skal barn ha ansvar for dyr?

[amalie2]

når jeg var fire år hadde jeg ei vennine som fikk seg en kattunge, som hun plagte livet av!!

noen foreldre gir barna dyr uten å tenke på at barna ikke vet hvordan behandle et dyr.

og de skaffer dyr til barna, som går lei av dyret og foreldrene ønsker ikke å ha dette dyret, så når det blir ferietur, så er det lettest å kvitte seg med dyret. og hvis det er katt de har så ender det ofte med at d hiver den i sjøen, eller hiver katta i en påse med steiner i en konteiner.

hvorfor skaffe dyr til barn, hvis de ikke ønsker et dyr selv?! og de tenker ikke framsiktigt, som hvor de skal gjøre av dyret hvis de reiser på tur! eller hvem skal passe

det når alle er ute..

jeg sier ikke at barn ikke kan få ha dyr, men foreldre har et visst ansvar av å lære barna hvordan behandle dyret. har sett mange dyr som har blitt mishandlet pga barn uten respekt for dyr!!

[Salamander]

Jeg syns heller ikke man skal kjøpe dyr til barna. Det må bli et familiedyr som foreldrene skal ta seg av og ha ansvar for! Det er tross alt levende vesen vi snakker om, ikke noe leketøy!

:-?

[Gjest Anonymous]

Jeg er veldig enig med deg. Barn har godt av å være med på å stelle og ha ansvar for kjæledyr; i hvert fall når det er et dyr de har ønsket seg selv (det finnes jo foreldre som er mer glad i dyr enn ungene er også), men barn under en viss alder bør absolutt ikke ha hovedansvar for et dyr. En ting er plaging og forsømmelse, noe annet er det at et barn kanskje ikke vil være i stand til å se hva dyret mangler/trenger/om det er sykt eller skadet - dermed åpner man for en rekke små tragedier, både hva dyret, barnet og barnets samvittighet angår.

I mitt barndomshjem hadde vi diverse kjæledyr, og ansvarfordelingen var ganske bra. Men det stikker fortsatt i hjertet når jeg tenker på marsvinet mitt som døde av lungebetennelse - jeg hadde lest at man skulle dra til dyrlegen med forkjølte marsvin, men foreldrene mine blåste av dette. Man har ikke alltid så mye autoritet (for ikke å snakke om penger eller oversikt over hvor dyrlegen holder til) som lite barn heller:/

[Letti]

Vi har hund.

Den blir to nå i mai og det er gutta som kjøpte den for pengene sine for to år siden.

De hadde spart penger til sykler, men kjøpte seg billigere sykler istedetfor og kjøpte hund.

De har ansavret for og plukke hundebæsj i hagen og gi han mat to ganger om dagen.

Og de må passe på at han har rent vann.

Ellers så er alt ansvaret mitt mann og mitt sitt. Vi går turer, men gutta er med ofte. Min mann bader bikkja og jeg børster og steller han ellers.

Mine barn er alt for små til og ha ansvaret for en hund eller et dyr, men de er stolte hundeeiere og de hjelper til med det de kan.

Men det totale hovedansvaret er vi voksne sitt.

[Gjest Madeline]

Barn har godt av å lære seg ansvar for dyr og hvordan de skal behandles. Men det er viktig at det er en voksen som har hovedansvaret for dyret.

[Gjest gjesten]

Barn har godt av å lære ansvar og å ha kontakt med dyr, men enkelte ganger tror jeg at foreldrene har mistet alt vett. Uansett hvor mye barnet lover å ta hånd om å stelle katta, hunden, kaninen eller marsvinet, så må foreldrene være der å passe på at dyret får det stellet det har behov for.

Jeg blir rasende :evil: hver gang jeg ser foreldre som gir barna et levende dyr for så ikke å innse at de selv også er ansvarlig for dyret hele dens levetid. Om så det lever i 5 eller 10 år.

[Gjest Anonymous]

Barn kan gjerne ha dyr i samsvar med foreldrene.

Da lærer de seg å ta ansvar og ha medfølelse(empati)

At det skal mates,koses med og gjøres rent i eventuelle bur.

det nytter ikke å bare hoppe over en dag.

Blir det slurv så må barnet på forhånd bli klar over konsekvensene,nemlig at man da vil gi vekk dyret til dyrevenner fordi det ikke har det bra hos h#n og må derfor gis vekk.

[Gjest Violetta]

Barn kan gjerne ha dyr i samsvar med foreldrene.

Da lærer de seg å ta ansvar og ha medfølelse(empati)

At det skal mates,koses med og gjøres rent i eventuelle bur.

det nytter ikke å bare hoppe over en dag.

Blir det slurv så må barnet på forhånd bli klar over konsekvensene,nemlig at man da vil gi vekk dyret til dyrevenner fordi det ikke har det bra hos h#n og må derfor gis vekk.

Og om man ikke finner noen å gi bort dyret til da?

Det der er også for lettvint. Et dyr sin fremtid skal ikke være prisgitt barns vilje til omsorg for det. Har man tatt til seg et dyr har man ansvar for det dyret til det dør.

Og det er uansett foreldrene som sitter med ansvaret til slutt, for et barn er ikke i stand til å se ti-femten år frem i tid.

[Gjest gjest1]

Vi har bestandig hatt dyr i huset. Vi har for tiden en papegøye, type sint, og en katt;litt skarp, men verden nydeligste når han er i god humør. Men jentene har ikke hovedansvaret for noen av dem!!!

De gir papegøyen litt frukt når de kommer hjem fra skolen, de gir katten mat, men det er mitt ansvar at dyrene får det stell og den pleie de trenger!

Barn har utrolig godt av å lære seg å omgås dyr. Dyr er ikke leketøy (!)og skal behandles skikkelig.Jeg blir omtrent frådene av raseri når folk gir ungene en nusselig liten kattepus som julegave, men synes den er upraktisk når de skal på ferie....