Bekymret for mannen min

[AnonymBruker]

Dette er bare et lite hjertesukk som jeg ikke forventer svar på, men jeg måtte bare lufte tankene et sted.

For noen år siden mistet mannen min jobben sin på grunn av nedskjæringer på arbeidsplassen.  Etter noen måneder fikk han heldigvis ny jobb, og der har han vært i snart 3 år.

Han er veldig god i jobben sin, og i løpet av disse tre årene har han bygget seg opp et godt rykte, har fått stadig mer jobb, og arbeidstimene har økt tilsvarende.  Det som startet som en vanlig 8-16 jobb har blitt til en "døgnet-rundt- jobb" med  mye reising, konstante henvendelser på telefon fra ansatte og kunder.

Arbeidsmengden har økt i den grad at han ikke lenger har tid til å ha et normalt hverdagsliv.  Det er langt vanligere med 12- timers dager, enn med normal arbeidstid.  Trening, hobbyer, sosialt liv kan han bare glemme, han jobber, spiser og sover.  Slik er det for de fleste i hans avdeling.  Mannen min gjør litt ekstra for å dekke opp slik at de to andre i avdelingen, som er småbarnsforeldre, skal kunne ha et mer normalt familieliv enn han selv har, men jevnt over jobber alle tre vettet av seg.

Men uansett hvor mye de jobber er det ikke nok.  Dette er avdelingen som har størst arbeidsmengde, men lavest inntjening, og nå har han fått vite at de andre i hans avdeling skal overflyttes til andre avdelinger, og at han han skal betjene denne delen i firmaet alene for å unngå at avdelingen går i minus.

Det er altså forventet at han skal gjøre oppimot tre årsverk alene!  Forsinkelser er ikke akseptabelt, siden det går ut over sikkerheten til kundene, og vil føre til dårlig rykte, og kundeflukt.

Det sier seg selv at dette ikke vil gå!  Han er allerede på grensen til å bli utbrent, og med ytterligere økt arbeidsmengde vil det ikke ta mange ukene før han møter veggen totalt.  Jeg er allerede bekymret for helsen hans, og verre blir det fremover!

Men, han har passert 50, har mange gode år igjen i arbeidslivet (under de rette forholdene), men det er ikke til å komme unna at det er vanskelig for en person i hans alder å få ny jobb.

Så hva gjør vi nå?

Anonymkode: 5ebde...160

[AnonymBruker]

https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidstid/

Anonymkode: 7ac60...dd8

[Gjest Dævendøtte]

Han må jo selv sette ned foten og si at dette ikke går! Dårlig gjort av eierne å legge ansvaret over på en mann, men samtidig må også mannen din ta ansvar for seg selv. Hva er viktigst, jobben eller helsa? Svaret bør gi seg selv. 

[AnonymBruker]

Finn en annen jobb, seriøs. Han kan sette grenser først, for arbeidsgiveren og seg selv. Dette her går jo ikke. 

Anonymkode: 9bea5...e9f

[AnonymBruker]

Her må mannen din rett og slett sette foten kraftig ned, og fortelle arbeidsgiver at de ikke kan forvente at han skal legge inn mer enn x antall timer per uke (37,5/40/et-eller-annet dersom han har en «særlig uavhengig stilling som er unntatt arbeidstidsbestemmelsene. Dersom det er sistnevnte ville jeg undersøkt om stillingen hans faktisk faller inn under disse bestemmelsene, da det ikke høres slik ut) samt at arbeid som da ikke blir utført pga. underbemanning er arbeidsgivers ansvar, ikke hans! Og her må han være TYDELIG og BESTEMT, og helst få bistand av fagforening og/eller verneombud. Dersom arbeidsgiver ikke har råd til å sørge for tilstrekkelig bemanning så har ikke bedriften livets rett, og dette er ikke din manns ansvar! 

Be han søke nye jobber, for dette går ikke i lengden. 

Anonymkode: fcab7...866

[AnonymBruker]

Han har sagt i fra at det ikke går, men det er pengene som rår.  Eierne har sagt rett ut at de tar sjansen på at kundene godtar et dårligere tilbud/forsinkelser, selv om mannen min spesifikt har advart mot dette.

 

Og han søker nye jobber, men erfaringsmessig er det ikke bare å finne en ny jobb når han er i midten av 50-åra.  

Og inntil han får en ny jobb må han beholde den jobben han har.  En dårlig jobb er tross alt bedre enn ingen jobb.

 

Anonymkode: 5ebde...160

[AnonymBruker]

Hvis han er organisert, må han få foreningen inn. Dette er langt i fra forsvarlig, og langt over tillatt arbeidsmengde. 

Anonymkode: ccd2b...3b5

[AnonymBruker]

Fagforening. Og lete etter en ny jobb. Høres helt uholdbart ut. 

Anonymkode: 19ab8...150

[AnonymBruker]

Hvis ledelsen tror at dette er måten å drive forretningsvirksomhet på, så kommer de til å gå på trynet om ikke lenge. Det er jo tydelig at avdelingen din mann jobber i er kritisk for virksomheten, for hadde de kunne kuttet den delen så hadde de gjort det. Istedet pålegger de 300% arbeid på din mann. Man kan ikke forvente å tjene penger på alle prosesser og tjenester i et firma. Noen ting er rett og slett bare kostnader. Menneskelige ressurser er oftest begrenset til timer. Man kan ikke selge 100 konsulenttimer i uka om man har én konsulent. Akkurat som man ikke kan selge 1000 kjøttboller om man bare har ingredienser til 500. De må jo sniffe noe daglig om de holder fast på at dette er en realistisk og god løsning. 

Jeg har selv stått i samme posisjon, og føler i ettertid at jeg gjorde feil. Jeg sto bare i jobben til jeg brøt sammen og ble alvorlig sjuk. Jeg ble tidvis paralysert i kroppen ved stress, når jeg var på mitt verste. Den sluttet å fungere, og jeg ble innlagt. Jeg skulle ønske at jeg sa klart i fra at jeg sluttet hvis det ikke bedret seg. Jeg burde søkt alle jobber jeg kom over. Jeg burde sykmeldt meg mye tidligere, og jeg burde meldt dem til arbeidstilsynet. Istedet sitter jeg syk på 2. året, og vet ikke hva jeg skal gjøre videre. Føler meg ubrukelig. Det er ikke en sjel som har takket meg for at jeg "holdt ut". 

Har din mann kontaktet arbeidstilsynet? 

Anonymkode: ccfb6...bc8

[AnonymBruker]

Sånn blir det ofte i jobber der man har et selvstendig resultatansvar og/eller har ansvaret alene for "sin" del av virksomheten. Ferie vil da være et fremmedord, og 100 timers ukene et faktum. Til gjengjeld kan man ofte tjene mye på kort tid, og spørsmålet blir hvor lenge det er verdt det. Man kan fint jobbe slik noen år, men de fleste greier ikke særlig mer enn det. Kjenner også til det at hvis man gjør en god jobb og blir godt likt med et godt rykte, så medfører det gjerne mer jobb, siden flere kommer til deg med noe de vil ha gjort. Det er i denne prosessen - et sted mellom da man begynte og til man jobber hele døgnet - man må begynne å sette grenser, siden det erfaringsmessig er vanskeligere å kvitte seg med arbeidsgoppgaver når man først har fått dem. 

Men det høres ikke forsvarlig ut at han skal være den eneste på sin avdeling som skal gjøre dette fremover. Hvis det er tre stk. som allerede jobber 12 timers dager, så vil det være svært risikofylt å dytte alt dette over på kun en person. Det gjelder særlig ved fravær, som da kan bli kritisk. Og det høres ut som at avdelingen er i ferd med å gå dunken, og det vil da være viktig at det ikke kun er din mann som skal bære kostnaden for det. Og jeg kjøper ikke argumentet om at han liksom skal spare sine kolleger for arbeide siden de er foreldre, når man tar en jobb så skal man gjøre den uavhengig av hva som skjer i privatlivet. Han har muligens vært litt dumsnill når han har tilbudt seg å dekke over for de to andre uten å forvente noe særlig tilbake?

Anonymkode: c4705...86f

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen.

Jeg tror ikke det har noen hensikt å kontakte Arbeidstilsynet eller fagforening.  Dette handler mer om hans arbeidsmoral og yrkesstolthet enn noe annet.  Han har problemer med å godta at arbeidet hoper seg opp, og at kundene opplever forsinkelser, noe som i siste instans går ut over bedriften, og jobber vettet av seg for å opprettholde eget, og bedriftens, gode rykte.

Han vet at han vil ha problemer med å finne seg noe ny jobb, og da må han, så langt det er mulig, gjøre sitt for å unngå at den jobben han har forsvinner.

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn blir det ofte i jobber der man har et selvstendig resultatansvar og/eller har ansvaret alene for "sin" del av virksomheten. Ferie vil da være et fremmedord, og 100 timers ukene et faktum. Til gjengjeld kan man ofte tjene mye på kort tid, 

Anonymkode: c4705...86f

Han har ikke et selvstendig resultatansvar som sådan.

Uten sammenligning for øvrig, men bare for å beskrive prinsippet jobben.

Se for deg en bedrift som selger *noe*.

I bedriften er det en salgsavdeling, en monteringsavdeling, og en avdeling for service og vedlikehold.  Inntjening ligger da hos salgsavdelingen, da det også er de som selger serviceavtaler.  Når salg og montering er ferdige overføres jobben (og utgiftene) til serviceavdelingen til fastsatt pris.  Denne avdelingen har derfor begrensede muligheter for inntjening på jobbene de gjør.

Anonymkode: 5ebde...160

[AnonymBruker]

Høres ut som at han jobber innenfor salgsbransjen. Og den er helt nådeløs. Enkelte sier at når du jobber som selger, så er ikke dette en jobb, men en livsstil... Dette fikk glasset til å renne over for min del. Jeg var der en gang der mannen din er idag. Og tru meg: Det er IKKE vert det. Muligens han tjener bra, men det er IKKE verdt det!

Han kan få seg ny jobb.. enkelt. Om han er da villig til å tjene mindre.

Jeg valgte å si opp på dagen, fant meg en enkel jobb

Anonymkode: 169d3...69a

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen.

Jeg tror ikke det har noen hensikt å kontakte Arbeidstilsynet eller fagforening.  Dette handler mer om hans arbeidsmoral og yrkesstolthet enn noe annet.  Han har problemer med å godta at arbeidet hoper seg opp, og at kundene opplever forsinkelser, noe som i siste instans går ut over bedriften, og jobber vettet av seg for å opprettholde eget, og bedriftens, gode rykte.

Han vet at han vil ha problemer med å finne seg noe ny jobb, og da må han, så langt det er mulig, gjøre sitt for å unngå at den jobben han har forsvinner.

Han har ikke et selvstendig resultatansvar som sådan.

Uten sammenligning for øvrig, men bare for å beskrive prinsippet jobben.

Se for deg en bedrift som selger *noe*.

I bedriften er det en salgsavdeling, en monteringsavdeling, og en avdeling for service og vedlikehold.  Inntjening ligger da hos salgsavdelingen, da det også er de som selger serviceavtaler.  Når salg og montering er ferdige overføres jobben (og utgiftene) til serviceavdelingen til fastsatt pris.  Denne avdelingen har derfor begrensede muligheter for inntjening på jobbene de gjør.

Anonymkode: 5ebde...160

Ja, jeg forstår, og jeg har vært der selv. Men da er det ekstra viktig at man sier fra, for det er ingen som tjener på at det blir så mye at han ikke får gjort sine arbeidsoppgaver, hverken for hans eget eller bedriftens rykte. Det er først og fremst bedriften som har ansvar for å sørge for forsvarlig drift, men man har også som ansatt et ansvar for å si fra for å holde ryggen fri. For ut fra hvordan du beskriver det, så jobber han i "serviceavdelingen" uten store muligheter for inntjening, og slik jeg forstår det, så har man typisk i slike stillinger ikke selvstendig resultatansvar eller noen form for særlig uavhengig stilling. Et serviceapparat i bedriften må være bemannet hele tiden, og det er derfor viktig med nettopp forsvarlig bemanning. 

Anonymkode: c4705...86f

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som at han jobber innenfor salgsbransjen. Og den er helt nådeløs. Enkelte sier at når du jobber som selger, så er ikke dette en jobb, men en livsstil... Dette fikk glasset til å renne over for min del. Jeg var der en gang der mannen din er idag. Og tru meg: Det er IKKE vert det. Muligens han tjener bra, men det er IKKE verdt det!

Han kan få seg ny jobb.. enkelt. Om han er da villig til å tjene mindre.

Jeg valgte å si opp på dagen, fant meg en enkel jobb

Anonymkode: 169d3...69a

Han jobber ikke innenfor salg, men service.

Og han kan ikke tjene mindre enn i dag (470 000 + overtid)

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg forstår, og jeg har vært der selv. Men da er det ekstra viktig at man sier fra, for det er ingen som tjener på at det blir så mye at han ikke får gjort sine arbeidsoppgaver, hverken for hans eget eller bedriftens rykte. Det er først og fremst bedriften som har ansvar for å sørge for forsvarlig drift, men man har også som ansatt et ansvar for å si fra for å holde ryggen fri. For ut fra hvordan du beskriver det, så jobber han i "serviceavdelingen" uten store muligheter for inntjening, og slik jeg forstår det, så har man typisk i slike stillinger ikke selvstendig resultatansvar eller noen form for særlig uavhengig stilling. Et serviceapparat i bedriften må være bemannet hele tiden, og det er derfor viktig med nettopp forsvarlig bemanning. 

Anonymkode: c4705...86f

Dette er ekstremt viktig, spesielt siden de jobber med sikkerhet.

Men prøv å forklare dette til en eier som ikke aner hva bedriften gjør.  Det er som å snakke til en vegg.

Anonymkode: 5ebde...160

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han jobber ikke innenfor salg, men service.

Og han kan ikke tjene mindre enn i dag (470 000 + overtid)

Dette er ekstremt viktig, spesielt siden de jobber med sikkerhet.

Men prøv å forklare dette til en eier som ikke aner hva bedriften gjør.  Det er som å snakke til en vegg.

Anonymkode: 5ebde...160

Siden det er sikkerhetsrelatert, kanskje det finnes noe lovverk eller normgivende avtaler fra fagforening e.l. å støtte seg på? Jeg ville begynt i den enden. Dreier det seg om sikkerhet, særlig hvis det er sikkerhet for helse/liv, så er det som regel et lovverk eller noen form for formell avtale som sier noe om hva som er forsvarlig drift. 

Anonymkode: c4705...86f

[AnonymBruker]

hvis han vil pådra seg hjerteinfarkt eller bli utbrent så velbekomme. Ingen takker ham den dagen han går på veggen og må sykmeldes. Jeg falt ned i dyp depresjon pga alle overtimene og stresset. Bare det å ta seg en dusj ble et tiltak. Og det tar tid å bli frisk. Jeg fungerer kanskje 50% idag, stresstoleransen har blitt mye dårligere og må sove mye. Har jeg anstrengt meg en dag må jeg sove hele dagen etter. Jobben er IKKE verdt helsen. 

Arbeidsforholdene høres helt useriøse ut, han skal altså ta over totalt 3 stillinger! Høres ut som bedriften er på vei til konkurs. Dette er rovdrift på ansatte, helt uholdbart. Da vet han at han har krav på lønn som tilsvarer denne mer enn dobbelte arbeidsmengden han blir satt til? Er høyere lønn og et liv med jobb, jobb og mer jobb verdt ødelagt helse og null fritid? 

ikke glem dette: "ikke visste jeg at disse dagene som kom og gikk var selve livet." Du eller mannen kan få kreft eller gå bort om få år, få kroniske sykdommer. Var det da verdt det all jobbingen, dagene dere aldri fikk sett hverandre og opplevd livet sammen? 

Anonymkode: 137f0...251

[AnonymBruker]

Hva tenker dere selv? Har dere vurdert hva han kan gjøre for å unngå å jobbe seg syk, med utbrenthet, langtidssykmelding, aap og kanskje uførhet hvis han får seg en så kraftig knekk at helsen blir kronisk dårlig, for dårlig til å mestre krevende jobber?

Han er antakelig så sliten nå at han ikke orker eller evner å konfrontere ledelsen og ikke gi seg, men det er hans eneste mulighet hvis han vil beholde helsen og klare jobben i årene som kommer.

Hvis han arbeider så mye overtid som du beskriver, er det lovbrudd. Les arbeidsmiljøloven og kontakt evt en advokat for å få råd om hva mannen din kan gjøre/hvilke regler som gjelder. Hva om han begyner å gjøre en dårlig jobb fordi han er utslitt, kan de si ham opp og hvilke rettigheter har han da?

Det er jo ofte sånn at når man blir veldig sliten og nedkjørt virker alt helt håpløst og nytteløst, men det sier seg selv at dette ikke kan fortsette. Dere må rett og slett prøve å stå i det og finne en strategi, samme hvor rådville dere i utgangspunktet er. 

Jeg tenker jo at han trenger en sykmelding hvis han er på randen av å gå på en alvorlig smell. Det er uansett avgjørende at han kommer til hektene og tenke litt mer konstruktivt og rasjonelt. Det handler om å ta ansvar for eget liv og egen helse, så han må være dønn ærlig hos legen. 

Hvis han blir sykmeldt vil ledelsen på jobben definitivt erfare at det er viktig at flere jobber på avdelingen, og at de ikke kan gjøre seg avhengig av én mann og kjøre han helt i grøfta så han ikke klarer å yte.

Han er ikke så gammel at det ikke finnes muligheter for ett eller annet det erfaring er en fordel, så uansett kan og bør han være på utkikk og være åpen for andre jobber. Hvis det innebærer lavere lønn, så tenk på at eventuell uføretrygd er enda dårligere betalt samt at det vil oppleves som et kjempestort nederlag.

Anonymkode: 1b847...47f