Jeg er så lei!!!

[AnonymBruker]

Jeg er så fryktelig lei å drømme om xen min og xbestevenninna mi!!! Jeg våkner opp og ligger med en klump i magen og er trist pga dette  

Xen var min aller første kjæreste jeg var helt betatt av og det er TI fuckings år siden det ble slutt. Hvorfor i helvette drømmer jeg fortsatt om han, og om oss? At jeg vil bli sammen med han igjen osv. SYKT irriterende. Drømmer om han kanskje en gang i uka  

Xbestevenninna mi kuttet meg ut helt plutselig for snart fire år siden. Drømmer om at vi blir venninner igjen, klemmer hverandre og gråter ut og er glade for å se hverandre. Drømmer om henne minst 3 ganger i uken. Og disse drømmene er vondere enn de fleste jeg har ettersom jeg savner henne utrolig mye.. og nei, jeg kommer ikke til å kontakte henne og be om redemption, hun har gjort det ganske tydelig at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre. 

Jeg tenker heller ikke på noen av de før jeg sovner såvidt jeg vet.. så; hvorfor drømmer jeg om de to? Er det fordi mest av alt så er det de to som knuste hjertet mitt? 

Anonymkode: b5106...2f4

[AnonymBruker]

Uff så tragiske opplevelser. 

Ser tydelig ut som dette plager deg mer enn det normalt skal gjøre. 

Lett å si men har du tenkt på psykolog? 

Virker som du har fått traumatiske opplevelser siden det fremdeles preger deg så mye. Jeg selv har mange traumatiske opplevelser. Det som har hjulpet meg har vært psykolog. Å gå igjennom hva du opplevde, hva du følte osv.. Også etterhvert løsner det seg. Det er en jobb så klart men det er verdt det når man er ferdig. 

Jeg vet ikke hva du har prøvd å gjøre med dette tidligere? 

Har du hatt noen å snakke med om dette? Det hjelper utrolig mye å lufte det. Sette ord på det. Har du prøvd å legge det bak deg og gå videre? 

Vet at om man ofte tenker på ting så kan man drømme om det. Tenker du ofte på dem? Er det vanskelig å gi slipp? Har du prøvd å heve deg over det? 

Har du noen gode venner nå?

Anonymkode: 6df08...143

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Uff så tragiske opplevelser. 

Ser tydelig ut som dette plager deg mer enn det normalt skal gjøre. 

Lett å si men har du tenkt på psykolog? 

Virker som du har fått traumatiske opplevelser siden det fremdeles preger deg så mye. Jeg selv har mange traumatiske opplevelser. Det som har hjulpet meg har vært psykolog. Å gå igjennom hva du opplevde, hva du følte osv.. Også etterhvert løsner det seg. Det er en jobb så klart men det er verdt det når man er ferdig. 

Jeg vet ikke hva du har prøvd å gjøre med dette tidligere? 

Har du hatt noen å snakke med om dette? Det hjelper utrolig mye å lufte det. Sette ord på det. Har du prøvd å legge det bak deg og gå videre? 

Vet at om man ofte tenker på ting så kan man drømme om det. Tenker du ofte på dem? Er det vanskelig å gi slipp? Har du prøvd å heve deg over det? 

Har du noen gode venner nå?

 

Anonymkode: 6df08...143

Altså det med xen plager meg ikke akkurat. Tenker jo såklart på han innimellom og funderer på om vi hadde vært mer rett for hverandre nå. Men ikke noe jeg tenker mye over eller at det plager meg. 

Xbestevenninnen min plager meg veldig fortsatt. Jeg synes det er utrolig vondt å ha mistet henne, og at vi ikke har kontakt. Hun slettet meg overalt og jeg sitter igjen med en stor skyldfølelse selvom jeg ikke har gjort noe ille. Skrev tilogmed et brev til henne, men sendte det aldri. Jeg angrer på at jeg ikke tok tak i det da det skjedde, men det var noe som skjedde som gjorde at jeg Barbara veldig skuffet over henne. At ikke jeg bare svelget den stoltheten... 

Jeg går til psykolog, og bearbeider følelsene mine. Men jeg klarer bare ikke gi slipp på henne. Jeg synes det er like vondt idag som for snart fire år siden da hun kuttet meg tvert av. Psykologen sier at jeg må prøve å gi slipp å glemme fortiden men jeg har veldig vansker for det.. 

Ja, jeg har gode venner rundt meg heldigvis. Så jeg er ikke helt alene. Men jeg har ikke en ene vennen, hvis du skjønner? Den ene vennen som jeg kan prate med hver dag, dele tanker og opplevelser med osv. Vi hadde et ganske nært vennskap som betydde all verden for meg og nå har jeg ikke et sånt vennskap mer. Og det gjør vondt. Føler meg bare så alene selvom jeg har flere venninner som står meg nær, men ikke like nært som henne gjorde. Vi hadde et unikt vennskap synes jeg og vi var ufattelig like. Humor og alt var så bra, alt liksom

Anonymkode: b5106...2f4