Äktenskap i stället för bröllop!

[Furstina]

Jag tänkte bara skriva en rad i bröllopsforumet om mina vänner T och M som gifte sig förra tisdagen och tankar kring val och krav.

De har pratat om bröllop i många år, kanske i 7 år, är kära och har nu två härliga barn på 3 år och 15 månader.

De har varit oeniga i HUR de skulle gifta sig; Hon ville ha borgerligt bröllop och han ville ha stor fest och pampigt i kyrkan.

Hon kände sig pressad och tvingad av hans släkt att döpa sina barn i kyrkan och var lite orolig för hur bröllopsplanerna skulle styras av släktens krav.

För att ge sig själva och sina barn trygghet och för att befästa sin kärlek i äktenskap bestämde de sig för några veckor sen att gifta sig.

I tisdags var de på kommunhuset och vigdes. Föräldrarna visste inget förän efteråt och de är nu lite oroliga för reaktionerna - att de lurat släkten på ett bröllop.

Jag tycker de har gjort rätt. De tycker själva att det hade varit kul med en stor fest men att äktenskapet är viktigare än att vänta med festen. Dessutom kan pengarna behövas till den större lägenheten eller radhuset/rekkehuset de drömmer om.

Jag tycker att kärlek och omsorg av varandra har fått segra över storstilade bröllopsplaner.

- inget fel i stora bröllop om man har råd önskan kring dem, men när man inte har det tycker jag att man ska gifta sig ändå - för barnens skull, för partnerns skull och för tryggheten och kärleken

en liten parantes i bröllopsforument

/Furstina

[Gjest Bjørnsdatter]

Det synes jeg var fint gjort!

[Gjest gjesta]

Ja, selfølgelig. Alle må få gifte seg på sin måte, sånn de vil ha det. Og det er ofte mer økonomisk å være gift

[Trampe]

Med de omstendighetene rundt - jeg ville gjort det samme. Flott gjort!

[Gjest Embla s]

Kan ofte virke som (?) om selve festen er det største ved det å gifte seg. Og det er trist med par som har lyst til å gifte seg men som ikke har råd. Men - for noen er kanskje drømmen om å være prinsesse for en dag veldig viktig, slik at de heller lar være å gifte seg før de kan realisere dette, mens for andre er det å være gift med mannen de lever med det viktigste.

Tror jeg er litt splittet her, for et bryllup er en fin anledning til å feire seg selv og kjærligheten, samt et flott påskudd for å gjøre stas på seg selv, hverandre og alle venner/familie man er glad i. Også er det jo en flott anledning til at de respektive familier kan bli kjent.

Det er jo også et tradisjonsaspekt her. Jeg syns det er litt flott at noen tradisjoner holdes i hevd. Har full forståelse for de som velger utradisjonelt, men reagerer også litt på mennesker som på død og liv skal gjøre alt så utradisjonelt, som en slags motreaksjon.

[Bokalven]

Det er jo også et tradisjonsaspekt her. Jeg syns det er litt flott at noen tradisjoner holdes i hevd. Har full forståelse for de som velger utradisjonelt, men reagerer også litt på mennesker som på død og liv skal gjøre alt så utradisjonelt, som en slags motreaksjon.

Jeg tror man ofte ikke ser alt som ligger bak - folk velger helst utradisjonelt fordi det tradisjonelle ikke passer med ens egen livsstil/syn på livet/noe annet. Jeg tviler på at de som velger det utradisjonelle gjør det som en slags motreaksjon, jeg tror heller man gjør det fordi det tradisjonelle ikke appelerer til dem.

[tommeline]

Det blir jo opp til hver enkelt.

Men jeg vet at min mor hadde blitt kjempeskuffet om vi hadde giftet oss i hemmelighet. Ikke det at det måtte være stor festivitas, men en liten markering i alle fall...

[Gjest gjesta]

For meg er det viktig å gifte meg fordi jeg & typen elsker hverandre og vil vise det for hverandre & andre

Men gleder meg også til festen, middagen, det sosiale, være prinsesse for en dag, MEN det er jo bare noe som "er med i pakken"... det er ikke det VIKTIGSTE. Men syns det er koselig med middag & fest sammen med våre nærmeste

Vi har ikke så bra råd, MEN jeg har alltid hatt lyst å gifte meg før jeg er 30. Og nå fridde typen og ville gifte seg neste år, sa da passet det jo bra

Foreldrene våre betaler, som de gjorde for våre søsken & da behøver vi heldigvis ikke ha råd til det selv

[Gjest Embla s]

Jeg tror man ofte ikke ser alt som ligger bak - folk velger helst utradisjonelt fordi det tradisjonelle ikke passer med ens egen livsstil/syn på livet/noe annet. Jeg tviler på at de som velger det utradisjonelle gjør det som en slags motreaksjon, jeg tror heller man gjør det fordi det tradisjonelle ikke appelerer til dem.

Håper du har rett! For som sagt - det blir feil å presse seg inn i en form som ikke passer!

[Snutus]

Vi skal ha et stort bryllup fordi vi ønsker det. Heldigvis så har vi ikke familie som legger seg opp i hvordan vi skal gifte oss og hadde vi bestemt oss for et lite bryllup i det stille hadde det også blitt godtatt. Jeg synes vennene til trådstarter valgte rett dersom begge to var enige i denne løsningen. Man bør uansett ikke la familie og slekt legge for mange føringer.

[Furstina]

Jag tror säkert att de kommer bjuda till någon mottagning eller liknande för släkten.

Det här var nog också ett sätt att undvika maset om att man måste göra si eller så, och att bara de kusinerna också måste bjudas och att...

jag tror att hans mor är lite skuffad över att inte fått veta i förväg - men jag hoppas att det går över och att hon inser att de gjort det för varandras skull, och för barnens skull.

Att lägga 50-100 000 på ett bröllop när man kämpar för att få ihop pengar till större bostad känns ju lite fel. Och ska mor och far betala vill de ju bestämma...

[Gjest Embla s]

Att lägga 50-100 000 på ett bröllop när man kämpar för att få ihop pengar till större bostad känns ju lite fel. Och ska mor och far betala vill de ju bestämma...

Enig. Må allikevel tillføye at jeg hadde blitt veldig skuffet hvis barnet mitt hadde giftet seg uten at jeg visste om det, eller ble bedt.

[Furstina]

Enig. Må allikevel tillføye at jeg hadde blitt veldig skuffet hvis barnet mitt hadde giftet seg uten at jeg visste om det, eller ble bedt.

Jo det hade nog jag också blivit.

Vännerna hade hans tvillingbror med som vittne i övrigt var det bara de och barnen som var närvarande.

[smilepia]

Nikker enig med de fleste innleggene her.

Ekteskapet er det viktigste. At vi skal ha bryllupsfest med folk og stas, er bare fordi det er anledning til det. Vi diskuterte lenge rundt hvordan vi ville markere at vi gifter oss, og måtte inngå endel kompromisser før vi ble enig om noe vi begge syntes var greit. Under andre omstendigheter hadde vi valgt en annen ramme.

Jeg er veldig glad vi ikke har foreldre som vil blande seg i planleggingen. Og selv om mamma ville blitt såret dersom vi hadde giftet oss i all hemmelighet, hadde jeg gjort det dersom vi fannt ut at det var slik vi ville gjøre det.

Jeg regner med at enhver mamma vil det beste for sitt barn, uansett om de blir litt snurte over noe. De vil nok innse at det at man gifter seg er viktigere enn festen. rundt.

[Minerva Grey]

Grunnen til at vi velger stort bryllup er en kombinasjon av vage 'prinsessedrømmer' - har alltid vært glad i pene kjoler - og et ønske om å samle familien for å være vitne til at jeg og min kjære ønsker å tilbringe resten av livet sammen.

Selv da vi diskuterte borgerlig mini-bryllup kom vi ikke under 13 mennesker, og med tanke på at hans familie består av ham og mor sier jo det litt...

Etter at vi hadde satt opp gjesteliste på hvem vi måtte ha med, føyde vi til dem vi ville ha med, og så var det dem vi kunne ha med - som i utgangspunktet ikke var bedt.

Foreldrene bidrar mye økonomisk, men det eneste 'ønskemål/krav' de har kommet med er at jeg burde be onkel og tante da han er fadderen min.

'Greit, om du betaler for dem'. Det var greit, og alt ordnet seg minnelig. Det har blitt lagt til et par slektninger til på den måten - ikke det at jeg ikke ville ha dem der, men jeg var ikke villig til å betale hundrevis av kroner på mennesker jeg ikke har sett på 5-10 år...

Så lenge far betaler, ber jeg dem gjerne!

Ellers må det jo sies at det å ha foreldrene boende i en annen by er et godt utgangspunkt når det gjelder å bestemme selv - det samme er 'utradisjonelle' foreldre eller foreldre som selv hadde lite, borgerlig bryllup. Mine har aldri vært del av å planlegge bryllup, de bare nikker og sier 'så fint' når jeg gir dem en vag oppdatering.

Synes disse vennene dine gjorde det riktige, Furstina - det viktigste er tross alt å bli gift, så får man velge rammene rundt etter hva man selv vil, ikke de rundt en!

[Furstina]

Tack för kommentarer allesammans.

Det är intressant att höra era kommentarer, särskilt härifrån ett bröllopsforum.

Jag tycker ju också att de gjort rätt men var lite intresserad av kommentarer kring det hela. För jag vet att DE kommer få kommentarer.

[lampeskjerm]

For oss var det viktigst å bli gift, få papirene i orden og inngå løftene til hverandre. Å feire stort var ikke noe som styrte oss i det hele tatt.

Vi giftet oss i en enkel vielse i kirka og hadde et lite intimt selskap etterpå. Ingen brudekjole, ingen bordkort eller toastmastere. Helt perfekt for oss.

[Gjest Turi]

Jeg har hatt stort bryllup, vært prinsesse for en dag, hatt familien samlet og det var helt fantastisk. Skjønner virkelig de som gjør det slik, det er flott dag for hele familien.

Nå endte dessverre mitt giftemål i skilsmisse. Når jeg nå skal gifte meg igjen, skal det gjøres som Fürstinas venner. Stille og rolig, bare jeg og S-mann. Familien vet om det, men er ikke invitert, vi reiser bort. Ekteskapet, tosomheten, familien og tryggheten ekteskapet gir er det som står i sentrum. Og det føles veldig riktig.

Uansett hvordan man velger å feire selve dagen tror jeg at de fleste setter selve ekteskapet i sentrum.

Og at man velger bryllupsmarkering etter økonomi og ikke etter familiens forventinger, syns jeg er helt flott, det viktigste er å gå inn i ekteskapet når man ønsker det.

[Gjest Embla s]

Jeg har hatt stort bryllup, vært prinsesse for en dag, hatt familien samlet og det var helt fantastisk. Skjønner virkelig de som gjør det slik, det er flott dag for hele familien.

Nå endte dessverre mitt giftemål i skilsmisse. Når jeg nå skal gifte meg igjen, skal det gjøres som Fürstinas venner. Stille og rolig, bare jeg og S-mann. Familien vet om det, men er ikke invitert, vi reiser bort. Ekteskapet, tosomheten, familien og tryggheten ekteskapet gir er det som står i sentrum. Og det føles veldig riktig.

Uansett hvordan man velger å feire selve dagen tror jeg at de fleste setter selve ekteskapet i sentrum.

Og at man velger bryllupsmarkering etter økonomi og ikke etter familiens forventinger, syns jeg er helt flott, det viktigste er å gå inn i ekteskapet når man ønsker det.

Interessant! Kanskje det er slik at mange jenter virkelig ønsker seg en slik "drømmedag" der de kan bruke vanvittig mye penger på en kjole de adri ellers har anledning til å kunne bruke - være prinsesse for en dag, rett og slett. Kanskje det er en drøm mange jenter/kvinner har som eeeeeegentlig ikke har så mye med dette å leve i et ekteskap å gjøre? For jeg tenker som Sissan; jeg har hatt min hvite kjole og store dag. Det er ikke noe jeg kan tenke meg å gjøre omigjen (og det ville føles helt feil å gjenta dette.) Men samtidig er jeg glad jeg har opplevd dette! Men i forhold til å skulle knytte bånd til den jeg elsker, og formalisere et forhold hadde jeg ikke trengt en slik prinsessedag.

[Annie78]

Vi har valgt et stort bryllup. Vi vil begge ha det slik, fordi familien er viktig for oss, og fordi vi gjerne vil dele denne dagen med dem. Min bror giftet seg helt hemmelig før jul i fjor. Min svigerinnes søster og hennes mann giftet seg samtidig, og de var forlovere for hverandre. Ingen fikk vite noe før på julaften. Jeg vet foreldrene ennå er litt skuffet, bade mine og min svigerinnes, men de gjorde det som var rett for DEM. Nå skal de ha en litt uformell fest for å feire, og det blir sikkert 120 gjester (3 familier) Jeg ville ikke følt meg "ordentlig" gift om jeg ikke hadde familien tilstede, og det samme mener min kjære. Det viktigste for oss er likevel hverandre og at vi skal gifte oss, ikke festen. Men jeg tror jeg hadde angret om jeg ikke fikk være "prinsesse" for en dag og ha det bryllupet vi drømmer om.