Barnefar flytter til andre siden av jordkloden. Hvordan skal jeg støtte barnet vårt på 2, når pappa er så langt unna?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg sliter veldig om dagen da samboer og barnefar skal flytte fra oss om to dager. Han skal flytte til andre siden av jordkloden, og vi har et felles barn på 2 år. Bakgrunnen for at han reiser er at vi møttes flere år siden, og han ble med til Norge. Han har vært ulykkelig her siden han ankom. Da jeg ble uplanlagt gravid så ville han at jeg skulle ta abort siden han så hvor vanskelig det kom til å bli for han, at han ville bli fanget her i Norge pga barn.

Jeg klarte ikke ta abort, og vi planla at vi skulle forsøke å flytte fra Norge for å se om ting ble bedre sammen. Denne prosessen har vært vanskeligere enn jeg trodde. Vi har kranglet ufattelig mye, det ble destruktivt, og på et punkt fikk jeg nok og kjøpte hus med sparepengene mine istedenfor å reise utenlands sammen med han. Han sa han støttet meg i avgjørelsen, men trakk seg unna så fort jeg kjøpte huset. I starten ville han ikke se huset, men flyttet inn med oss da han opplevde at han ikke hadde noe annet valg. 

Nå klandrer han meg hver eneste dag for at jeg kjøpte hus et sted han ikke trives, og jeg kan ikke bli kvitt huset da jeg mildt sagt har kjøpt "katta i sekken" og kjører sak mot selger. Dette er en prosess som kan ta tid. Og koste mye penger, som jeg ikke har. Som den eneste med inntekt, opplever jeg at jeg ikke kan si opp jobben og stikke av fra ansvaret mitt og ikke minst at barnet vårt trives i barnehagen og området hvor vi bor. Vi har heller ingen jobb som venter på oss i utlandet. Barnefar har "mistet seg selv" og aner ikke hvordan han skal ta fatt på livet sitt igjen, finne en jobb, studere på nytt? Hva nå? 

Nå reiser barnefar om to dager, han kjøpte billettene i dag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne ta dette opp med barnet vårt, hvordan jeg skal klare å støtte hn med savnet fremover, eller hvordan jeg kan løse denne situasjonen? Hver eneste dag jeg henter hn i bhg snakker hn om at nå skal hn hjem til pappa. Hver gang vi er på besøk hos noen og skal hjem, skal vi bestandig "hjem til pappa". Jeg har fortalt at vi skal hjem til pappa i dag, men at om to dager skal pappa reise bort, og da er det bare  oss to igjen. Pappa skal ta fly og bli borte en stund, at det er trist men vi skal ha det bra og dra på besøk. Da svarer barnet vårt "Nei, -navnet sitt- lei seg". 

Har noen vært i en liknende situasjon? Slik situasjonen er nå er det ikke bra for noen av oss, da barnefar er dypt deprimert, jeg er sliten og har dårlig samvittighet og bærer følelsene hans på mine skuldre, bekymrer meg for barnet vårt og gruer meg til å være alenemamma i et stort hus fult av skjulte mangler og feil på en plass jeg ikke kjenner noen og er veldig ensom. 

 

Råd eller tips på hvordan jeg kan møte denne situasjonen mottas med glede ❤️ 

Anonymkode: 64ccb...e9c

[AnonymBruker]

Jeg tror du må være sterk TS. Du har kjøpt et hus med mangler ja, men sånt order seg. Barnet har deg først og fremst, og et hjem. Jeg mener at du må gjøre det beste ut av dette, og være sterk. Du greier dette.  Hvor ille er huset?

Anonymkode: ef883...1ec

[AnonymBruker]

Så trist for barnet ditt! 😭

Dette blir nok tøft i starten, men etter hvert kommer det nok til å gå seg til og barnet blir vant til at pappa ikke er der. Kanskje dere kan bruke Skype mye slik at barnet kan snakke med pappaen sin? 

Jeg tror du har gjort klokt i å ikke bli med han. Dersom han er deprimert og forholdet allerede hangler så er vel sjansene små for at forholdet hadde vart uansett, og det er bedre for deg å være her hvor du har jobb og bolig enn alene i et fremmed land uten noen av delene (og mulig får trøbbel med å ta med deg barnet tilbake til Norge) 

Da jeg leste innlegget ditt kunne det like gjerne vært skrevet av ei venninne av meg. Hun har barn med en fra Australia og han har sterk hjemlengsel og ønsker å flytte tilbake. 

Anonymkode: fd585...3fe

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror du må være sterk TS. Du har kjøpt et hus med mangler ja, men sånt order seg. Barnet har deg først og fremst, og et hjem. Jeg mener at du må gjøre det beste ut av dette, og være sterk. Du greier dette.  Hvor ille er huset?

Anonymkode: ef883...1ec

Tusen takk. Vi snakker en heftig innovasjon av skjeggkre, verditap på ca. 400.000,- pluss skadedyrbekjempelse. Blir aldri het kvitt de, men håper på å få redusert antallet betraktelig, koste hva det koste vil. Slik at jeg kan (forhåpentligvis) klare å leie det ut inntil markedsprisen har steget slik at jeg på sikt kan selge det og komme i 0. Det er også funnet en del fuktskader. Ingenting går på forsikringen, så må legge ut for alt selv pluss privat advokat men forsikringsselskapet dekker opp til 100.000 i tvist. 

Jeg skulle bare så inderlig ønske at jeg kunne få permisjon fra jobben, leie ut og forsøke å reise etter. Men tanken er samtidig veldig skummel.

Anonymkode: 64ccb...e9c

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Så trist for barnet ditt! 😭

Dette blir nok tøft i starten, men etter hvert kommer det nok til å gå seg til og barnet blir vant til at pappa ikke er der. Kanskje dere kan bruke Skype mye slik at barnet kan snakke med pappaen sin? 

Jeg tror du har gjort klokt i å ikke bli med han. Dersom han er deprimert og forholdet allerede hangler så er vel sjansene små for at forholdet hadde vart uansett, og det er bedre for deg å være her hvor du har jobb og bolig enn alene i et fremmed land uten noen av delene (og mulig får trøbbel med å ta med deg barnet tilbake til Norge) 

Da jeg leste innlegget ditt kunne det like gjerne vært skrevet av ei venninne av meg. Hun har barn med en fra Australia og han har sterk hjemlengsel og ønsker å flytte tilbake. 

Anonymkode: fd585...3fe

Tusen takk. Ja, det er skikkelig vanskelig, jeg er så redd for at jeg ikke skal klare å oppmuntre hn, leke nok med hn, gjøre hn glad og fornøyd, være like morsom som pappaen osv. 
Vi tenker å snakke sammen ofte, Skype og sette far på tvskjermen på stua, håper dette hjelper og vil kjennes godt for barnet vårt. 

Videre så er det vanskelig å bære følelsen av at jeg har satt en far til verden, uten at han ønsket det, og nå må deale med alle de følelsene far også bærer på ved å ikke være sammen med barnet sitt. Sant det du sier om at det er en risiko og ikke få reise hjem igjen dersom vi flytter utenlands. Da vil det jo evt. bli barnefordelingssak i utlandet dersom far motsetter seg at jeg flytter hjem med barnet. Litt samme situasjon som far er i nå for så vidt. 

Kan jeg spørre om vennen din noen gang tenker tanken på å flytte hans vei, eller hangler det der og? 

 

Anonymkode: 64ccb...e9c

[AnonymBruker]

Ser du skriver om skjeggkre bl.a i boligen din. Anbefaler deg å melde deg inn på facebookgruppa: Stopp boligsvindel. Der er det flere i din situasjon, og mange med gode råd, tips og erfaring å komme med.

Anonymkode: 9ccc8...dd6

[AnonymBruker]

Forholdet hangler og det eneste rette i deres situasjon er å avslutte forholdet. Det medfører at han flytter hjem. Dette kommer til å gå kjempebra. Gutten din er liten og barn er tilpasningsdyktige. Høres ut som du legger altfor mye ansvar på deg her og det er ikke bra. Livet byr på mange forandringer og utfordringer og det skal man ikke føle skyld for men gjøre det beste ut av. Han elsker mammaen sin overalt på jord og dere vil klare dere fint

Anonymkode: 17714...ab9

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forholdet hangler og det eneste rette i deres situasjon er å avslutte forholdet. Det medfører at han flytter hjem. Dette kommer til å gå kjempebra. Gutten din er liten og barn er tilpasningsdyktige. Høres ut som du legger altfor mye ansvar på deg her og det er ikke bra. Livet byr på mange forandringer og utfordringer og det skal man ikke føle skyld for men gjøre det beste ut av. Han elsker mammaen sin overalt på jord og dere vil klare dere fint

Anonymkode: 17714...ab9

Enig i dette. Jeg tenker også at mannen din er ansvarlig for egen lykke og for barnet deres sin lykke. Når man har ubeskyttet sex som mann, så vet man at det kan føre til barn. Det går faktisk ikke bare an å legge skylden over på andre. Jeg forstår at han synes det er en fortvilt situasjon å være i, men sånn er nå livet. Livet er ikke alltid enkelt. 

Ville vært skeptisk til å flytte etter ja, du må i alle fall tenke deg nøye om! Gi det tid og se hvordan pappaen finner seg til rette. Kan hende vil han bare savne barnet sitt når han har fått litt tid på seg og ser at han har skapt et nytt liv i Norge. Kan hende det ikke skjer også, men når han er deprimert er det ikke sikkert han ser det.

Masse lykke til! Ble rørt av innlegget ditt, håper det ordner seg til det beste for deg og barnet ditt. Du høres ut som en god og snill mor, og jeg er sikker på at du og barnet ditt vil klare seg helt fint!

 

Anonymkode: 72f8d...7c3

[AnonymBruker]

Syns du er svært egoistisk: barnefar har jo jenket seg etter deg hele veien, mens du har gjort akkurat som det passer deg hele veien, mens han har forblitt ulykkelig selv i flere år pga hjemlengsel. Syns ikke du har noen rett til å være sur på han: han har prøvd og du var invitert til å bli med han til hans land, men sa nei og kjøpte deg et hus for å understreke det neiet. Ellers er det skikkelig dårlig av deg å manipulere frem reaskjoner i en 2-åring bare for at faren skal få dårlig samvittighet. Du skal gjøre ungen din trygg! Ikke utrygg med å si ting som at faren skal dra fra han!

Anonymkode: 5f1ff...150

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri flyttet etter! Enkelte land har lovverk som gjør at barna nærmest tilhører faren, så om det er et slikt land han flytter til har du ikke sjans å få barnet med deg hjem igjen dersom du ikke trives. Jeg ville aldri stolt på rettsvesenet i et fremmed land når det gjelder barnefordeling. 

Anonymkode: 3c47b...941

[AnonymBruker]

Det er helt ufattelig at han kan reise fra barnet sitt. Jeg hadde blitt så forbanna og sint på mitt barn sine vegne. Det er rett og slett utilgivelig.

Anonymkode: 7643d...023

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Syns du er svært egoistisk: barnefar har jo jenket seg etter deg hele veien, mens du har gjort akkurat som det passer deg hele veien, mens han har forblitt ulykkelig selv i flere år pga hjemlengsel. Syns ikke du har noen rett til å være sur på han: han har prøvd og du var invitert til å bli med han til hans land, men sa nei og kjøpte deg et hus for å understreke det neiet. Ellers er det skikkelig dårlig av deg å manipulere frem reaskjoner i en 2-åring bare for at faren skal få dårlig samvittighet. Du skal gjøre ungen din trygg! Ikke utrygg med å si ting som at faren skal dra fra han!

Anonymkode: 5f1ff...150

Ja, noen valg er tatt her basert på hva som var det beste for mor. F.eks, beholde et barn og ta et valg på å bli værende for sin egen og barnets del ettersom ting ble destruktivt leses det. Det er ingen som nevner sinne mot far, kun forståelse for hvor vanskelig dette er, leser at mor bærer det med seg fordi hun bryr seg om alle sammen. Når der gjelder å snakke med barnet er det for å trygge og forberede barnet på at pappan skal reise. Opplever ikke manipulasjon? Kanskje du kan gi råd om hvordan trygge barnet?

Anonymkode: 64ccb...e9c

[Tanuki]

La han dra, få orden på livet ditt først. Dere kan fint holde kontakten via skype. Sats i første omgang på å besøke han i hjemlandet hans. Jeg er i en litt lignende situasjon selv. Vi er gift, og mannen min får ikke opphold i Norge, som er veldig trist for meg og barnet vårt. Vi har bestemt oss for å flytte fra Norge, vi har ikke råd til å kjempe mot UDI i all evighet. Nåvet jeg ikke hvilket land samboeren din er fra, men siden forholdet deres hangler ville jeg først fokusert på å gi han litt pusterom. Det er en stor påkjenning å føle seg fastlåst i et land man har null nettverk, jobbmuligheter og ikke kan språket, har opplevd det selv. 

[Carrot]

Jeg hadde heller ikke flyttet etter men jeg hadde tatt som en selvfølge at far har daglig kontakt via facetime etc til faste tider slik at barnet ikke bare plutselig mister pappa, og så tatt en dag av gangen - plutselig finner kanskje far ut at det ikke er så mye bedre på den andre siden likevel og kommer tilbake fordi han savner dere.. Ingen vet hva morgendagen bringer - men vær mer åpen i dialogen, du har jo på en måte skapt situasjonen selv ved de handlingene du har beskrevet i innlegget ditt.. Jeg råder deg til å ha litt is i magen og ta en dag av gangen.

[AnonymBruker]

Du har tvunget en mann til å bli far mot sin vilje, og nå er du sur for at han drar? Denne situasjonen er du jo skyld i helt selv, du kunne både latt være å få barn og blitt med ham til hjemlandet når du vet at han mistrives i Norge. Du har tatt valg, og nå må du (og barnet) ta konsekvensen av de valgene. 

Anonymkode: 47ca1...0d1

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk. Ja, det er skikkelig vanskelig, jeg er så redd for at jeg ikke skal klare å oppmuntre hn, leke nok med hn, gjøre hn glad og fornøyd, være like morsom som pappaen osv. 
Vi tenker å snakke sammen ofte, Skype og sette far på tvskjermen på stua, håper dette hjelper og vil kjennes godt for barnet vårt. 

Videre så er det vanskelig å bære følelsen av at jeg har satt en far til verden, uten at han ønsket det, og nå må deale med alle de følelsene far også bærer på ved å ikke være sammen med barnet sitt. Sant det du sier om at det er en risiko og ikke få reise hjem igjen dersom vi flytter utenlands. Da vil det jo evt. bli barnefordelingssak i utlandet dersom far motsetter seg at jeg flytter hjem med barnet. Litt samme situasjon som far er i nå for så vidt. 

Kan jeg spørre om vennen din noen gang tenker tanken på å flytte hans vei, eller hangler det der og? 

 

Anonymkode: 64ccb...e9c

I min venninnes tilfelle vurderte mannen å bryte med henne og flytte tilbake før de fikk barn, da han ikke ville få barn her og dermed bli «låst» til Norge. Forholdet hanglet derfor en god stund, helt til hun sa seg villig til å flytte med han til hans hjemland innen et par år. Da giftet de seg raskt og fikk barn, men de har foreløpig ikke flyttet. Hva som skjer videre vet jeg ikke, da min venninne fortsatt sier hun er villig til å flytte «på sikt», og mannen er dypt ulykkelig i Norge. Mannen kom opprinnelig til Norge fordi han møtte ei dame herifra i hjemlandet sitt, og de brøt forholdet fordi hun ikke ville flytte til hans hjemland. Innen han rakk å flytte møtte han min venninne, så hva som nå skjer dersom hun og barnt ikke er villig til å flytte med han gjenstår jo å se. 

 

Anonymkode: fd585...3fe

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Du har tvunget en mann til å bli far mot sin vilje, og nå er du sur for at han drar? Denne situasjonen er du jo skyld i helt selv, du kunne både latt være å få barn og blitt med ham til hjemlandet når du vet at han mistrives i Norge. Du har tatt valg, og nå må du (og barnet) ta konsekvensen av de valgene. 

Anonymkode: 47ca1...0d1

Hva får deg til å tenke at jeg er sur? Jeg har full forståelse for at dette er vanskelig, ønsker å støtte alle på en best mulig måte. Hadde jeg kunnet ville jeg nok forsøkt å flytte for en periode, men jeg kan ikke da Vi ikke har økonomi til det. Jeg sier heller ingenting om at han reiser tilbake til «hjemlandet». Da hadde det vært et nettverk der, med familie, venner og jobbmuligheter og mye lettere å reise alle sammen. Han reiser til et land hvor ingen har noen tilknytning, jobbmuligheter eller sikkerhet. Som turister har vi ikke en gang lov til å jobbe der av myndighetene. Hvordan skal vi kunne forsørge et barn og bosette oss som en familie på slikt vis? Jeg er dog ikke på noe som helst «sur» for at en person ønsker å leve fritt og følge sine drømmer selvom flere mener jeg burde være det pga ansvarsfraskrivelse, jeg ser en jeg er vanvittig glad i, og som elsker familien sin, som prøver å ta vare på seg selv og jeg ønsker all lykke i en vanskelig tid. Mvh TS. 

Anonymkode: 64ccb...e9c

[AnonymBruker]

Hvilket land er det snakk i at far flytter tilbake til?

Anonymkode: 829b2...d6f

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvilket land er det snakk i at far flytter tilbake til?

Anonymkode: 829b2...d6f

Det er uvesentlig. Kan vise til innlegget over  

Anonymkode: 64ccb...e9c

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

I min venninnes tilfelle vurderte mannen å bryte med henne og flytte tilbake før de fikk barn, da han ikke ville få barn her og dermed bli «låst» til Norge. Forholdet hanglet derfor en god stund, helt til hun sa seg villig til å flytte med han til hans hjemland innen et par år. Da giftet de seg raskt og fikk barn, men de har foreløpig ikke flyttet. Hva som skjer videre vet jeg ikke, da min venninne fortsatt sier hun er villig til å flytte «på sikt», og mannen er dypt ulykkelig i Norge. Mannen kom opprinnelig til Norge fordi han møtte ei dame herifra i hjemlandet sitt, og de brøt forholdet fordi hun ikke ville flytte til hans hjemland. Innen han rakk å flytte møtte han min venninne, så hva som nå skjer dersom hun og barnt ikke er villig til å flytte med han gjenstår jo å se. 

 

Anonymkode: fd585...3fe

Håper virkelig at de finner ut av det, tusen takk for svar  

Anonymkode: 64ccb...e9c