Foreldre som lar barna spør

[AnonymBruker]

Lurer på om noen har noen erfaringer og noen tips til hvordan handles med foreldre som alltid lar barna spørre om pass/besøk/overnatting osv?

Hver gang vi møtes spør barna, på en måte som man forstår at de voksne har instruert dem, om å få komme på besøk, om de kan bli passet på lørdag osv. Barna er bare småbarn 3-5 år. Ringer det i telefonen er det gjerne et av barna i andre enden som spør om noe.

Synes det begynner å bli frustrerende at jeg alltid må være den som sier nei eller ja til barna. Foreldrene sender dem foran seg og får dem til å spørre, selv når det er helt klart at det ikke passer (vi sitter ute og drikker vin uten våre egne barn tilstede f.eks). Foreldrene snakker med barna og de kommer på besøk og spør om de kan overnatte eller komme inn å leke med våre barn (som sover!). Opplever også at de står å lover barna å komme på besøk til oss da og da, uten at vi har avtalt noe som helst slik at vi hører dem når de lover barna sine dette.

Er det bare jeg som er sær som tenker at med så små barn (våre er i 3-4 års alderen) så avtaler de voksne seg imellom, og går ikke via barna når de avtaler besøk/pass osv?

Anonymkode: c1363...e5d

[Duff]

Enkelt. Når barn spør så sier jeg bare at det er noe de voksne skal snakke om og så ber jeg om å få snakke med mamma/pappa. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Duff skrev:

Enkelt. Når barn spør så sier jeg bare at det er noe de voksne skal snakke om og så ber jeg om å få snakke med mamma/pappa. 

Gjør dette vi også, men det er jo slitsomt å måtte gjøre dette hver eneste gang.

I tillegg har vi disse hvor foreldrene lover og forteller barna hva de skal når vi hører på. Vi kan jo ikke akkurat avbryte dem og drive å rette på dem overnfor egne barn... 

Anonymkode: c1363...e5d

[Macro]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjør dette vi også, men det er jo slitsomt å måtte gjøre dette hver eneste gang.

I tillegg har vi disse hvor foreldrene lover og forteller barna hva de skal når vi hører på. Vi kan jo ikke akkurat avbryte dem og drive å rette på dem overnfor egne barn... 

Anonymkode: c1363...e5d

Samme her.

Jeg har sagt rett ut til foreldrene at om det lurer på slikt så er det kommunikasjon mellom de voksne som gjelder. Rett og slett fordi man ikke ønsker å komme i en situasjon der små barn blir avvist for grunner de ikke forstår, og for at vi voksne faktisk skal ha kontroll på hvor ungene er. Bare si det til foreldrene. Noen barn spør også på eget initiativ så ikke slå hånden av foreldrene

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Macro skrev:

Samme her.

Jeg har sagt rett ut til foreldrene at om det lurer på slikt så er det kommunikasjon mellom de voksne som gjelder. Rett og slett fordi man ikke ønsker å komme i en situasjon der små barn blir avvist for grunner de ikke forstår, og for at vi voksne faktisk skal ha kontroll på hvor ungene er. Bare si det til foreldrene. Noen barn spør også på eget initiativ så ikke slå hånden av foreldrene

Når jeg gang på gang hører foreldrene instruere barna i hvordan de skal spør bak hekken så er jeg ikke så sikker på at barna spør selv. Tviler også på at barna deres ringer til oss på eget initativ...

Vi også tenker at vi skal ha kontroll, og vi skal ikke love noe aktiviteter mellom barna som vi ikke kan gjennomføre. De andre foreldrene virker å bare sende barna ut, uten tilsyn og kontroll, for det meste og lover både på egne og våre (og andres vegner) støtt og stadig.

Hadde bare foreldrene forstått det når vi sier ifra så hadde det jo vært greit, men det gjør de ikke...

Anonymkode: c1363...e5d

[Ulrikke]

"Mamma/pappa lovet dere, men de hadde ikke spurt oss først, så de visste ikke at det ikke passet".

"Jeg vil at alle avtaler skal må gjennom oss voksne, dersom barna spør selv kommer jeg konsekvent til å si nei dersom det ikke er en avtale mellom oss voksne først".

Også må du jo rett og slett bare gjennomføre. Det går vel inn til slutt. Forstår jeg deg riktig at dette er barn/familier i nabolaget, sånn at de kan dukke opp uanmeldt? Det gjør jo barn når de når en viss alder, men da gjerne på eget initiativ, ikke fordi foreldrene har sagt at det passer for andre uten at de vet det...

[AnonymBruker]

Høres skikkelig kjipt ut. Liker heller ikke når folk gjør "avtaler" med barna mine (langt under skolealder …) før de spør oss voksne om det passer. "Jeg og Ola (4) lurte på om det passer at vi drar på kino i morgen". Det riktige er seff å spørre: Hei, kan jeg ta med Ola på kino en av dagene, passer det? Så kan vi voksne sjekke kalender og si, det passer ikke så godt i morgen, men hva med torsdag? 

Utrolig irriterende.

Anonymkode: d3d35...f25

[AnonymBruker]

Jeg synes dere virker noe hårsåre for å være ærlig, men nå får jeg vel tyn. Folk er forskjellig, men jeg tenker at det menes ikke vondt om noen ønsker å tilbringe tid sammen med dere eller ungene. Om det ikke passer og noen sender barna, så kan dere vel bare snakke med de voksne og si at det ikke passer? Skulle gjerne hørt at noen vil på besøk til oss eller vil ha mitt barn på besøk. Om det ikke passer så sier jeg det, men blir ikke fornærmet. 

Anonymkode: 2aed7...23b

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres skikkelig kjipt ut. Liker heller ikke når folk gjør "avtaler" med barna mine (langt under skolealder …) før de spør oss voksne om det passer. "Jeg og Ola (4) lurte på om det passer at vi drar på kino i morgen". Det riktige er seff å spørre: Hei, kan jeg ta med Ola på kino en av dagene, passer det? Så kan vi voksne sjekke kalender og si, det passer ikke så godt i morgen, men hva med torsdag? 

Utrolig irriterende.

Anonymkode: d3d35...f25

Nettopp!

Ikke, "da kan dere leke sammen hjemme hos deg i morgen" til barnet men "passer det at Jens kommer hjem til dere i morgen?"  til foreldrene.

Hvor vanskelig kan det være?

Anonymkode: c1363...e5d

[AnonymBruker]

Jeg hadde sat helt klinkende klart ifra til foreldrene.

Barna skal ikke spørre på vegne av dem, og det må avtales før barna får beskjed om avtalen - for å unngå skuffelser.

Samtidig må du jo regne med at barna kan spørre på eget initiativ selv, uten at foreldrene er klar over det. Barna i barnehagen gjør ofte det, og da sier vi at vi må avtale med foreldrene først i tilfelle de ikke kan da - og at vi uansett kan spørre dem til en annen gang. 

Anonymkode: 8ce2e...efb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dere virker noe hårsåre for å være ærlig, men nå får jeg vel tyn. Folk er forskjellig, men jeg tenker at det menes ikke vondt om noen ønsker å tilbringe tid sammen med dere eller ungene. Om det ikke passer og noen sender barna, så kan dere vel bare snakke med de voksne og si at det ikke passer? Skulle gjerne hørt at noen vil på besøk til oss eller vil ha mitt barn på besøk. Om det ikke passer så sier jeg det, men blir ikke fornærmet. 

Anonymkode: 2aed7...23b

Synes du ikke det er litt rart at man skal avvise barna, og måtte si ifra til de voksne at det ikke passer gang på gang fordi de møter opp uten noe avtale?

Hva med å bare spørre om det passer, som en voksen?

Anonymkode: c1363...e5d

[AnonymBruker]

Jeg syns det du beskriver er ufint Ts. Å instruere barna til å spørre selv? Det må jo være fordi det da blir vanskeligere for dere å si nei. 

Jeg ville snakket med disse foreldrene, og sagt at dere foretrekker at de snakker direkte med dere ang besøk, slik at dere slipper å avvise barna når det ikke passer. 

Anonymkode: f1196...90d

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du ikke det er litt rart at man skal avvise barna, og måtte si ifra til de voksne at det ikke passer gang på gang fordi de møter opp uten noe avtale?

Hva med å bare spørre om det passer, som en voksen?

Anonymkode: c1363...e5d

Hvorfor ikke bare si det rett ut til de voksne de gjelder som får barnet til å spørre? 

Jeg har ikke noe problem med å si til et barn at det passer ikke. Det må jeg jo uansett hele tiden, da barnet er det første som lurer. Da sier jeg at det passer ikke i dag, men feks vi kan på fredag. Om slikt småtteri skal ødelegge dagen min, så hadde jeg hatt det rimelig kjipt i livet. Det skjer faktisk ofte!

Anonymkode: 2aed7...23b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å instruere barna til å spørre selv? Det må jo være fordi det da blir vanskeligere for dere å si nei.

Ja de har så klart en ond agenda. 

Anonymkode: 2aed7...23b

[TrekStar]

Her har dem lært seg å bruke ungene til å skape sympati. Det skal være vanskelig å si nei til disse små vesnene, og gi deg dårlig samvittighet hvis du sier nei til en 3-5 åring. Foreldrene spiller da på følelser.

Men det kan jo i noen tilfeller være ment som et morsomt stunt, hvor foreldrene kanskje tror det vil virke søtt for deg, av at en liten en, spør om å bli passet.

Kan forstå begge sidene.

Endret 17. februar 2019 av TrekStar

[Perle]

Mitt tips er å si NEI, det passer ikke. 

Hvorfor er dette vanskelig og ubehagelig? 

Endret 18. februar 2019 av Perle

[AnonymBruker]

Man svarer da bare barnet at dette må han/hun spørre foreldrene sine om, dette må foreldrene spørre/snakke om. Eller «nei, det passer ikke». Ferdig med det.

Uansett om du skulle svare ja, må du jo avtale detaljene med foreldrene? 

Anonymkode: f4df1...aa6