Gå til innhold

Har du høy fysisk smerteterskel?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har ikke. Jeg har vært ganske skånet for fysisk smerte i løpet av livet (bortsett fra matforgiftning, sterke menstruasjonssmerter og andre psykosomatiske magesmerter), så er ikke vant til å måtte takle det. Psykisk derimot, der har jeg hatt mye hele livet. 

Hvordan takler du fysisk smerte? 

Anonymkode: fdb3b...35e

Skrevet

Så lenge jeg vet at det går over, er terskelen høy. Det blir vel gjerne sånn når man lever med kroniske smerter... 

Anonymkode: 18261...cf9

Skrevet

Vet ikke. Jeg hyler omtrent om noen rører armer eller bein på meg, men da jeg for noen år siden fikk trykkbølgebehandling for en betennelse så skrudde terapeuten opp apparatet på max og enda gjorde det bare sånn passe vondt. Minuset var at armen som ble behandlet var "lam" en time etter jeg kom ut fra behandlingen :ler:

Jeg regner meg selv som en pyse, men etter slike opplevelser så undres jeg om jeg kanskje er litt tøffere enn jeg tror. 

Gjest Krampus
Skrevet

Det kommer an på hva slags smerte. Er superpingle når det kommer til akuttsmerte som overtråkk og piercinger, men langvarig smerte som tatoveringer, tannverk eller migrene etc, det går fint. 

Skrevet

Kommer an på. Er det en «trygg» smerte (jeg vet at det ikke er slag, infarkt, kreft, noe akutt dødelig) så har jeg høyere terskel. 

Smerte gjør meg imidlertid uansett sinna, egoistisk og lite hyggelig. 

Anonymkode: 2e114...d5c

Skrevet

Ja, jeg vil påstå det. Er vant med smerter dessverre. Jeg har ihvertfall mye høyere smerteterskel enn mannen min, makan til syting for småting. Men så vet man jo aldri hvor vondt andre har det. 

Anonymkode: 97545...e6b

Skrevet

Sliter med smerter hver natt og er drittlei

Skrevet

Ja, har ganske høy smerteterskel. En oppvekst med mye slag og spark fra mobbere og andre fysiske overgrep gjør at jeg tåler det veldig greit og kan faktisk føle lettelse når jeg har visse typer smerte i dag.

Anonymkode: da092...4cc

Skrevet

Ja, det har jeg. Har endometriose og har hatt cyster som sprakk, så jeg vet hva er smerte er. Måtte venner og familie til for at jeg ringte legen da, for det kunne da ikke være så alvorlig... 

Også vært gjennom hva legene kalte en svært smertefull operasjon, og syns ikke det var særlig vondt. 

Jeg vet ikke om det er en fordel 😛

Anonymkode: 1c602...20e

Gjest BearMama
Skrevet

Hyler av enkemannstøt. Kan bli slått hardt uten en mine....drevet med kampsport så er vant med å få juling 😅

Skrevet
48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge jeg vet at det går over, er terskelen høy. Det blir vel gjerne sånn når man lever med kroniske smerter... 

Anonymkode: 18261...cf9

Samme her. Og jeg lar det gå alt for langt før jeg evt. oppsøker legevakt for migrenen min. Burde skjønne etter så lang tid nå hvilke anfall som går over og hvilke som ikke gjør det. Men man ønsker jo ikke å være en pingle heller...

Anonymkode: 38e27...7c9

Skrevet

Ja. Tatovert begge ribbeina uten en eneste grimase eller lyd😂 Det verste jeg vet er kvalme, det håndterer jeg ikke.

Anonymkode: c89a4...b5f

Skrevet

Ja, det har jeg, men med ett unntak. Hvis jeg får bittelitt hodepine blir jeg ekstremt sutrete. Ellers tåler jeg utrolig mye. Jeg kan føde uten å kny, borer alltid uten bedøvelse og gikk en gang selv hjem med halvt avrevet lårmuskel. Ikke så lurt det siste der, men jeg klarte det. 

Skrevet

Jeg har født barn uten å si "au" en eneste gang. Jeg sa "grrrrr" når jeg presset da. Jordmor var imponert over at en førstegangsfødende ikke bare kom gående inn på fødeavdelingen på egne bein, med over halvfull åpning, men også at jeg ikke gråt eller noe under fødselen. Fikk en sprøyte i rumpa som smertestillende, det var det.

Har hatt grusomme menstruasjonssmerter i mange år før jeg ble gravid, sånne som gjorde at jeg lå tvekroket i fosterstilling og spydde det første døgnet. Gudskjelov varte smertene ikke lenger enn en dag eller et døgn. Synes egentlig menssmertene kunne være verre enn fødselen, for jeg spydde ikke under fødsel.

Har også vært plaget med mye ryggsmerter og senebetennelser i armer og skuldre i mange år.

Tror jeg har høy smerteterskel. 

Anonymkode: bece1...2e2

  • Liker 2
Skrevet

Nei, er skikkelig pyse.  Likevel var jeg oppe å gikk dagen etter keisersnitt og jeg vasket gulv 2-3 dager etter å ha lagt inn silikon under muskel.  Har kronisk hodepine men jobber likevel opp mot 100%.  Er sta!

Anonymkode: 29155...dbe

Skrevet

Jeg vet ikke.

Jeg mener jeg har en normal smerteterskel, men flere leger har kommentert at jeg har ekstremt høy smerteterskel.

Anonymkode: da5e7...330

Skrevet

Jeg har høy smerteterskel, bortsett fra når det gjelder ørene og tenner. Eller alt i hodet egentlig. Andre smerter kan jeg på en måte koble bort, men smerter i hodet klarer jeg ikke det med. Jeg ulte da jeg hadde betennelse i en tann for litt siden. På andre siden har jeg flerret opp fotsåle, så kjøttet hang, og født uten smertestillende, og det taklet jeg helt greit. 

Skrevet

Det er litt av og på.

Epilator i armhulene kiler. Epilator på vulva/kjønnsleppene er en helt jævlig grusom tortur

Tok på et høl i ei tann. Helvete, den smerten satt i! Tatt piercing, to i leppa og en i tunga, det gjorde ikke vondt. 

Øreverk som spredte seg fra øre og ned til kjeven - begynte å gråte fordi det var så vondt. Keisersnitt - vondt etterpå og det var som å ha et stort brannsår når jeg gikk eller satt

Fikk nettopp satt inn spiral. Det var vondt, men legen lurte på om jeg hadde høy smerteterskel. 

Sprøyter gjør ikke vondt. Et bordhjørne i låret er forferdelig. 

Skrevet

Jeg har hatt mye smerter i mitt relativt unge liv. Da jeg sydde 30 sting uten bedøvelse var i alle fall legen imponert og sa at han synes jeg hadde høy smerteterskel (jeg har gummihud så han måtte stikke 2-3 gang for hvert sting), men ellers kan jeg ikke bedømme smerteterskelen min i forhold til andres. Jeg synes det er enklere å forholde meg til smerter som tilhører en ytre skade enn smerter som tilhører f.eks sykdom i magen, fordi jeg blir mer bekymret av å ha smerter i magen enn ved en ytre skade da jeg selv ikke kan se hva som er galt i magen. 

Anonymkode: 5b753...7da

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke. Jeg har vært ganske skånet for fysisk smerte i løpet av livet (bortsett fra matforgiftning, sterke menstruasjonssmerter og andre psykosomatiske magesmerter), så er ikke vant til å måtte takle det. Psykisk derimot, der har jeg hatt mye hele livet. 

Hvordan takler du fysisk smerte? 

Anonymkode: fdb3b...35e

Har aldri vært utsatt for store smerter i oppveksten jeg heller. Litt slossing med søsken, men kan ikke kalle det uvanlige smerter heller. Blir som knall og fall, forbigående smerte.

tannlegen min skryter vanvittig av meg, da jeg foretrekker å ikke få bedøvelse. Samme f. Smertegrensen går ved tanntrekking, da tar jeg imot bedøvelse.

fødslene mine gikk fint, uten smertelidnring. 

Har fått kneet ut av ledd flere ganger, det har kommet en "faen!!", men så går det over.

men sparker jeg tåen borti noe, så får jeg så vondt at jeg kan bli helt urimelig sint.

så jeg tror smerteterskelen min er situasjonsavhengig. En brå uventet smerte er verre enn smerten jeg har forberedt meg på ? 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...