gang. Har diskutert dette med bf i dag og han mente og det må tas opp så de i hvert fall er ekstra obs på det. Når det er sagt, så er det ikke bare mine barn som kommer i konflikter med dette barnet. Og de gangene jeg har observert det ved levering og henting, så virker det som de voksne er flinke til å ta ting der og da. 

Anonymkode: aa80e...c16