6 og 7 år. Være med i begravelse for oldemor?

[AnonymBruker]

Ungenes oldemor sovnet inn i går. De hadde et fint forhold til henne og var veldig glad i henne. Jeg tenker at det å være med i en begravelse er en del av livet og at en begravelse for en som har levd et langt og godt liv er det lite «dramatikk» rundt. 

 

Skal de få velge selv om de vil være med? De er ganske reflekterte begge to. 

Hva har dere gjort i slike sitasjoner?

Anonymkode: 95a93...9c1

[AnonymBruker]

Så lenge de faktisk kjente henne, så synes jeg absolutt de bør være med ja. De er såpass store at de skjønner hva som skjer, men ikke store nok til at de har forutsetninger for å velge selv.

Hvis de har store problemer med det og synes det er kjempeskummelt så bør de jo få slippe, men min 7-åring ville sagt nei bare fordi det er kjedelig i kirka. Det er ikke gyldig grunn.

Anonymkode: 99ae5...139

[AnonymBruker]

Ta dem med. 

Anonymkode: bb019...8c2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge de faktisk kjente henne, så synes jeg absolutt de bør være med ja. De er såpass store at de skjønner hva som skjer, men ikke store nok til at de har forutsetninger for å velge selv.

Hvis de har store problemer med det og synes det er kjempeskummelt så bør de jo få slippe, men min 7-åring ville sagt nei bare fordi det er kjedelig i kirka. Det er ikke gyldig grunn.

Anonymkode: 99ae5...139

Tror ikke de vil synes det er skummelt. Er en liten familie og de er de eneste oldebarna. 

Anonymkode: 95a93...9c1

[RoH]

Alt for tidlig mener jeg ut fra erfaring med egne barn. Har de velutviklet empatiske evner kan det bli ekstrem sorgreaksjon, ikke direkte mot den døde, men for å ivareta de andre 

[AnonymBruker]

Vi hadde med femåringen i begravelsen til hennes oldefar. Vi snakket mye om døden og begravelser i forkant, så hun visste hva som kom til å skje. Det var også en god erfaring å vise at man har lov til å være lei seg, og at det er helt greit å vise følelser, men at det også er greit å ikke være lei seg.   Hun uttrykket også at hun hadde lyst til å være med (i en grad hun kunne ut i fra hva hun forstod). 

Anonymkode: 4dd94...406

[Ild]

Helt naturlig å ta dem med.

Tok selv med egne barn når deres oldeforeldre døde (barna var da i alder 4-7).

Den ene gangen fikk de også se den døde i kista rett før begravelsen.

Tror de færreste kulturer i verden ekskluderer barn fra noe så naturlig som begravelser.

 

[AnonymBruker]

Mine var med når morfaren min døde. Da var de 5 og 7. Gikk veldig bra. Pratet masse om at han ble gammel og døde og lå i kista og sånt. At vi voksne synes det var trist å ville gråte litt i kirka men at etterpå skulle vi kose oss og feire at han hadde levd etterpå. At vi måtte være rolige i kirka så alle fikk høre presten og at kisten skulle ned i bakken etterpå osv. Brukte mye tid på å «forklare» rett og slett.  De gråt ikke i begravelsen. De gråt ikke etterpå heller. Men når min morfar blir nevnt i setninger så husker de at det var han de var med å begravde. Og jeg har en følelse av at de synes det var ganske greit. Det var ikke skummelt eller dramatisk. 

Anonymkode: 8fbec...6b8

[AnonymBruker]

Tenker at det kommer litt an på hvordan det rundt begravelsen er lagt opp, er det kun begravelse eller er det også minnestund. Har ikke hatt så små barn med i begravelse, men min datter da hun var 9 år. Hun var med på hele prosessen fra da bårebilen hentet kista hjemme til minnestund etter begravelsen, hun syntes det var fint å få vært med, men at det var fryktelig trist, spesielt selve begravelsen. Hun har ikke ville vært med i begravelse etter det pga. alle de triste menneskene. 

Anonymkode: 0218a...3a3

[AnonymBruker]

det kan være spørsmål om døden forekommer og de lurer på om du vil dø.. men de spørsmålene får du uansett, for mellom 5-9 år kommer døden ofte opp som tema uansett..

Alle kan dø pleier jeg å si. Ingen ønsker å dø. Vi bruker hjelm og sikkerhetsbelte for å beskytte oss. Av og til dør vi likevel. Noen ganger dør vi av sykdom. Noen ganger dør vi fordi vi er blitt skikkelig gamle. Har sagt variasjoner av dette siden ungene var små. De tenker irrasjonelle tanker om emnet uansett, men jeg har ikke for vane å love de ting jeg ikke kan holde. Jeg vet ikke når jeg skal dø, men jeg håper jeg blir skikkelig gammel pleier jeg å svare. Ungene har sagt de skal sørge for at jeg aldri dør... 

Anonymkode: 8fbec...6b8

[AnonymBruker]

Helt naturlig, og bra å ta dem med.

Tror det er en fordel å venne barna på slike opplevelser. Små barn er gjerne ikke like følelsesmessig invilverte som vi voksne. Mine barn på 6 og 8 var med nylig da oldefar døde. Ingen av dem gråt, verken før eller under eller etter, men det kom mange spørsmål om graven, om hva som skjer etter man dør, om andre døde oldeforeldre de hadde, osv.

Eldstejenta mi på 8 var med kirkevertene og delte ut programmet for begravelsen, mens folk kom inn i kirka. Det var godt for henne å gjøre det, tror jeg, og fint for alle de gamle slektningene å få hilse på et oldebarn på vei inn.

Anonymkode: dddd1...508

[AnonymBruker]

Les denne artikkelen TS, barn tar ingen skade https://www.klikk.no/foreldre/ta-med-barna-i-begravelse-2339673

Anonymkode: 244b9...af6

[AnonymBruker]

Jeg var med i min oldemors begravelse når jeg var 6 år- jeg er glad de tok meg med! Jeg fikk en liten reaksjon etterpå da-,jeg husker ikke dette selv, men jeg hadde visst nektet å slippe mormoren min av syne- fikk helt panikk når hun ble borte for meg🙈 Så lenge man er obs på barna underveis og etterpå- og møter de der det trengs, så tenker jeg ta de med! Værtfall om de ønsker:) Jeg sitter igjen med at jeg er veldig glad for at de tok meg med. Selvfølgelig rart for en 6åring å se de voksne i familien triste - men jeg tenker det var en fin erfaring , og man lærer jo mye! Jeg husker fremdeles at jeg sa, rett før hun døde, "hahaha- tenk om oldemor dør?" Mens jeg lo og sykla videre - tror kanskje det var litt av grunnen til at de tok meg med - man skjønner jo mer av døden når man får delta i en begravelse. 

Anonymkode: aa921...b88

[Vera Vinge]

I utgangspunktet ville jeg absolutt tatt dem med. Den ene sønnen min var med i begravelser da han var hhv 3 og 4 år, og det var gode opplevelser. Særlig den siste, da han hadde et nært forhold til den som døde og var veldig lei seg i utgangspunktet. Det ble en god anledning til å gråte sammen og ta farvel. Han husker det i ettertid og tror det er viktig for ham å vite at han var der. Så lenge man er obs på barna og deres reaksjoner og prater sammen underveis. Det er også en god anledning til å lære at triste følelser også er en del av livet. 

Men så klart, det forutsetter jo at barna klarer å sitte stille og ikke bråke eller at man tar den med ut hvis de blir urolige. En begravelse er ikke en anledning hvor man skal tåle mye lyder fra barn, syns jeg. Vi hadde med tegnesaker i bakhånd, men brukte det kun litt i den første begravelsen. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde med sjuåringen i begravelse til min mormor i fjor sommer. Det gikk veldig greit. Hun er ikke akkurat verdens roligste unge (ADHD), så jeg allierte meg med min brors samboer som vesla har et godt forhold til, så de gikk bak/ut når hun ble for rastløs.

Da bestefaren på farssiden døde nå i vinter (vi bor ikke sammen og han har svært lite samvær) nektet hun å gå i begravelsen. Helt greit det også. 

La dem finne litt ut av det selv, om mulig. 

Anonymkode: 6c6fa...053

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt de med. Husker begravelse som en fin ting fra den tiden selv

Anonymkode: 89e75...57b

[AnonymBruker]

Barna er rolige og reflekterte med et godt følelsesspråk. Vi skal så klart snakke om det på forhånd og etter. 

Anonymkode: 95a93...9c1

[AnonymBruker]

Når noen dør etter et langt liv, er det lite dramatisk, og bør derfor gå greit for barna. Jeg var selv 6 og 7 år da jeg var i begravelse til oldemødrene mine, og det gikk veldig fint. Da jeg var 8 døde pappas onkel (bare 53 år) brått av hjerteinfarkt, og den begravelsen husker jeg som mye mer dramatisk. Jeg hadde ikke noe nærere forhold til han enn til mine oldemødre, men det var mye mer hysterisk gråt i kirken og veldig trykket stemning i samværet etterpå. Det ble også påpekt hvor alt for tidlig han døde. Jeg hadde mareritt om den begravelsen jevnlig i flere år etterpå.

Anonymkode: 5af8f...256

[Potatopotato]

Ta dem med. Jeg fikk ikke være m i farmors begravelse - hun døde da jeg var 7. Jeg var lei meg lenge for dette, og kjente lenge på skuffelsen. Fikk se graven og mamma forklarte at hun var senket ned der, og jeg ønsket så inderlig å kunne ha sett det.

[AnonymBruker]

Det er en viktig del av sorgprosesen å være med i begravelse. Barn bør ikke skjermes for død og sykdom.

Anonymkode: ca2c9...cc4