Gjest Turi Skrevet 11. april 2005 #1 Skrevet 11. april 2005 Må si jeg ble skuffet da dåpsdagen til Vesla kom og gikk uten at noen av hennes fire faddere kom med en liten hilsen en gang. Jeg mener jo ikke at de skal lage et stort nummer ut av det, eller kjøpe gave - det er helt unødvendig, år etter år. Men at de husket ettårsdagen for dåpen hadde jeg faktisk forventet. Å være fadder er et prosjekt syns jeg. Noe litt mer enn å være der i dåpen og siden i konfirmasjonen. Venter ikke at de skal lese bibelen hver uke eller at de skal passe på noe som helst. Men vi valgte faddere som vi ønsket skulle delta i Veslas liv (og det gjør de altså, sånn til vanlig), og med det også huske spesielle dager... Har jeg for store/feil forventninger? Hva legger dere i å være fadder? Syns forsåvidt det var trist at ingen besteforeldre husket det heller jeg. Eneste som husket det var storebror
Gjest irritert. Skrevet 11. april 2005 #2 Skrevet 11. april 2005 Det der er litt for mye forlangt. Mye av den fadderordningen er gammel tradiasjon som bygger på sterk tro ikke minst med også at de valgte fadderne skal ta seg av barnet ditt om dere begge dør. Gaver pleier ikke noen i vår famile gi eller noen av vennene mine for den sakens skyld. Du er nok litt godtroende eller storforlangende der ja. det holder vel med bursdager eller jul,synes du ikke det da?? Fadderne har vel andre de skal stille opp for og bruke penger og tid på også. Hilsen irritert. :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil:
Gjest Madeline Skrevet 11. april 2005 #4 Skrevet 11. april 2005 Hos oss har det aldri blitt markert noen årsdager for dåpen. Ser ikke poenget i det. Har faktisk ikke hørt om noen som markerer disse årsdagene. Det viktigste er vel at fadderne er der for barnet i det daglige?
Kristin S Skrevet 11. april 2005 #5 Skrevet 11. april 2005 Du har nok for store forventninger ja. Hvem er det som går rundt å husker på dåpsdager da? Er da nok av andre (viktigere) dager å huske på. Jeg vet ikke en gang datoen jeg selv er døpt, så jeg hadde aldri husket når andre hadde blitt døpt. Men det er MIN mening da...
Gjest Leya Skrevet 11. april 2005 #6 Skrevet 11. april 2005 Det synes jeg faktisk er litt i overkant ja. Har aldri opplevd at noen har markert dåpsdagen jeg..
Letti Skrevet 11. april 2005 #7 Skrevet 11. april 2005 Har selv tre barn og på dåpsdagen så forteller jeg de to eldste at det er så og så mange år siden de ble døpt. Ikke noe mere enn det. Er selv "gudmor" og må bare innrømme at jeg husker ikke hvilken dag h*n ble døpt. Har de samme fadderne til de to eldste og setter stor pris på at de husker bursdager. Men utover det så tenker jeg ikke på dåpsdagen. Men jeg skjønner hva du mener og at du ble skuffet, men det er nok ikke slik at det er så mange som husker datoen.
Gjest Bellatrix Skrevet 11. april 2005 #8 Skrevet 11. april 2005 Er enig med de andre. Det er så mange dager å huske på at jeg tviler på at det er så mange som husker dåpsdagen.
Gjest Gjesta Skrevet 11. april 2005 #9 Skrevet 11. april 2005 Jeg er enig med Sissan, jeg. Jeg syns at en fadderrolle skal inneholde mye mer enn å sende en julegave. Og ingen har sagt at det skal være nødvendig å sende gave på dåpsdagen, men en liten telefon koster (så godt som) ikkeno. Jeg er fadder til ei jente, men mora er rar så vi har ikke kontakt (de har ikke kontakt med noen). Men hadde jeg blitt fadder på skikkelig vis kan jeg love at dåpsdagen hadde blitt markert.
Gjest Melk Skrevet 11. april 2005 #10 Skrevet 11. april 2005 Jeg syns at en fadderrolle skal inneholde mye mer enn å sende en julegave. Og ingen har sagt at det skal være nødvendig å sende gave på dåpsdagen, men en liten telefon koster (så godt som) ikkeno. Jeg er fadder og er masse med familien, barnevakt gir jule- og bursdagsgave. Men dåpsdagen husker jeg ikke når er. Men ejg er der i hverdagen, snakkes uansett flere ganger i uken. Ser ikke helt behovet for å ringe på dåpsdagen i tillegg...
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 11. april 2005 #11 Skrevet 11. april 2005 :o Vet ikke når jeg selv er døpt en gang, jeg... men så er ikke dåp så veldig viktig for meg heller. Har aldri hørt om at noen markerer årsdagen for dåpen, men på den annen side så lover man jo ganske mye når man døper barnet sitt/er fadder. Det er også grunnen til at jeg synes de aller, aller fleste som døper barna sine er noen skikkelige hyklere - for de har jo aldri noen intensjon om å følge opp det de lover... Selvsagt er det noen hederlige unntak, men dem er det langt mellom!
Gjest gjest1 Skrevet 11. april 2005 #12 Skrevet 11. april 2005 Jeg er fadder til tre jenter. Men jeg markerer ikke selve dåpsdagen. Jul og burdag er derimot noe annet. Og jeg prøver å holde jevn kontakt med jentene, har de hos meg på overnatting osv. Joda, det å være fadder innebærer mer enn å møte opp i dåp og konfirmasjon. Men vet ikke helt om man nødvendigvis må huske dåpsdagen for å kunne gjøre en alright jobb som fadder? Jeg har egentlig litt nok med å holde styr på alle bursdager;både hos egne barn, tanteunger, fadderbarn, nabounger, venners barn.........Med dåpsdager i tillegg hadde det blitt det glade vanvidd.....
Usikker Skrevet 11. april 2005 #13 Skrevet 11. april 2005 Skjønner du er litt skuffet Sissan, men jeg tror nok at det ikke er vanlig å huske dåpsdager. Selv har jeg 9 fadderbarn, og jeg synes det holder med bursdager og jul. Men det vanker jo små oppmerksomheter ellers da - en tur på kafe, en liten pakke, ei strømpebukse kjøpt på salg, nye hårstrikker ........ you name it! Mange måter å vise oppmerksomhet på - utenom dåpsdagene! Hils til "gullet ditt" fra meg da
Gjest Dalwhinnie Skrevet 11. april 2005 #14 Skrevet 11. april 2005 Jeg er fadder og er masse med familien, barnevakt gir jule- og bursdagsgave. Men dåpsdagen husker jeg ikke når er. Men ejg er der i hverdagen, snakkes uansett flere ganger i uken. Ser ikke helt behovet for å ringe på dåpsdagen i tillegg... Veldig enig med Melk her. Ja, å være fadder bør bety mer enn å sende gaver til jul og bursdager, men da mener jeg at det å være tilstede i hverdagen for barnet er langt viktigere enn å huske å markere dåpsdagen. I min familie har vi ingen tradisjon for å feire eller markere dåpsdagen, noe jeg heller ikke gjør ovenfor mine fadderbarn. Men jeg er definitivt en del av livet dere, både i hverdagen og til fest.
Gjest Turi Skrevet 12. april 2005 #15 Skrevet 12. april 2005 Ok - bare meg som er rar da :-) Ja, det er mitt første barn. Og ja - det er ettårsdagen for dåpen hennes som forbigikk i stillhet. Og nei, jeg mente ikke at hun skulle få gaver/at det skulle koste penger. Skjønner ikke egentlig hvorfor alle sier det at det er så dyrt og så videre. Jeg skrev jo i første innlegg at jeg ikke ventet gaver. Og jeg husker min dåpsdag. Husker hvem som er fadderne mine også (mange gjør ikke det). Og jeg er ingen hykler, men jeg forventer ikke at fadderne skal bidra til en kristen oppdragelse, da måtte jeg nok valgt annerledes . Så jeg ser jeg er helt helt alene om å mene (og det gjør jeg fremdeles) at man må kunne forvente av en fadder å huske en dåpsdag. Da kan jeg tenke "trist" inni meg, uten å si noe til noen av dem. For man vil jo ikke stille for høye forventninger - noen kan jo bli "irritert" .
Gjest Gjesta Skrevet 12. april 2005 #16 Skrevet 12. april 2005 Da er vi to alene sammen, Sissan, for jeg er helt enig med deg. Jeg sendte gave til fadderbarnet mitt i en årrekke, men nå har som sagt mammaen klikka fullstendig og jeg ser ingen annen råd en å droppe all kontakt. Mine barn har faddere der noen bor langt unna, da syns jeg de kunne plukket opp telefonen på dåpsdagen. Men skuffelse er bare svaret på uinnfridde forventninger, og at en har forventninger er ens egen skyld. Vi får være faddere får hverandres barn her på KG, vi, Sissan. Så herved gratulerer jeg inderlig barnet ditt med vel overstått dåpsdag, og tenner et lys (mine barn har dåpsdager 9. januar og 28. september)
Gjest Turi Skrevet 12. april 2005 #17 Skrevet 12. april 2005 Godt at vi er flere :-) Takk for gratulasjoner, og gratulerer på etterskudd til januar-dåpsbarnet
Tjorven Skrevet 12. april 2005 #19 Skrevet 12. april 2005 Jeg er fadder for 3 stykker. Den første er min kusine, men jeg må innrømme at jeg aldri har huset dåpsdagene hennes. (Jeg var "bare" 15 år når jeg var fadder.) Men jeg er som en storesøster for henne og stiller opp for henne når det er noe. Det betyr mer synes jeg. Den andre er datteren til en venn av min mann, og hun har jeg ikke møtt engang. For meg faller det ikke naturlig å gjøre noe i forbindelse med hennes dåpsdager. Den siste er min nevø jeg var fadder for i fjor, og kanskje jeg lager et kort på 1-årsdagen. Men personlig synes jeg det er mye viktigere å huske bursdager, og ikke minst stille opp i hverdagen om det skulle være noe.
Gjest Gjesta Skrevet 12. april 2005 #20 Skrevet 12. april 2005 Er du fadder til en du ikke har møtt....? :o
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå