Føler meg lost som hjemmeværende. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er i en vanskelig situasjon. Jeg er gift og vi har et barn sammen som snart fyller to år. Mannen min vil ikke at jeg skal jobbe mer (jeg er i ulønnet permisjon), og jeg vil helt ærlig ikke tilbake i kundeservice, jeg har liten utdanning og finner ingenting jeg er kvalifisert til innen det jeg studerte. Jeg er derfor hjemmeværende med barnet. Hun sosialiseres med en jevnaldrende hver dag og annen familie (barn, men eldre). Jeg synes likevel at det kan være greit med bhg etterhvert, kanskje ikke fullt, men ihvertfall slik at hverdagen blir mer givende for henne. Jeg ønsker å se litt mer enn husets fire vegger, og se om jeg finner noe annet eller tilbake på skolebenken. Mannen min er negativ til dette og vil bare jeg skal være hjemme og at vi får flere barn. 

Han er en god far, har tatt på seg alt økonomisk ansvar, men jeg føler det kunne vært bedre for hun lille som utvikler seg.. Jeg gjør alt jeg kan for at hun skal lære og få lekt seg, men jeg ser hun har godt av å leke med flere.. Men mannen min er uenig og sier hun er for liten for bhg. Jeg hadde vært enig i det om hun ikke klarte å snakke, men skravla går i ett og hun klarer nå å si ifra om det er noe..

Føler jeg er utakknemmelig, hva burde jeg gjøre? 

Anonymkode: 81643...17a

[AnonymBruker]

Si til mannen din at 50-tallet er over, og kom deg på jobb/på skolen/hva du nå ønsker. Jeg hadde aldri taklet å være hjemmeværende, jeg trenger stimuli og samvær med voksne for å fungere 😛 

Anonymkode: ac506...01e

[AnonymBruker]

Kan dere dra i Åpen Barnehage? Og kanskje søke henne inn i barnehage 50% fra høsten av? Da går hun vel glipp av mye av det som skjer der, men det er vel bedre enn å være hjemme 100%. 

Ellers kan dere jo dra i svømmehallen osv, men dersom du ikke trives som hjemmeværende så holder jo ikke det i lengden. Kanskje du kan studere hjemmefra? 

Dersom dere får flere barn bør jo uansett eldste i barnehagen. Det er TØFT å gå hjemme med en nyfødt og et eldre barn, da det er vanskelig å ta vare på to små med så forskjellige behov. Her hadde vi eldste i barnehagen hver dag fram til yngste var noen måneder gammel, og de fikk mer glede av hverandre. Å sitte hjemme og se på at mamma ammer eller at babyen sover i mammas armer er ikke gøy! Og barnehagetilvenningen bør skje før evt. småsøsken kommer, slik at eldste ikke føler at h*n blir «sendt bort» fordi mamma skal ta seg av babyen. 

Anonymkode: 4ea86...1a4

[AnonymBruker]

Ikke bli hjemmeværende, studer eller prøv å  komme inn i et yrke som du tror du vil trives i. Hva skjer med deg om forholdet skulle ryke? Det er vanskeligere å komme seg ut på jobbmarkedet med en overlevbarlønn jo lenger du har vært uten jobb, og med ingen utdannelse.

Hun lille ville nok hatt godt av å komme i barnehage, men mange som velger det bort. Så det kommer an på hva dere mener selv. Men, når du som er hjemme med henne mener at hun hadde hatt godt av det sosiale en bhg bringer, så har du nok rett.

Anonymkode: d1d59...00a

[AnonymBruker]

Og jeg er helt enig med deg i at en 2-åring bare har godt av barnehagen. Kanskje korte dager/ikke full uke hvis du er hjemme likevel, men barnehagen er bare sunt for barn  Jeg syns ikke 7-17 mandag-fredag er sunt, men barnet har også veldig godt av stimuli og lek sammen med andre barn.

Anonymkode: ac506...01e

[AnonymBruker]

Heiheihei... Sparer han pensjon for deg? Du må komme deg i jobb og være selvstendig. Studer hvis det er det du ønsker, jeg regner med du er såpass ung at du har flere gode babyår igjen.

Anonymkode: 4bd7f...e5c

[tirben]

Hvilken kultur kommer mannen din fra? 

[AnonymBruker]

Synes det er best at barna er med moren sin til de er 2-3 år. Det er en god tid å begynne i barnehagen når de nærmer seg tre. Lett og naturlig overgang. Godt med faste lekekamerater, mye morsomt og lærerikt å være med på og flere voksne å bli glad i. Også fint å bli kjent med noen av de som en begynner på skolen med. 

Anbefaler at du kjører det fram som det beste for barnet at det starter i bhg nå. Så får du frigitt den tiden du ønsker å bruke på jobb/studier/interesser. Da er jo mannen på jobb uansett så det blir lettere for deg å disponere tida etter eget ønske.

Du er heldig som kan være hjemme og bli sørget for, om du ønsker det. Men ikke heldig om du ikke ønsker det.

Forstår deg godt. Håper du finner ut av det og gjør det som kjennes mest riktig ut for deg. 

Anonymkode: 812d7...f51

[AnonymBruker]

Aktiviteter: åpen barnehage, svømming, barnesang, turn foreldre/barn, mange bibliotek har fine aktiviteter, det er som regel mye en kan finne på, alene eller sammen med andre. 

 

Anonymkode: 812d7...f51

[Hactar]

Hvordan stiller mannen seg til å eventuelt overta tilværelsen som hjemmeværende, da? Jeg er helt for å være hjemme med barna et par år og har vært det selv, men jeg tenker at det ikke er opp til den ene parten alene å avgjøre hvordan dette skal løses praktisk.

Om han synes det er viktig for barnets del å være hjemme i flere år, vil han være villig til å møte ditt behov for andre stimuli og finne alternative løsninger der han for eksempel er hjemmeværende halve uka. Er han helt uvillig til å gi deg noe handlingsrom utenfor familien, ville jeg helt ærlig vært skeptisk til motivene hans. Da kan det virke som ønsket om å ha barnet hjemme er delvis motivert av å ha kontroll på deg. 

Endret 19. februar 2019 av Hactar

[AnonymBruker]

Det må være kjipt å være så uenig i barneoppdragelse/ kjønnsroller. Hvorfor er det mannen din som skal bestemme om jenta deres skal i bhg og om du skal tjene egne penger/ pensjonspoeng. Det er veldig viktig at han i så fall sparer på en pensjonssparing for deg. Hvis han forlater deg sitter du uten penger både da og når du blir eldre. Det er jo også viktig for ditt liv at du får gjort noe annet enn bare å gå hjemme. Det blir enda vanskeligere å få seg jobb når ungene er store og går på skole. Meld deg opp på et studie nå før fristen går ut og søk jenta inn i bhg. Si at du snart er klar for nr 2, men at du vil studere litt først og at jenta deres har godt av å starte i bhg til høsten. Var mannen din hjemme i pappaperm? Vet han hvor mye stimuli barn trenger? Jeg er utdannet pedagog for mellomtrinnet, men jeg kunne aldri lært og stimulert barna mine så godt som de gjør i bhg. Barnet mitt på 4 år lærer stadig nye ting i bhg om både sosialt samspill og ny kunnskap som det får lære sammen med andre barn. Det er fint å gi små barn en trygghet og en lang og god start hjemme, med både far og mor. Skjønner at mannen fin vil ga deg hjemme, du fungerer som hushjelp og fødemaskin. Bestem over eget liv og stå på krava! 

 

Anonymkode: 15f91...e93

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle de gode svarene! 

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan dere dra i Åpen Barnehage? Og kanskje søke henne inn i barnehage 50% fra høsten av? Da går hun vel glipp av mye av det som skjer der, men det er vel bedre enn å være hjemme 100%. 

Ellers kan dere jo dra i svømmehallen osv, men dersom du ikke trives som hjemmeværende så holder jo ikke det i lengden. Kanskje du kan studere hjemmefra? 

Dersom dere får flere barn bør jo uansett eldste i barnehagen. Det er TØFT å gå hjemme med en nyfødt og et eldre barn, da det er vanskelig å ta vare på to små med så forskjellige behov. Her hadde vi eldste i barnehagen hver dag fram til yngste var noen måneder gammel, og de fikk mer glede av hverandre. Å sitte hjemme og se på at mamma ammer eller at babyen sover i mammas armer er ikke gøy! Og barnehagetilvenningen bør skje før evt. småsøsken kommer, slik at eldste ikke føler at h*n blir «sendt bort» fordi mamma skal ta seg av babyen. 

Anonymkode: 4ea86...1a4

Jeg bruker åpen bhg en del, men merker at hun ikke synes det er veldig gøy. Hun trives godt hjemme, men jeg ser at hun blomstrer når det skjer litt mer og er litt mer fart:)  jeg er helt enig i at jeg må sende henne i bhg før det kommer ny baby, da har hun noe "trygt i hverdagen", og ikke følelsen av å bli sendt bort. Det hadde jeg aldri taklet... 

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke bli hjemmeværende, studer eller prøv å  komme inn i et yrke som du tror du vil trives i. Hva skjer med deg om forholdet skulle ryke? Det er vanskeligere å komme seg ut på jobbmarkedet med en overlevbarlønn jo lenger du har vært uten jobb, og med ingen utdannelse.

Hun lille ville nok hatt godt av å komme i barnehage, men mange som velger det bort. Så det kommer an på hva dere mener selv. Men, når du som er hjemme med henne mener at hun hadde hatt godt av det sosiale en bhg bringer, så har du nok rett.

Anonymkode: d1d59...00a

Vet det er en del som velger det bort, og tenker man kjenner barna sine best selv. Jeg ser at hun har det bra hjemme med meg, og jeg tilpasser selvfølgelig deretter, men jeg ser også at hun kunne hatt en mer gøy hverdag i bhg, og derfor føler jeg at jeg må krangle med mannen... 

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg er helt enig med deg i at en 2-åring bare har godt av barnehagen. Kanskje korte dager/ikke full uke hvis du er hjemme likevel, men barnehagen er bare sunt for barn  Jeg syns ikke 7-17 mandag-fredag er sunt, men barnet har også veldig godt av stimuli og lek sammen med andre barn.

Anonymkode: ac506...01e

Ja, blir nok først bare deltid, slik at overgangen ikke blir så stor:) det er kun for lekens skyld, og jeg kunne brukt tiden på jobb. Vil hun helst være hjemme, blir det en selvfølge..

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heiheihei... Sparer han pensjon for deg? Du må komme deg i jobb og være selvstendig. Studer hvis det er det du ønsker, jeg regner med du er såpass ung at du har flere gode babyår igjen.

Anonymkode: 4bd7f...e5c

Nei, men lønna hans går på min konto, så jeg sparer og bruker som jeg vil. Jeg er "økonomisjef"

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er best at barna er med moren sin til de er 2-3 år. Det er en god tid å begynne i barnehagen når de nærmer seg tre. Lett og naturlig overgang. Godt med faste lekekamerater, mye morsomt og lærerikt å være med på og flere voksne å bli glad i. Også fint å bli kjent med noen av de som en begynner på skolen med. 

Anbefaler at du kjører det fram som det beste for barnet at det starter i bhg nå. Så får du frigitt den tiden du ønsker å bruke på jobb/studier/interesser. Da er jo mannen på jobb uansett så det blir lettere for deg å disponere tida etter eget ønske.

Du er heldig som kan være hjemme og bli sørget for, om du ønsker det. Men ikke heldig om du ikke ønsker det.

Forstår deg godt. Håper du finner ut av det og gjør det som kjennes mest riktig ut for deg. 

Anonymkode: 812d7...f51

Takk for innspill:) Jeg er veldig usikker egentlig, for jenta vår er jo hans også. Han har mye han skulle ha sagt.. Jeg har lyst til å drøye det til tre år, for hun er jo ikke alene her hjemme (familie i nærheten), men jeg er så redd for at hverdagen er kjedelig, selvom jeg prøver så hardt jeg kan, men mamma er kanskje ikke alltid like moro å leke "wrestling" med... vi gjør mye pedagogisk, jeg har lest en del, og elsker å være med henne, men har dårlig samvittighet for at tilfelle ting ikke er optimalt..:( jeg føler meg utrolig heldig som har muligheten til å være hjemme med henne, og har en mann som støtter morsrollen..Men har en uggen følelse fordet om..

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aktiviteter: åpen barnehage, svømming, barnesang, turn foreldre/barn, mange bibliotek har fine aktiviteter, det er som regel mye en kan finne på, alene eller sammen med andre. 

 

Anonymkode: 812d7...f51

Takk:D turn høres gøy ut, må sjekke om det er i nærheten! 

22 minutter siden, Hactar skrev:

Hvordan stiller mannen seg til å eventuelt overta tilværelsen som hjemmeværende, da? Jeg er helt for å være hjemme med barna et par år og har vært det selv, men jeg tenker at det ikke er opp til den ene parten alene å avgjøre hvordan dette skal løses praktisk.

Om han synes det er viktig for barnets del å være hjemme i flere år, vil han være villig til å møte ditt behov for andre stimuli og finne alternative løsninger der han for eksempel er hjemmeværende halve uka. Er han helt uvillig til å gi deg noe handlingsrom utenfor familien, ville jeg helt ærlig vært skeptisk til motivene hans. Da kan det virke som ønsket om å ha barnet hjemme er delvis motivert av å ha kontroll på deg. 

Vi har snakket om det, og han sier han hadde klart det fint, men nå går han snart opp i stilling og lønn, så blir litt uaktuelt med tanke på at jeg kun jobber med kundeservice.. blir urettferdig for ham synes jeg. Han er nok ikke typen til å ha kontroll på meg, kan dra hvor jeg vil liksom

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det må være kjipt å være så uenig i barneoppdragelse/ kjønnsroller. Hvorfor er det mannen din som skal bestemme om jenta deres skal i bhg og om du skal tjene egne penger/ pensjonspoeng. Det er veldig viktig at han i så fall sparer på en pensjonssparing for deg. Hvis han forlater deg sitter du uten penger både da og når du blir eldre. Det er jo også viktig for ditt liv at du får gjort noe annet enn bare å gå hjemme. Det blir enda vanskeligere å få seg jobb når ungene er store og går på skole. Meld deg opp på et studie nå før fristen går ut og søk jenta inn i bhg. Si at du snart er klar for nr 2, men at du vil studere litt først og at jenta deres har godt av å starte i bhg til høsten. Var mannen din hjemme i pappaperm? Vet han hvor mye stimuli barn trenger? Jeg er utdannet pedagog for mellomtrinnet, men jeg kunne aldri lært og stimulert barna mine så godt som de gjør i bhg. Barnet mitt på 4 år lærer stadig nye ting i bhg om både sosialt samspill og ny kunnskap som det får lære sammen med andre barn. Det er fint å gi små barn en trygghet og en lang og god start hjemme, med både far og mor. Skjønner at mannen fin vil ga deg hjemme, du fungerer som hushjelp og fødemaskin. Bestem over eget liv og stå på krava! 

 

Anonymkode: 15f91...e93

Nja, økonomiske rettigheter har vi diskutert og kommet til avtaler..hvis han forlater meg, fikser jeg det.  Han var ikke hjemme i pappaperm for han var "mellom jobber", så vi var hjemme sammen. Jeg tror han har et annet syn på dette med pedagogikk og stimuli, men han er utrolig flink til å finne på ting med henne, selvom det ikke alltid er barnehageaktiviteter:) 

Jeg må nok snakke med ham, for det er et studie jeg gjerne ville begynt på som begynner til høsten. Vil egentlig ha et barn til også, og siden jeg er i slutten av 20 årene er det viktig at det skjer snart.. så er utrolig usikker hva som blir best...Hun må uansett i bhg om det blir baby eller jobb. 

Anonymkode: 81643...17a

[Pentagon]

Når du ikke trives hjemme blir det helt feil å gå hjemme. Så enkelt er det. Jeg elsker min sønn, men jeg har uansett insett at jeg ikke klarer å gi han det barnehagen gir han. Det jobber mennesker der som har utdannet seg i 3 år og mere til for å lære hvordan man skal ta vare på barn, hvordan de lærer best og hvilke stadier de forstår det ene og det andre. Jeg klarer ikke å holde følge rett og slett, tiden går så fort og barn utvikler seg så fort at det er kjempe viktig at de har voksne rundt seg som forstår og kan dette! Har man masser av interesse for pedagogikk selv og leser bøker og utdanner seg for å holde følge med ungen, ja da er det en annen sak! Men hvis ikke, få ungene i barnehage sier jeg!

Verken mor eller barn er tjent med å være hjemme om ikke mor brenner 100% for det! Og det er ingen skam å ikke gjøre det, alle mennesker er forskjellige og det er bare bra! Noen mødre er nesten som pedagoger selv og har full kontroll på utvikling og viktige faser, andre har annen lidenskap i livet og trenger hjelp av barnehagen.

Endret 19. februar 2019 av Pentagon
Skrivefeil

[Hactar]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har snakket om det, og han sier han hadde klart det fint, men nå går han snart opp i stilling og lønn, så blir litt uaktuelt med tanke på at jeg kun jobber med kundeservice.. blir urettferdig for ham synes jeg. Han er nok ikke typen til å ha kontroll på meg, kan dra hvor jeg vil liksom 

Selv om han sier han hadde klart det fint, er vel realiteten at han ikke har erfart å være alene noe særlig med henne? Han har vel strengt tatt ikke snøring på hva det krever å stimulere en smårolling over tid, og hvor begrenset hverdagen tross alt blir om man skal legge opp livet rundt barn i mange år? 

Jeg synes det blir urettferdig overfor deg å stå så steilt på at du bare skal være hjemme med barn når du ikke trives med det og han ikke er villig til å ta noe av byrden selv. Hvorfor er det bare du som skal ofre frihet og deltakelse i samfunnet ut over familielivet? Selv om du kan dra hvor du vil, begrenses mulighetene dine til utvikling og selvstendig økonomisk trygghet betraktelig dersom du forventes å være hjemme med barn på fulltid i mange år. Det er kanskje ikke hans hensikt, men det er like fullt en konsekvens du må vurdere om du er villig til å ta. 

Endret 19. februar 2019 av Hactar

[AnonymBruker]

Jeg sier kjør på med barnehage og studier! Jeg har vært hjemme med mine to til de var to år. Det var godt å være hjemme en stund, men selv om hverdagen er travlere med studier, full jobb og barnehage, så syns jeg det er deiligere. Man trenger å komme seg utenfor hjemmet, bryne hodet sitt på noe og møte andre fjes. 

Når det gjelder barnehagen så kan ikke en mamma alene matche det tilbudet barnehagen gir. Jeg er enig i at barn ikke burde begynne når de er 1 år, men etter hvert så gir barnehagen verdifull kompetanse til barnet på så utrolig mange måter. Jeg så tydelig når min minste på 2 år begynte i barnehagen i fjor høst at han lå bakpå bl.a sosialt i forhold til de som hadde gått der i 1 år allerede. Ungene lærer så utrolig mye av det å være en del av en gruppe, sosialt, være med jevnaldrende, språklig, ulike leker, og det å ha andre voksenpersoner å forholde seg til. Dette er verdifullt f.eks til skolestart. Samtidig tror jeg faktisk det er veldig godt for barna å ha en arena annet enn hjemme som er "deres" og hvor mamma/pappa ikke alltid er. 

Men uansett hva du velger så burde du velge det DU vil. Ikke gå hjemme hvis du ønsker noe annet. Når du egentlig ønsker å studere, så burde du gjøre det nå når du har sjansen!   Det er verdifull investering både for deg og barnet ditt. 

Anonymkode: 6ba90...b10

[Sensi]

Studer. Barnet kan fint begynne i barnehagen. Dette er til felles beste for hele familien etter min mening. I det minste søk i år. Du kommer iallfall ikke inn på studie om du ikke har søkt. Endelig avgjørelse kan du ta senere 😊😊

[AnonymBruker]

Han tenker kanskje det er på tide med nytt barn, da, om du kjeder deg?

Anonymkode: 2db2c...215

[AnonymBruker]

Hvis du ikke finner jobber med din kompetanse, får du øke din kompetanse. Studer nå. Har du ikke studiekompetanse? Vel, da får du melde deg opp og ta de fagene du mangler. 

Det er greit å gjøre mens barnet fortsatt er såpass lite. 

En studenttilværsel med små barn kan være lettere enn med jobb da skolen ikke nødvendigvis har altfor mye obligatorisk oppmøte. Det varierer, men studenter er ofte tidligere ferdig med det obligatoriske enn en ansatt. 

Anonymkode: f89e2...e9d

[-lykke-]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Heiheihei... Sparer han pensjon for deg? Du må komme deg i jobb og være selvstendig. Studer hvis det er det du ønsker, jeg regner med du er såpass ung at du har flere gode babyår igjen.

Anonymkode: 4bd7f...e5c

Var det første jeg tenkte på også. Høres ut som du går i en skikkelig kvinnefelle. Dersom du ikke er med på å betale lån heller, så har ikke du noe eierskap til felles bolig. 

Få han til å spare pensjon til deg og ordne en rettslig bindende avtale som gir deg rett til halvparten av felles bolig osv i tilfelle skilsmisse. Hvis ikke risikerer du at du sitter igjen med niks og nada ved en eventuell skilsmisse.

[AnonymBruker]

Om han sparer pensjon til deg, og du eier 50% av bolig - så ville jeg i ditt tilfelle studert og fått nytt barn i studietiden.

Så jobbet etter endte studier så du kam betjene din del av lånet. 

Anonymkode: bec2c...ca7