Skarp rase

[AnonymBruker]

Hvordan er det å ha en skarp rase i hverdagen og ute på tur? Er det fordeler eller ulemper med skarpe raser. 

Anonymkode: 2fcb5...07f

[Gjest Arwen Undómiel]

Hva er det egentlig å ha en skarp rase? homo sapiens? erectus?? Å tro på Hitlers vrangforestillinger og psyke overbevisninger i 2019 blir for dumt.

Endret 18. april 2019 av Arwen Undómiel

[Gjest O.G.]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det å ha en skarp rase i hverdagen og ute på tur? Er det fordeler eller ulemper med skarpe raser. 

Anonymkode: 2fcb5...07f

Ikke noe jeg vil anbefale.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Arwen Undomièl skrev:

Hva er det egentlig å ha en skarp rase? Neandertal? Å tro på Hitlers vrangforestillinger og psyke overbevisninger i 2019 blir for dumt.

Det er hunderaser. Står under kjæledyr. 😊

Anonymkode: 2fcb5...07f

[Gjest Arwen Undómiel]

haha, unnskyld, det så jeg ikke

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Arwen Undomièl skrev:

haha, unnskyld, det så jeg ikke

Fort gjort det 😜 gjort sånn selv flere ganger også.

 

Anonymkode: 2fcb5...07f

[AnonymBruker]

Hvilke raser legger du i skarpe raser? 

 

Anonymkode: fc6ba...3a2

[Gjest Arwen Undómiel]

Cocker spaniel og Pitbull. Pitbuller som smiler er noe av det søteste som finnes synes jeg, men krokodiller som smiler er søtest

Endret 18. februar 2019 av Arwen Undómiel

[Gjest Arwen Undómiel]

[AnonymBruker]

Jeg vil si at jeg har en relativt skarp rase, en blanding av rottweiler, dobermann, boxer, staffordshire bull terrier og amerikansk akita. Skikkelig gatemix.

Han er som et lam, snilleste hunden i verden. Sofagris som lusker rolig runt i huset på jakt etter noen å kose med. Flink til å gå på tur og elsker alt og alle, både dyr og mennesker, ink kaninene som han går runt og nusser på. Aldri prøvd å stikke av når han springer løs. Bjeffer ikke når han er hjemme alene, og ligger på plassen sin til vi er kommet hjem igjen.

Men, i fra ca. 6 måneders alder til han var ca. 1 år var han et skikkelig udyr. 😬 Trodde aldri vi skulle komme oss igjennom den tiden der! Beit på alt, knurret kraftig hvis vi skulle ta fra han tøffelen/sokken/brødskiva/you name it, angrep bandet og buksebeinet når vi gikk tur osv. Skulle leke tøff lek hele tiden og hoppet opp på folk og beit (forsiktig, men ubehagelig) på hendene og genserermer. Uff.

Det blir som med alle hunder, god oppdragelse er det viktigste. Da blir det en hund som er lett å ha med å gjøre. Hvor lett de er å oppdra derimot, kan komme litt an på rasen.

Anonymkode: 9b13a...968

[Gjest Arwen Undómiel]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil si at jeg har en relativt skarp rase, en blanding av rottweiler, dobermann, boxer, staffordshire bull terrier og amerikansk akita. Skikkelig gatemix.

Han er som et lam, snilleste hunden i verden. Sofagris som lusker rolig runt i huset på jakt etter noen å kose med. Flink til å gå på tur og elsker alt og alle, både dyr og mennesker, ink kaninene som han går runt og nusser på. Aldri prøvd å stikke av når han springer løs. Bjeffer ikke når han er hjemme alene, og ligger på plassen sin til vi er kommet hjem igjen.

Men, i fra ca. 6 måneders alder til han var ca. 1 år var han et skikkelig udyr. 😬 Trodde aldri vi skulle komme oss igjennom den tiden der! Beit på alt, knurret kraftig hvis vi skulle ta fra han tøffelen/sokken/brødskiva/you name it, angrep bandet og buksebeinet når vi gikk tur osv. Skulle leke tøff lek hele tiden og hoppet opp på folk og beit (forsiktig, men ubehagelig) på hendene og genserermer. Uff.

Det blir som med alle hunder, god oppdragelse er det viktigste. Da blir det en hund som er lett å ha med å gjøre. Hvor lett de er å oppdra derimot, kan komme litt an på rasen.

Anonymkode: 9b13a...968

Hørers ut som en veldig flott hund

[AnonymBruker]

4 timer siden, Arwen Undomièl skrev:

Hva er det egentlig å ha en skarp rase? Neandertal? Å tro på Hitlers vrangforestillinger og psyke overbevisninger i 2019 blir for dumt.

🤣 

Anonymkode: dd520...4c6

[Forundret..]

3 timer siden, Arwen Undomièl skrev:

😍 *smelt*

[AnonymBruker]

En venninne av meg har en bruksschæfer på 1 år, hannhund. Han krever MYE tur og stimuli i hverdagen. Minimum 1,5-2 time(r) tur i tillegg til mye mental trening i løpet av dagen, samt en god tur på kvelden og. Han girer seg fort opp. Arbeidslyst og stress går hånd i hånd. Han tilbyr en helt fantastisk kontakt, han er lettlært, men han er lett å stresse opp og trenger tydelige rammer for å roes ned og kontrolleres. Han er foreløpig ung, og vil med tiden få både bedre avknapp samt kontroll over stresset, men akkurat i denne ungdomsalderen er han mildt sagt ganske jævlig haha. 

Anonymkode: 73d6a...723

[AnonymBruker]

Så en skarp rase krever bare mere?

Er de skarpe rasene vakthunder?

Anonymkode: 2fcb5...07f

[Tabris]

Det som vel menes med en skarp rase er en rase som tar offensive valg når de møter noe de anser som en trussel. Dvs at hvis mennesker eller hunder oppfører seg på en måte som hunden oppfatter som truende, så vil de ofte reagere med aggressjon, ikke å trekke seg unna. Dette kommer som regel av at det er vi mennesker som har avlet dem til å ta slike valg.

Disse rasene er like fine som alle andre raser, men kan bli skumle om du kommer utfor et usikkert individ. Det er de individene som er usikre som kan skape problemer. For en usikker hund vil ha lavere terskel for å anse noe som en trussel enn en trygg hund. 

Eksempler på raser som lettere tar offensive valg er blant annet tradisjonelle brukshunder (schafer, rottweiler, doberman, malinois osv) og terriere.

[Majott]

3 timer siden, Tabris skrev:

Det som vel menes med en skarp rase er en rase som tar offensive valg når de møter noe de anser som en trussel. Dvs at hvis mennesker eller hunder oppfører seg på en måte som hunden oppfatter som truende, så vil de ofte reagere med aggressjon, ikke å trekke seg unna. Dette kommer som regel av at det er vi mennesker som har avlet dem til å ta slike valg.

Disse rasene er like fine som alle andre raser, men kan bli skumle om du kommer utfor et usikkert individ. Det er de individene som er usikre som kan skape problemer. For en usikker hund vil ha lavere terskel for å anse noe som en trussel enn en trygg hund. 

Eksempler på raser som lettere tar offensive valg er blant annet tradisjonelle brukshunder (schafer, rottweiler, doberman, malinois osv) og terriere.

Enig her!

 

[Majott]

Jeg har hatt flere hunder av det som regnes som "skarpe raser". Cane Corso er vel en av ytterlighetene der, og de har jeg hatt to av. Den ene har jeg enda, og hun er 10 år nå.

Cane Corso, og flere av de andre rasene som anses som skarpe, er uavhengige av natur, og de tar selvstendige avgjørelser på hva de anser som en trussel. Mens andre av disse rasene er avlet mer for samarbeid med mennesker, og er mer tilbøyelig til å la mennesket avgjøre hva som er en trussel (f.eks schæfer).

Cane Corso er tradisjonelt brukt som vakthund på eiendommer, de er ofte alene om ansvaret, og reagerer derfor på hva de selv anser som trussel. Min erfaring er at de er mye styrt av både vaktinstinktet sitt, men også jaktinstinktet. De er også brukt til jakt. 

Typisk for Cane Corso (og lignende raser) er å alltid ha oversikt over omgivelsene, og reagere i forhold til det. Det kan bety at de reagerer på folk som kommer i mot deg på veien når det er mørkt, eller at noe i omgivelsene er annerledes. De slapper aldri av på å overvåke, og det betyr også at de ikke har så mye oppmerksomhet på deg som fører (schæfer er f.eks mer førerorientert, rottweiler også).

Dette er ikke en hund som gjemmer seg bak deg når det oppstår noe som den oppfatter som en trussel, den møter trusselen for å beskytte. Derfor er det svært viktig at hunden er god og stabil psykisk.

En god hund vil være fin og omgjengelig i hverdagen, og vil lett sortere ut hva som er en trussel og ikke, mens en annen hund vil oppleve mye dagligdags som en trussel. F.eks at den reagerer med aggresjon når fremmede kommer for nært, enten det er gjester i stua eller at noen stopper for å prate med deg, eller at unger kommer løpende. Det er utfordrende og veldig begrensende i hverdagen! Har hatt det sånn med den ene Cane Corsoen min i flere år, og det er grunnen til at jeg ikke tar på meg flere hunder med slik problematikk, selv om jeg har kompetansen til det! Har sett flere til omplassering, og også blitt spurt om jeg kan ta over slike hunder. Jeg har også sett "vanlige" raser, f.eks dobermann og rottweiler med samme reaksjoner, så dette er ikke spesielt for Cane Corso. 

Jeg har hatt begge typer, og Cane Corsoen jeg har nå, er veldig omgjengelig og grei. Hun elsker folk, men kan reagere litt om noen kommer mot oss i mørket. Hun er ikke en "byhund", ettersom hun får for mye å overvåke da, og kan lett koke over litt når det blir for mange inntrykk. Da kan det bli bjeffing og evt små utfall mot fremmede. 

Må også si at ingen av mine hunder (2 schæfere, 2 cane corso, 1 labrador) har noengang vært truende overfor oss. De har aldri hatt matforsvar eller vært utfordrende i oppdragelsen.Så det meste av utfordringer har kommet fra instinkter ute i omgivelsene. Maja, som nå er 10 år, hadde forresten en kort periode da hun var ca 6 mnd, at hun kunne hoppe opp og bite litt i armen eller i båndet, men det er veldig vanlig for hunder i den alderen, så det regner jeg egentlig ikke med.

 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Majott said:

Jeg har hatt flere hunder av det som regnes som "skarpe raser". Cane Corso er vel en av ytterlighetene der, og de har jeg hatt to av. Den ene har jeg enda, og hun er 10 år nå.

Cane Corso, og flere av de andre rasene som anses som skarpe, er uavhengige av natur, og de tar selvstendige avgjørelser på hva de anser som en trussel. Mens andre av disse rasene er avlet mer for samarbeid med mennesker, og er mer tilbøyelig til å la mennesket avgjøre hva som er en trussel (f.eks schæfer).

Cane Corso er tradisjonelt brukt som vakthund på eiendommer, de er ofte alene om ansvaret, og reagerer derfor på hva de selv anser som trussel. Min erfaring er at de er mye styrt av både vaktinstinktet sitt, men også jaktinstinktet. De er også brukt til jakt. 

Typisk for Cane Corso (og lignende raser) er å alltid ha oversikt over omgivelsene, og reagere i forhold til det. Det kan bety at de reagerer på folk som kommer i mot deg på veien når det er mørkt, eller at noe i omgivelsene er annerledes. De slapper aldri av på å overvåke, og det betyr også at de ikke har så mye oppmerksomhet på deg som fører (schæfer er f.eks mer førerorientert, rottweiler også).

Dette er ikke en hund som gjemmer seg bak deg når det oppstår noe som den oppfatter som en trussel, den møter trusselen for å beskytte. Derfor er det svært viktig at hunden er god og stabil psykisk.

En god hund vil være fin og omgjengelig i hverdagen, og vil lett sortere ut hva som er en trussel og ikke, mens en annen hund vil oppleve mye dagligdags som en trussel. F.eks at den reagerer med aggresjon når fremmede kommer for nært, enten det er gjester i stua eller at noen stopper for å prate med deg, eller at unger kommer løpende. Det er utfordrende og veldig begrensende i hverdagen! Har hatt det sånn med den ene Cane Corsoen min i flere år, og det er grunnen til at jeg ikke tar på meg flere hunder med slik problematikk, selv om jeg har kompetansen til det! Har sett flere til omplassering, og også blitt spurt om jeg kan ta over slike hunder. Jeg har også sett "vanlige" raser, f.eks dobermann og rottweiler med samme reaksjoner, så dette er ikke spesielt for Cane Corso. 

Jeg har hatt begge typer, og Cane Corsoen jeg har nå, er veldig omgjengelig og grei. Hun elsker folk, men kan reagere litt om noen kommer mot oss i mørket. Hun er ikke en "byhund", ettersom hun får for mye å overvåke da, og kan lett koke over litt når det blir for mange inntrykk. Da kan det bli bjeffing og evt små utfall mot fremmede. 

Må også si at ingen av mine hunder (2 schæfere, 2 cane corso, 1 labrador) har noengang vært truende overfor oss. De har aldri hatt matforsvar eller vært utfordrende i oppdragelsen.Så det meste av utfordringer har kommet fra instinkter ute i omgivelsene. Maja, som nå er 10 år, hadde forresten en kort periode da hun var ca 6 mnd, at hun kunne hoppe opp og bite litt i armen eller i båndet, men det er veldig vanlig for hunder i den alderen, så det regner jeg egentlig ikke med.

 

Haha, det er veldig interessant det du skriver om Cane Corso, det som jeg har uthevet beskriver hunden min på en prikk! Hun er dessverre litt usikker på fremmede, men blir veldig glad i folk når hun har blitt kjent med dem. De må imidlertid ikke oppføre seg merkelig mens hun blir kjent med dem, da mister hun lett tilliten. Så det du beskriver med en hund som er ustabil psykisk stemmer også.

Det som er spesielt interessant med henne er at hun er annerledes  enn schæferen jeg hadde, som ikke ville finne på å handle på egen hånd. Schæferen var også tryggere, og derfor en mye lettere hund å ha.

Hun har også en annen ting som schæferen min aldri gjorde, og de er at hun lager en slags snorke-knurrelyd, som om hun knurrer mens hun puster inn mens hun liksom hopper mot det hun skal skremme bort. Dette har hun aldri gjort mot mennesker, kun ville dyr som rev, og lukten av dem, og også fremmede katter, og noen ganger mine egne katter om de plutselig vekker henne. Hun kan ligge og halvsove og så plutselig så hopper hun til med et sånt rart snorke-knurr.

Det har tatt litt tid å bli vant til henne og sortere ut hva som er usikkerhet og hva som er instinktivt. i begynnelsen var jeg mer bekymret for hvordan dette kom til å utvikle seg, men nå skjønner jeg at mye av det hun gjør er bare slik hun er, men at noe av det kan bli en del forsterket av usikkerhenten hennes.

Hunden min er en blanding av schæfer, leonberger og viszla, og så mistenker jeg en vokterrase inni der, muligens mastiff, så derfor meget interessant det du beskriver om vokterhunder. For den adferden jeg ser er da ingen av de rasene jeg vet er i henne?

Anonymkode: bf470...9f1

[Majott]

På 18.2.2019 den 17.10, AnonymBruker skrev:

Haha, det er veldig interessant det du skriver om Cane Corso, det som jeg har uthevet beskriver hunden min på en prikk! Hun er dessverre litt usikker på fremmede, men blir veldig glad i folk når hun har blitt kjent med dem. De må imidlertid ikke oppføre seg merkelig mens hun blir kjent med dem, da mister hun lett tilliten. Så det du beskriver med en hund som er ustabil psykisk stemmer også.

Det som er spesielt interessant med henne er at hun er annerledes  enn schæferen jeg hadde, som ikke ville finne på å handle på egen hånd. Schæferen var også tryggere, og derfor en mye lettere hund å ha.

Hun har også en annen ting som schæferen min aldri gjorde, og de er at hun lager en slags snorke-knurrelyd, som om hun knurrer mens hun puster inn mens hun liksom hopper mot det hun skal skremme bort. Dette har hun aldri gjort mot mennesker, kun ville dyr som rev, og lukten av dem, og også fremmede katter, og noen ganger mine egne katter om de plutselig vekker henne. Hun kan ligge og halvsove og så plutselig så hopper hun til med et sånt rart snorke-knurr.

Det har tatt litt tid å bli vant til henne og sortere ut hva som er usikkerhet og hva som er instinktivt. i begynnelsen var jeg mer bekymret for hvordan dette kom til å utvikle seg, men nå skjønner jeg at mye av det hun gjør er bare slik hun er, men at noe av det kan bli en del forsterket av usikkerhenten hennes.

Hunden min er en blanding av schæfer, leonberger og viszla, og så mistenker jeg en vokterrase inni der, muligens mastiff, så derfor meget interessant det du beskriver om vokterhunder. For den adferden jeg ser er da ingen av de rasene jeg vet er i henne?

Anonymkode: bf470...9f1

Fint å høre at noen kjenner seg igjen i mine beskrivelser:) Og er enig i at Schæfer er en lettere rase å ha

Min Maja på 10 år er som hun er hun også. Hun lærte mye da hun var valp og ung, blant annet å gå forbi fremmede og hunder vi møtte. Vi var på valpekurs, og mye på hundetrening og kurs etter det, så hun har fra ung alder lært seg å omgås alt mulig. Og hun var MYE sosialisert. Så hun er faktisk veldig grei. Men hun koker likevel litt over når hun er i bymiljø. Likevel er hun omgjengelig overfor alle, og elsker folk generelt. Men som sagt, så er hun veldig overvåkende når vi er ute generelt.

Når det gjelder andre hunder, slipper jeg ikke henne løs med en fremmed hund, og hun får ikke hilse på andre hunder heller uten at vi har hatt "bli kjent" øvelser først. Det kan ta 2-3 møter. Hun er ganske bestemt av seg, og denne rasen er kjent for å ikke godta andre hunder ved første møte. Særlig ikke samme kjønn, så jeg har vært veldig forsiktig med det. Men hun går godt med hanner og valper, og er en god lærer for dem når det gjelder hvordan de skal oppføre seg mot andre hunder. Hun er supergod på "hundespråk", og har "oppdratt" flere på en god måte. Altså uten å være aggressiv og slem. 

Maja er som hun er, og det er mye jeg ikke kan trene bort. Det at hun overvåker alt, og alltid er på vakt, og derfor hører mindre på meg er noe jeg må leve med. Det hører også til at hun har jakt i seg, så om vi ser en katt, så er det full rulle! Men hun går fint ved min side i byen og på veien, og passerer andre helt fint, selv om hun egentlig VIL reagere. Det har vi trent på.

Du har flere raser i din, og du kjenner igjen mye av det jeg beskriver. Jeg vet at Leonberger har mye av dette. Jeg kjenner også igjen det du sier at om folk oppfører seg rart, så mister hun tilliten. Min Cane Corso hann var sånn. Han godtok folk som var "vanlig", men om de oppførte seg "merkelig", så ble han mistenksom. Da var det noe rart med dem, og de kunne ikke komme nært med det første. Ingen kunne egentlig komme nært før han hadde blitt kjent med dem over tid. Han måtte være i bånd i stua når vi hadde besøk, eller være inne på et annet rom.

Maja (som er kullsøsteren hans) er ok sånn. Hun godtar alle når hun får hilse på dem, og hun er helt hjertelig overfor alle hun møter sånn sett. Hun er ikke mistenksom overfor folk sånn sett, så lenge de oppfører seg normalt. Så hun er flink til å sortere ut hva hun mener er en trussel eller ikke. Jeg har opplevd at hun satte seg framfor meg i møte med en mann hun følte seg usikker på (og det følte jeg også), og det er den første og eneste gangen hun har knurret til noen. Folk som kommer i mot oss i mørket kan være en trussel for henne, og hun vil gjerne reagere på det, men hun er trent på å passere, så hun går forbi uten noen utfall. Får vi besøk, så varsler hun med bjeff og knurr, men hilser så snart de er innafor døra. 

Jeg vet ikke om du kjenner igjen mer av det jeg beskriver her, men jeg vil anbefale deg at du trener mye på lydighet. Det at du har trent inn gå ved fot og sitt, sånn at det omtrent sitter automatisk. Det hjalp på min Cane Corso hann, og også på Maja (Cane Corso) og Laffen (Labrador), som jeg nå har. Det at du har trent inn det til at det blir automatisk sikrer deg at du har kontroll.