Dere med litt større barn... hvor mye tid tilbringer dere med de?

[AnonymBruker]

Jeg har barn på 10 og 12 år, og kjenner ofte på dårlig samvittighet for å ikke "underholde" ungene nok. Dagene er lange og travle, og innimellom trenger jeg en time på sofaen med en bok eller en serie. Føler ikke jeg kan gjøre dette før etter ungene er lagt og husarbeidet er tatt... syns alle underholder barna sine konstant- spiller spill med dem, snakker med dem, tar dem med på tur i skogen... Har barna deres fulle oppmerksomhet hele deres våkne tid? Når ungene er hos venner eller på trening går som regel tiden med til husarbeid. 

 

Kjenner bare jeg er så utrolig sliten, og føler jeg har mistet meg selv helt...

Anonymkode: d2c5e...948

[AnonymBruker]

Når hun var så stor som dine, så ble hun en del av min avslappingstid. Dvs, jeg tok henne med på å se serier og filmer JEG ville se. For min del begynte foreldrelivet da å bli virkelig, virkelig kos, fordi vi begynte å få felles interesser. Lå som noen slakt i hver vår ende av sofaen og hadde seriemaraton fredagskveldene da vi begge var slitne etter en lang uke feks  Og var det husarbeid som skulle gjøres, gjorde vi det sammen. Var jeg ekstra sliten en dag, så kunne jeg be henne støvsuge eller vaske badet, mens jeg la meg med en bok en time på senga. Akkurat som at jeg tok jo mesteparten av husarbeidet ellers, men vi delte på det på den måten.

Jeg kan ikke helt skjønne at man skal underholde så store unger, og jeg kan heller ikke skjønne hvorfor du ikke kan legge deg på sofaen selv om de er våkne og er der? Jeg gjorde det strengt tatt siden barnet var lite, var alene med henne, så skulle jeg kunne ta med en ettermiddagshvil så måtte jeg jo selv om hun var hjemme. 

Min er nå 14, og vi ser filmer og serier sammen, skravler litt når vi er i stua begge to (men da naturlige emner, hvor jeg som voksen prater som jeg ville gjort til andre voksne) og det eneste vi "gjør" sammen er at vi kan dra ut og handle sammen, ordne opp i huset eller lignende. Nå har jo jeg fått samboer og småbarn, og jeg hadde jo blitt helt skutt om jeg ikke så på tiden med tenåringen som avslapping. Det er jo ikke alenetid i huset med både små og store barn  Så da må jeg få være meg selv og slappe av når jeg vil. 

Anonymkode: fc195...c35

[AnonymBruker]

Husk også at ved å aldri være sliten og si at du skal legge deg litt på sofaen, så vokser ungene dine opp med tanken om at mor la seg aldri ned for å slappe av litt, så da kan vel ikke de gjøre det heller. Dvs, du sender denne tankegangen videre. Det er jo det som gjør at folk tror det er så slitsomt med barn, at man ikke tør å vise flere sider enn den "travle, aktive moren". Når dine barn får barn, så ønsker du vel at de skal oppleve foreldrelivet som annerledes enn du gjør nå? 

Anonymkode: fc195...c35

[solmåneogstjerner]

Jeg har barn på samme alder som dine. Kjenner på mye av det samme, men jeg har bestemt meg for at jeg skal ikke underholde dem hele tiden. Når jeg vokste opp så dro vi på tur for å bade eller gå på ski - innimellom! Kjempefint å få noen slike minner. Men hverdagen trenger ikke å være slik. Ta dem med på morsomme ting av og til- turer, kino, konserter osv. Men hverdagen trenger ikke å være slik! En kjapp samtale her og der, middager med prat rundt bordet, noe ekstra gøy av og til. De trenger ikke mer, men kjenner meg igjen i det at jeg føler at jeg burde gjort mer. Din egen barndom? Hvordan var den, og føler du det var 'nok? Vil du gjøre noe annerledes? Tenk også på det at vi kanskje gjør barna en bjørnetjeneste med for mye service og underholdning. 

[AnonymBruker]

Fra de er 12-13 år er min erfaring at de forandrer seg mye og ikke er så interessert i å være så mye med foreldre. Det viktigste er vel å være til stede for dem selv om man ikke gjør så mye sammen som før. Man kan gjøre det litt hyggelig rundt måltidene når det ikke er for hektisk i hverdagen. Feks lage en god frokost i helgen, felles kveldsmat av og til  og slike ting. Merker da at de koser seg og vil prate. 

Anonymkode: 424e3...b03

[Nerine_]

Jeg tenker det er en "uting" å lære barn (iallefall så store) opp til at det skal skje noe til enhver tid. Hverdagen må ikke bestå av planlagte aktiviteter sammen med foreldrene hele tiden, barn har godt av å finne ut av ting selv, og bør ikke bli "underholdt" til enhver tid. 

[visp]

Jeg kan ikke huske at de voksne gjorde noe for å aktivisere oss i den alderen. Selv gjorde jeg mer som mor, men de burde klare å finne på mye selv; være sammen med venner etc. Du kan ikke sitte hver ledig stund og tenke at du skal finne på underholdning til de?  Det er ikke normalt.

[AnonymBruker]

Jeg aktiviserte ikke mye i den alderen. De pusler med sitt. De dagene vi har tid dro/drar vi på tur, kino, kafé osv. Vi har et avslappet hjem, så jeg synes ikke det er vanskelig å si at i dag er jeg litt sliten og skal slappe av litt. 

Anonymkode: 45e22...455

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg aktiviserte ikke mye i den alderen. De pusler med sitt. De dagene vi har tid dro/drar vi på tur, kino, kafé osv. Vi har et avslappet hjem, så jeg synes ikke det er vanskelig å si at i dag er jeg litt sliten og skal slappe av litt. 

Anonymkode: 45e22...455

Barna her trakk seg mer inn i sin egen boble fra ca 12 års alder. Mye på rommet sitt osv.

Anonymkode: 45e22...455

[AnonymBruker]

Så mye som mulig. Nå er de 15 og 17 år så det er ikke jeg som stter lista lenger, jeg er på deres timeplan og i det siste er jeg avspist med smuler av ders tid. Men håper de det går over når de blir voksne og ikke lenger synes det like teit å tilbringe tid med meg.

Anonymkode: 28926...378

[Greentree]

Har barn på 11 og 8, og de er nesten aldri hjemme lenger... De er ute med venner, går på aktiviteter og ordner seg mye selv. Men kjenner jo på dårlig samvittighet. Og det som alle sagt hele tida; tida går så fort, du kommer til å lengte tilbake til de var små...... De hadde visst rett 😊 nå har de vært mye ute i helga, eller hatt venner hjemme her. Men i morgen reiser vi på hytta. Uten strøm og innlagt vann, så da blir det bare oss. Og det blir kvalitetstid.

I hverdagen er det transportetappene, leksetid, måltider og leggetid som blir kvalitetstid.