Har ekstraverte foreldre flere gode egenskaper enn introverte/ sjenerte foreldre?

[AnonymBruker]

Er det generelt lettere å lykkes som foreldre hvis man er utadvendt? 

Anonymkode: b5aed...8ab

[AnonymBruker]

Hva mener du? Sikkert status å være ungen til h*n som alltid melder seg til FAU, har stor omgangskrets og briljerer i smalltalk med alle. Men det sier ikke så mye om hvordan man har det hjemme mellom husets fire vegger. Begge mine foreldre er typisk sjenerte, innadvendte typer. Det har aldri løpt ned folk på dørene våre, men vi har heldigvis hatt stor slekt og mange rundt oss. I barndommen var vi mye ute og lekte, gikk på ski, var på sjøen og fisket, dro på biblioteket, gikk fjelltur osv. Sånne ting man fint kan gjøre i eget selskap eller i liten gruppe.

Anonymkode: bc75f...e84

[Ginny]

Det går og fint an å være utadvendt og introvert. Hvorvidt man "lykkes" som forelder avhenger av langt mer enn dette. Hvor stor forståelse vil en ekstrovert forelder ha for et introvert barn, og motsatt? Hjelper ikke å være ekstrovert hvis man ikke er trivelig heller 😛

Så svaret er nei. 

[AnonymBruker]

Ekstrovert. Ikke ekstravert

Uten å ha satt meg nevneverdig inn i det, så svarer jeg bare det jeg umiddelbart tenker: 

Nei.

Anonymkode: 97cec...0f6

[AnonymBruker]

Takk for svar! Regner med at introverte klarer å sette grenser. 

Anonymkode: b5aed...8ab

[AnonymBruker]

Du har mye å lære om introverte og ekstroverte.

Anonymkode: 850aa...723

[AnonymBruker]

Jeg er ekstrovert, og har barn i barnehage med endel foreldre jeg vil anta er introverte. Og svaret fra mitt ståsted er nei.

Anonymkode: db1ae...07b

[AnonymBruker]

Selvfølgelig ikke. 

Anonymkode: 9a3d7...2b1

[Vera Vinge]

Det vil jeg si har lite med saken å gjøre. 

[Gjest Hummel34]

Hvem ser barnet best? Hvem har tid? Hvem gir best omsorg? Hvem forstår? Hvem hjelper og respekterer? 

Tror det finnes gode representanter fra begge gruppene, og at det også handler om hvem barnet og foreldrene er på mange ulike nivåer. Kan man bli så utadvendt at man knapt har tid til barna? Kan man bli så innadvent at barnet blir påvirket av det? Ja. Ytterpunktene finnes i begge gruppene, men for de fleste av oss går det nok bra innen begge kategorier. 

[AnonymBruker]

Er introvert og sjenert det samme?

Anonymkode: a8ed3...e68

[AnonymBruker]

Du må sette deg inn i hva det betyr å være introver. Før dette har du virkelig misforstått!

Anonymkode: 591df...601

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er introvert og sjenert det samme?

Anonymkode: a8ed3...e68

Nei. Introvert  betyr at du blir sliten av folk og sosiale ting . Trives å være alene  osv. 

Anonymkode: a3097...d23

[PetraPerlesukker]

Tenker at det ganger barna at foreldre er utadvendte slik at familien har stort nettverk . Kanskje de på denne måten får oppleve koselige ting sammen med andre familier på fritiden

[AnonymBruker]

Man kan være innadvendt, men fortsatt ha god sosial kompetanse, være flink på å forstå mennesker, smalltalke når det er nødvendig osv. 

På samme måte kan man være dum på å forstå mennesker selv om man elsker å være sosial. At man liker å være blant andre mennesker, betyr ikke at man forstår dem godt eller aldri tråkker over grenser. En av de mest sosiale personene jeg kjenner mangler faktisk noen sosiale antenner og har en tendens til å tråkke i salaten og fornærme, selv om han er veldig snill og ønsker at andre skal ha det bra.

Så hvem som er best forelder kommer helt an på individet, det finnes både gode og dårlige av begge typer

Anonymkode: f46a3...d0f

[AnonymBruker]

Vi er introvert og kan kjenne på det at vi ikke er såå mye sosial med andre. På den andre siden så får barnet her mye oppmerksomhet fra oss.
Jeg kjenner noen ekstroverte, de er enten hos andre, har besøk eller sammen med andre på andre måter, så og si hver helg. Jeg tenker at det nødvendigvis ikke er det beste heller. Det blir ofte sånn at voksne snakker og gjør voksne ting, mens barna leker. Sikkert fin sosial trening, men veldig liten tid mellom foreldre og barn da.
 

Anonymkode: 863e2...39a

[Nerine_]

1 time siden, PetraPerlesukker skrev:

Tenker at det ganger barna at foreldre er utadvendte slik at familien har stort nettverk . Kanskje de på denne måten får oppleve koselige ting sammen med andre familier på fritiden

Å oppleve koselige ting med andre familier/venner av familien, tror jeg i det store bilde har lite å si for hvordan oppveksten til et barn er. Man trenger uansett ikke å ha et voldsomt stort nettverk for å ha noen å være sammen med. 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke ekstroverte er bedre foreldre, men de har det nok litt lettere. For det er jo faktisk mye sosialt som krever «smalltalk» når man har barn. Alle mulige areangementer (sommerfest, julefest, luciadrokost, FN-dagen +++.) fritidsaktiviteter, dugnader, foreldremøter, bursdager, når barna skal begynne å bli med hverandre hjem etc.etc. 

Helt overkommelig, men jeg synes likevel det er slitsomt, og gruer meg alltid litt til smalltalken.

Anonymkode: 53ced...ac9

[Olsen]

Jeg tror at livet som ekstrovert muligens kan være noe enklere enn som introvert i dagens samfunn. Problemfrie liv lever ingen av oss. 

Min opplevelse er at vi som er introverte må kjempe litt mer for å få lov til å være det. For det er de ekstroverte som i stor grad setter standarden. Min opplevelse er at det er litt større bevissthet rundt dette nå.

Som voksen introvert kan man jo regulere en del selv. F. eks bli akkurat så lenge du må uten å bli uglesett når det er sosiale arrangementer. Noe kan man la være å delta på uten å komme med lange forklaringer. Som foreldre er man forpliktet til å stille opp på aktiviteter man i utgangspunktet ikke har lyst til. Men man har lov til å gjøre det så smidig som mulig for egen del.

Som introvert barn tror jeg det kan være vanskelig hvis man ikke selv er bevisst og har styrken i seg til å gjøre egne valg.  Viktig at de introverte barna også ses på som verdifulle og får aksept for sine behov. Jeg mener ikke at man skal kunne stikke av i tide og utide, men få lov til å regulere sosialt amvær. (Eks:  stille-krok, pauser, at det er lov å si nei takk til besøk)

 

Jeg er selv elendig på "small talk". Da jeg la fra meg forventningen til meg selv å bli bedre på det, ble det mye lettere. Har slått meg til ro med at jeg snakker lettere med noen enn med andre. Det er helt ok.