32 år, stortives som singel, men ønsker familie og barn på sikt

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i fem år. Etter en røff periode i starten har det gått bedre og bedre og nå har jeg det bedre enn jeg noensinne har hatt det. Er tvers gjennom lykkelig og elsker frihetsfølelsen singellivet gir meg på alle plan. Vil ikke at dette skal ta slutt!

Jeg er 32 år, men kanskje 24 mentalt. Familie og barn er noe jeg tar for gitt at jeg kommer til å få en dag og som jeg virkelig ønsker, men jeg føler at det ligger 5-10 år frem i tid (og nå tok jeg ikke i, egentlig føler jeg kanskje 15 år!). Men så ser jeg på kalenderen og får en realitetsorientering - jeg skjønner jo at jeg har DÅRLIG tid om jeg ikke treffer noen de neste par årene.

Hva ville dere gjort i samme situasjon? Ofret to-tre-fire-fem år som singel som jeg vet at ville blitt lykkelige, eller gå seriøst inn for å treffe noen? 

Anonymkode: 6bc4f...b32

[AnonymBruker]

Om du velger flere lykkelige år som singel, må det være med vissheten om at når du engang finner en partner, så blir dere sannsynligvis barnløse. Er det greit for deg?

Anonymkode: 9619c...e20

[AnonymBruker]

Dra til Danmark å få barn alene? 😛 er jo alltids en mulighet om «the one» ikke dukker opp 

Anonymkode: de233...af9

[AnonymBruker]

Er i presis samme situasjon, samme alder og vært singel like lenge. Føler også at egen familie ligger maaange år fram i tid, samtidig som jeg kjenner litt på hastverket. Det eneste jeg har kommet fram til er at jeg bare skal gjøre de tingene jeg liker å gjøre, verken gå inn for eller ikke gå inn for å møte noen, det vil falle seg naturlig når det skjer. 

Anonymkode: da368...ac8

[AnonymBruker]

Hvor god tid du har rent fysiologisk sett, avhenger om du er mann eller kvinne. Er du kvinne, begynner det å haste snart å finne seg en mann du skal bli kjent med, bo sammen med og finne ut av, før dere bestemmer dere for om det passer med barn mellom dere. Da er du jo fort blitt 35 år eller mer.

Som 32 åring har du kanskje maks 5-6 år på deg før du bør få barna dine. 

Er du mann, har du litt bedre tid, selv om sædcellene også blir dårligere med alderen, så haster det likevel ikke så mye for en mann å få barn før 40.

Les denne mens du grubler:

https://www.nrk.no/livsstil/sa-fort-blir-du-ufruktbar-1.7264593

Anonymkode: 764be...add

[Commander]

Menn har mindre problemer med biologien men i praksis har de også en "best før" alder.

Menn som ikke er blitt far ved 40 blir det meget sjelden. Endel blir fedre etter 40, men disse barn fra før.

 

[AnonymBruker]

Ikke vent i 10 år. Da kan du sannsynligvis ikke få egne biologiske barn...egg donasjon er synd for barnet som ikke vil kjenne til sin biologiske mor. 

Anonymkode: 07a40...20c

[SunnivaOslo]

Kjenner på samme følelse og er 31. Jeg vet jo at jeg burde "skjerpe meg" og få meg mann og barn, men føler hele den greia der også er oppskrytt. Og hva skal jeg gjøre da? Begynne å panikkdate fordi jeg vil ha barn innen 35? Bli en av disse desperate på 30+ som stresser fordi klokka tikker?

[AnonymBruker]

Jeg har ingen tro på at man treffer "den rette" om man går seriøst inn for det... da blir det jo bare til at du stresser og prøver så hardt du kan å se det beste i alle du møter, blir så fake. Jeg syntes det skal falle seg naturlig. 

Anonymkode: 63626...9bf

[herzeleid]

Vanskelig dilemma. På den ene siden øker åpenbart sjansen for å ende opp enslig og barnløs med alderen, og med alderen vil det kanskje også bli vanskeligere å finne en mann som ikke har barn fra før og er ferdig med den fasen. Samtidig er det jo dumt å lete febrilsk etter noen, og risikere å ta til takke med noen fordi en har dårlig tid, og dermed ende opp i et forhold en er ulykkelig i. 

Jeg tenker det viktigste du kan gjøre er å være åpen for, og prøve, å treffe noen, samtidig som en ikke må kaste bort tiden på menn det aldri vil bli noe mer med.