Snart alenemor

[AnonymBruker]

Jeg er så redd. Snart selger vi huset vårt å går fra hverandre. Da blir jeg stående alene med barnet mitt. Far bor langt unna, jeg har ingen familie, men heldigvis noen gode venner en telefon unna, men ingen i nærheten. 

Alt jeg har drømt om har falt i grus. Vi hadde tenkt på flere barn. Vi stor trives her vi bor. Jeg er snart ferdig utdannet å vi ville få en romsligere økonomi. Alle brikkene falt på plass helt til jeg skjønte at ting var ikke som jeg trodde. Det er det riktige valget, men det er så tøft og tungt. Jeg står helt alene med et barn. 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom dette. Jeg vet at vi gjør det, og så mange andre har gjort det før meg, men er så redd, så lei meg. Jeg må ta barnet ut av skolen å begynne på ny skole fordi det er så dyrt her vi bor. Jeg er midt i studier samt jobb. Jeg har en hund jeg må ta meg hånd om. I tillegg elsker jeg mannen jeg går i fra så mye at det svir i hjertet. Jeg gråter hele tiden. Hjernen min er så proppet full av tanker at jeg klarer ikke å tenke mer. 

Jeg gruer meg til jul, bursdager, ferier.....jeg synes det var tøft nok å være bare oss tre. Nå blir vi bare to. Ikke misforstå, jeg elsker barnet mitt over alt på jord. 

Noen oppmuntrende ord til en kommende alenemor? 

Anonymkode: b95c2...799

[AnonymBruker]

Vi er mange som har vært alenemor kortere eller lengre tid.

Du kommer til å få ny energi bare du tillater deg å sørge ut litt. Må selvsagt holde en viss tilbakehold pga barnet , men når barnet ikke ser/ har lagt seg så tillat deg skikkelige gråtekvelder! Det er ikke skadelig i det hele tatt! Livet skal ikke bare være enkelt. Så tenk på hva du har når du har gråtet ferdig. 

Så setter du opp en dags eller ukeplan med alt fra daglige gjøremål til aktiviteter du og barnet kan se frem til!

så lager du en liste over det mest positive som du kan tenke deg i livet ditt nå - for det er mye!!! Du har et nydelig barn! Du har kommet i gang med studier og jobb! Du har fysisk god helse! Du har kamskje planer om å gjøre noe sammen barnet i en ferie/ helg ? 

Tving deg selv å tenke positivt! Men dagene i måneden med pms så kan du også tillate deg å være skikkelig nedfor ( bare du forsøker holde det bra for barnet da...) 

Kjøp inn litt fin billig pynt til påske når det kommer, og sett frem det påskepynten barnet har laget i barnehagen til deg! Evt kan du kjøpe/ lage litt påskepynt / fastelavnsris sammen barnet og pynte i boligen din.

det var litt tips fra meg som selv var alene noen år.

 

Anonymkode: 94c2c...22a

[AnonymBruker]

Finn deg andre alenemor-venninner og/eller heng deg på vennepar med barn. Folk er overraskende inkluderende så lenge de vet at du ikke er på jakt etter mannen deres. 😊

Anonymkode: 9cb66...2de

[AnonymBruker]

PRøve å tenk at sånn du har det akkurat nå vil du ikke ha for resten av dittt liv. Dette er kun en periode som går over. Du vil finne deg tilrette i alenemortilværelsen etterhvert. Sikkrt nytt og uvant i starten, men alt vil nok gå seg til. Deter  faktisk også positive ting med alenmortilværelsen også. Er ikke nødvendigvis partilværelsen som er fasiten til lykke  

Anonymkode: b9fba...067

[AnonymBruker]

Du har i det minste en mann som kommer til å stille opp med samvær eller gi bidrag. Flere alenemødre er ALENE om alt ansvar. Så du er heldig og vær glad for det.

Anonymkode: 1421f...7ee

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du har i det minste en mann som kommer til å stille opp med samvær eller gi bidrag. Flere alenemødre er ALENE om alt ansvar. Så du er heldig og vær glad for det.

Anonymkode: 1421f...7ee

F

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi er mange som har vært alenemor kortere eller lengre tid.

Du kommer til å få ny energi bare du tillater deg å sørge ut litt. Må selvsagt holde en viss tilbakehold pga barnet , men når barnet ikke ser/ har lagt seg så tillat deg skikkelige gråtekvelder! Det er ikke skadelig i det hele tatt! Livet skal ikke bare være enkelt. Så tenk på hva du har når du har gråtet ferdig. 

Så setter du opp en dags eller ukeplan med alt fra daglige gjøremål til aktiviteter du og barnet kan se frem til!

så lager du en liste over det mest positive som du kan tenke deg i livet ditt nå - for det er mye!!! Du har et nydelig barn! Du har kommet i gang med studier og jobb! Du har fysisk god helse! Du har kamskje planer om å gjøre noe sammen barnet i en ferie/ helg ? 

Tving deg selv å tenke positivt! Men dagene i måneden med pms så kan du også tillate deg å være skikkelig nedfor ( bare du forsøker holde det bra for barnet da...) 

Kjøp inn litt fin billig pynt til påske når det kommer, og sett frem det påskepynten barnet har laget i barnehagen til deg! Evt kan du kjøpe/ lage litt påskepynt / fastelavnsris sammen barnet og pynte i boligen din.

det var litt tips fra meg som selv var alene noen år.

 

Anonymkode: 94c2c...22a

Tusen hjertelig takk ❤️ Det var litt oppløftende i en tøff tid. Fint skrevet ❤️

Anonymkode: b95c2...799

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

F

 

Tusen hjertelig takk ❤️ Det var litt oppløftende i en tøff tid. Fint skrevet ❤️

Anonymkode: b95c2...799

Oy, beklager ble litt rot. 

Anonymkode: b95c2...799

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har i det minste en mann som kommer til å stille opp med samvær eller gi bidrag. Flere alenemødre er ALENE om alt ansvar. Så du er heldig og vær glad for det.

Anonymkode: 1421f...7ee

Jeg vet det alltid vil være andre som har det tøffere. Jeg unner virkelig ingen det, og prøver ikke å provosere på meg noe.

Barnet har kun noen få samværsdager med far i året. Bidraget er på 1000,-. Bedre enn ingenting, men heller ikke så mye. 

 

 

Anonymkode: b95c2...799

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Finn deg andre alenemor-venninner og/eller heng deg på vennepar med barn. Folk er overraskende inkluderende så lenge de vet at du ikke er på jakt etter mannen deres. 😊

Anonymkode: 9cb66...2de

Tusen takk for råd.

Jeg så det var sånn forening for aleneforeldre som jeg også tenkte å undersøke etterhvert. 

Kanskje noen som har erfaring fra det? 

 

Anonymkode: b95c2...799

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

PRøve å tenk at sånn du har det akkurat nå vil du ikke ha for resten av dittt liv. Dette er kun en periode som går over. Du vil finne deg tilrette i alenemortilværelsen etterhvert. Sikkrt nytt og uvant i starten, men alt vil nok gå seg til. Deter  faktisk også positive ting med alenmortilværelsen også. Er ikke nødvendigvis partilværelsen som er fasiten til lykke  

Anonymkode: b9fba...067

Det har du absolutt rett i. Det går nok bra tilslutt, men nå så føles alt så vondt, håpløst og skummelt. Bare det ansvaret helt alene er skremmende. 

Jeg har vært alenemor tidligere. Men da hadde jeg god støtte fra familie, en trygghet,  et sted å bo å masse folk rundt meg og økonomisk trygghet når vi gikk fra hverandre. 

Alt dette er borte nå. Jeg har flyttet lengre unna vennene mine og de har flyttet på alle kanter etterhvert. Familien har jeg desverre ingen igjen av. Økonomisk trygghet er borte, selv om jeg vet det blir bedre når jeg er ferdig utdannet. Jeg vet ikke helt om jeg får lån til et sted å bo. Det er ikke så lett å leie med en hund samtidig så føler jeg at barnet har flyttet nok i livet, og ønsker å skape et trygt og stabilt hjem for han. 

Tusen takk for oppløftende ord. Noen ganger må man bare høre fra andre at det faktisk går bra tilslutt, selv hvor håpløst det føles nå. 

Anonymkode: b95c2...799

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har du absolutt rett i. Det går nok bra tilslutt, men nå så føles alt så vondt, håpløst og skummelt. Bare det ansvaret helt alene er skremmende. 

Jeg har vært alenemor tidligere. Men da hadde jeg god støtte fra familie, en trygghet,  et sted å bo å masse folk rundt meg og økonomisk trygghet når vi gikk fra hverandre. 

Alt dette er borte nå. Jeg har flyttet lengre unna vennene mine og de har flyttet på alle kanter etterhvert. Familien har jeg desverre ingen igjen av. Økonomisk trygghet er borte, selv om jeg vet det blir bedre når jeg er ferdig utdannet. Jeg vet ikke helt om jeg får lån til et sted å bo. Det er ikke så lett å leie med en hund samtidig så føler jeg at barnet har flyttet nok i livet, og ønsker å skape et trygt og stabilt hjem for han. 

Tusen takk for oppløftende ord. Noen ganger må man bare høre fra andre at det faktisk går bra tilslutt, selv hvor håpløst det føles nå. 

Anonymkode: b95c2...799

Skjønner veldig godt dette er både vondt, håpløst og skummelt. Du nevner økonomi...hva med å snakke med NAV for å høre hvordan din økonomiske situsjon vil bli. Skal du ha barnet 100%? Jeg har det og har bidragsforskudd, en ekstra barnetryd og en tid hadde jeg overgangsstønad. Du skal kanskje ha farsbidrag. Kanskje du kommer til å skatte mindre. Veldig greit å få oversikt så vet du hva du har av inntekt.
Selv om du idag ikke har så stort nettverk der du er akkurat nå, så kan det jo hende at på sikt så vil nye muligheter åpne seg og nye venner komme til.
Ønsker deg lykke til i denne tiden ❤️ 

Anonymkode: b9fba...067

[AnonymBruker]

Jeg tror at noe av grunnen til at mamma og jeg har et så utrolig nært bånd er at det nettopp bare var oss to. Vi var litt alene i verden hun og jeg og det gjorde oss bare sterkere og mer sammenknyttet. 

Stor  til alle alenemødre, dere gjør en kjempejobb! 

Anonymkode: 854a8...585

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner veldig godt dette er både vondt, håpløst og skummelt. Du nevner økonomi...hva med å snakke med NAV for å høre hvordan din økonomiske situsjon vil bli. Skal du ha barnet 100%? Jeg har det og har bidragsforskudd, en ekstra barnetryd og en tid hadde jeg overgangsstønad. Du skal kanskje ha farsbidrag. Kanskje du kommer til å skatte mindre. Veldig greit å få oversikt så vet du hva du har av inntekt.
Selv om du idag ikke har så stort nettverk der du er akkurat nå, så kan det jo hende at på sikt så vil nye muligheter åpne seg og nye venner komme til.
Ønsker deg lykke til i denne tiden ❤️ 

Anonymkode: b9fba...067

Tusen takk for gode råd ❤️❤️

Jeg flytter ikke fra barnefaren. Men stefar som har vært der hele livet til barnet. Barnet har noen få samværsdager i året med far og jeg mottar 1000,- i bidrag. Barnefar har dårlig råd. Jeg har ikke noen krav på noe mer enn dobbelt barnetrygd, men jeg tenkte kanskje å høre om startlån vis jeg ikke får lån i banken. 

Det som også gjør vondt er at jeg blir nødt å flytte med barnet. Barnet trives veldig godt på skolen og det knuser hjertet mitt at vi må flytte. Men jeg kan kanskje klare å flytte slik at barnet kan besøke tidligere venner i ny og ne. 

 

Anonymkode: b95c2...799

[Sensi]

Uff..høres ikke ut som en kjekk situasjon. Men det vil nok løse seg etterhvert. 

Var jeg deg ville jeg iallfall planlagt fremtiden for meg selv. At du ikke setter deg selv i en ny situasjon slik du pånytt blir avhengig av en mann. Flytt til et sted hvor dere kan bo uansett. Det høres sikkert litt selvsagt og belærendes ut. Ikke ment for å være ekkel altså. Men jeg tror at når du har nådd dette målet vil du bli både glad og fornøyd. Og du trenger ikke ha indre uro om det samme kan skje pånytt. Barnet ditt vil tilpasse seg. Spesielt om det er i barneskolealder. 

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Sensi skrev:

Uff..høres ikke ut som en kjekk situasjon. Men det vil nok løse seg etterhvert. 

Var jeg deg ville jeg iallfall planlagt fremtiden for meg selv. At du ikke setter deg selv i en ny situasjon slik du pånytt blir avhengig av en mann. Flytt til et sted hvor dere kan bo uansett. Det høres sikkert litt selvsagt og belærendes ut. Ikke ment for å være ekkel altså. Men jeg tror at når du har nådd dette målet vil du bli både glad og fornøyd. Og du trenger ikke ha indre uro om det samme kan skje pånytt. Barnet ditt vil tilpasse seg. Spesielt om det er i barneskolealder. 

Jeg er helt enig og det er veldig fornuftig. Synes ikke det var ekkel kommentar i det hele tatt. 

Fordelen med stedet vi eventuelt har mulighet til å flytte er at det er mange skoler i området, vis det skulle kjære seg. 

Ts

Anonymkode: b95c2...799

[Sensi]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig og det er veldig fornuftig. Synes ikke det var ekkel kommentar i det hele tatt. 

Fordelen med stedet vi eventuelt har mulighet til å flytte er at det er mange skoler i området, vis det skulle kjære seg. 

Ts

Anonymkode: b95c2...799

Så bra. Ønsker deg masse lykke til og bøttevis med energi. You can do IT 😊😊💫👏

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Sensi skrev:

Så bra. Ønsker deg masse lykke til og bøttevis med energi. You can do IT 😊😊💫👏

Tusen takk ❤️❤️

Anonymkode: b95c2...799

[AnonymBruker]

Jeg har sympati med deg og forstår det er en vanskelig situasjon, men blir du alenemor? Er det deg han går ifra eller barnet? 

Anonymkode: 0038f...f61

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sympati med deg og forstår det er en vanskelig situasjon, men blir du alenemor? Er det deg han går ifra eller barnet? 

Anonymkode: 0038f...f61

Ts skrev dette et par poster opp:

Sitat

Jeg flytter ikke fra barnefaren. Men stefar som har vært der hele livet til barnet. Barnet har noen få samværsdager i året med far

 

Anonymkode: 9169d...a2d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts skrev dette et par poster opp:

 

Anonymkode: 9169d...a2d

Uansett ikke alenemor 

Anonymkode: 0038f...f61