Hvordan jobber skoler og barnehager for å forebygge omsorgssvikt?

[AnonymBruker]

Jobber de i det hele tatt forebyggende for dette, eller jobber de kun med å avdekke omsorgssvikt? Hvilke forebyggende tiltak har de isåfall?

Hilsen en blivende sosionomstudent. 

Anonymkode: 70b4e...6d4

[AnonymBruker]

Forstår ikke helt hva du mener?

Skolens fremste oppdrag er jo å læring av visse emner og tema. Men klart det bakes inn opplysning om rus, alkohol, psykiske sykdommer, osv. Det læres ut om rasisme og diskriminering. Det læres ut som barnerettighetene, som blant annet inneholder retten til tryggt hjemmiljø. 

Rusforebyggende i skolen:

https://www.korusoslo.no/rusmiddelforebygging-folkehelsearbeid/rusmiddelforebygging-i-skolen/

Rapport om forebyggende arbeid i skolen:

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/275/Forebyggende-innsatser-i-skolen-IS-0193.pdf

 

Men skolen har ingen oppdrageransvar, verken for barn eller deres familier. Skolen heviser jo videre til de som har kompetanse innen dette, som BUP, sosialtjenestene, osv.

Samme med oss i barnehagene, vi har ikke kompetanse til å opplære foreldrene. Det ansvaret vi har er å tilrettelegge for en god hverdag i barnehagen og et godt samarbeid med hjemmet.

Vi kan selvfølgelig gi råd når foreldre spør, men vi er ikke der for å lære foreldrene. Det har ikke vi opplæring i. Men, som skolen, kan vi henvise til helsestasjonen, BUP, fastlegen og andre som har kompetanse i det som etterspørres.. Noen kommuner har program der foreldre som ønsker lære mer om oppdragelse, kan gå på foreldrekurs.

 

Om det er større bekymring rundt et barn og dess hjemmeforhold, så innkaller vi gjerne til samtal med foreldre først. Om bekymringen vedvarer, barnet virker lide, så gjør vi bekymringsmelding til barnevernet, sammen med styrer/rektor og eventuelt andre. (som helsesøster i skolen). Vi har såkalt opplysningsplikt når vi er bekymret for et barn.

Om det er mistanke om seksuelle overgrep eller vold, sendes bekymringsmeldingen direkte til barnevernet, for å beskytte barnet selv. 

 

For å snakke om meg selv og mine kollegor gjennom 18 år, så kan man vel si at det måten vi arbeider forebyggende på, er å snakke om at det finnes gode og dårlige hemligheter. At ingen har rett til å slå, lugge eller gjøre andre skader, uansett om det er venner, foreldre eller andre mennesker. Vi snakker om at ens egen kropp har man rett til å bestemme over (men vaske håret, bade, gå til legen, må man ), ingen kan tvinge seg til kyss eller klem.

Anonymkode: 6978f...7a5

[AnonymBruker]

BTW: Verken skole eller barnehage har som oppdrag, eller kompetanse, til å avdekke omsorgssvikt. Det er politi og barnevern sitt oppdrag. Og noen ganger i samarbeid med tannlege, lege, helsestasjon, psykolog og så videre.

Vårt oppdrag ligger i opplysningsplikten. Ved bekymring tas den absolutte taushetsplikten bort.

 

"Hovedregelen er at det skal være vanntette skott mellom barnehagen/skolen og samfunnet forøvrig. Personlige opplysninger om barnet skal forbli ved institusjonen. Likevel åpner loven for at man i visse tilfeller ikke bare blir fritatt fra taushetsplikten, men at en også har en plikt til å meddele personlige opplysninger om barnet til barnevernet."

https://www.utdanningsforbundet.no/lonn-og-arbeidsvilkar/sporsmal-og-svar/artikler-lov-og-rett/lov-og-rett-artikler/2017/taushetsplikt-og-opplysningsplikt/

Anonymkode: 6978f...7a5

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstår ikke helt hva du mener?

Skolens fremste oppdrag er jo å læring av visse emner og tema. Men klart det bakes inn opplysning om rus, alkohol, psykiske sykdommer, osv. Det læres ut om rasisme og diskriminering. Det læres ut som barnerettighetene, som blant annet inneholder retten til tryggt hjemmiljø. 

Rusforebyggende i skolen:

https://www.korusoslo.no/rusmiddelforebygging-folkehelsearbeid/rusmiddelforebygging-i-skolen/

Rapport om forebyggende arbeid i skolen:

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/275/Forebyggende-innsatser-i-skolen-IS-0193.pdf

 

Men skolen har ingen oppdrageransvar, verken for barn eller deres familier. Skolen heviser jo videre til de som har kompetanse innen dette, som BUP, sosialtjenestene, osv.

Samme med oss i barnehagene, vi har ikke kompetanse til å opplære foreldrene. Det ansvaret vi har er å tilrettelegge for en god hverdag i barnehagen og et godt samarbeid med hjemmet.

Vi kan selvfølgelig gi råd når foreldre spør, men vi er ikke der for å lære foreldrene. Det har ikke vi opplæring i. Men, som skolen, kan vi henvise til helsestasjonen, BUP, fastlegen og andre som har kompetanse i det som etterspørres.. Noen kommuner har program der foreldre som ønsker lære mer om oppdragelse, kan gå på foreldrekurs.

 

Om det er større bekymring rundt et barn og dess hjemmeforhold, så innkaller vi gjerne til samtal med foreldre først. Om bekymringen vedvarer, barnet virker lide, så gjør vi bekymringsmelding til barnevernet, sammen med styrer/rektor og eventuelt andre. (som helsesøster i skolen). Vi har såkalt opplysningsplikt når vi er bekymret for et barn.

Om det er mistanke om seksuelle overgrep eller vold, sendes bekymringsmeldingen direkte til barnevernet, for å beskytte barnet selv. 

 

For å snakke om meg selv og mine kollegor gjennom 18 år, så kan man vel si at det måten vi arbeider forebyggende på, er å snakke om at det finnes gode og dårlige hemligheter. At ingen har rett til å slå, lugge eller gjøre andre skader, uansett om det er venner, foreldre eller andre mennesker. Vi snakker om at ens egen kropp har man rett til å bestemme over (men vaske håret, bade, gå til legen, må man ), ingen kan tvinge seg til kyss eller klem.

Anonymkode: 6978f...7a5

Veldig godt svar! Takk!

Anonymkode: 70b4e...6d4