Gå til innhold

Noen her som tør innrømme at de ikke liker enkelte barn?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min datter på 10 har en bedrevitende venninne. Tok de med på butikker idag, og hun hadde et konstant behov fortelle meg som voksen om alt som er uhøflig ifølge henne. Ble såpass lei av ungen at jeg vurderte fortelle ungen at det er uhøflig å påpeke at alt er uhøflig. Holdt kjeft selvfølgelig. Hun har vært på besøk før og kommentert frekt om ting.. 

Fy søren. Idag innså jeg at jeg slettes ikke liker alle unger. Selvom det er de voksne som har oppdratt de sånn. 

Anonymkode: 98522...6cf

  • Liker 9
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg liker generelt ikke andre barn enn mine egne.

Anonymkode: bb9ff...300

  • Liker 28
Skrevet

Sønnen min hadde også en kamerat jeg ikke kunne fordra. Han var klengete og kom bare på besøk når en annen kamerat var på besøk hos min sønn. En gang gikk han etter meg rundt i hele huset uansett hvor jeg gikk og klagde på at han hadde vondt i beinet, så han kunne ikke gå på fotballtrening. Hva skulle jeg gjøre med det, liksom.

En annen gang overhørte jeg han si noe nedsettende og stygt om min sønn til en annen kamerat. Da ble jeg forbannet, og etter det mislikte jeg han sterkt.

  • Liker 5
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg liker generelt ikke andre barn enn mine egne.

Anonymkode: bb9ff...300

Jeg liker mine egne og tantebarn. Ellers ikke. Kunne aldri jobbet i bhg eller Sfo😵

Anonymkode: 98522...6cf

  • Liker 6
Skrevet

Mange barn jeg ikke liker. Men så sier jeg fra til dem om de oppfører seg dårlig, det hjelper litt. Noen barn liker jeg kjempegodt, noen middels, noen lite. Akkurat som voksne.

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Ja, jeg har noen barn jeg sliter veldig med å takle, ekstremt dårlige holdninger, sure miner, frekke.. 

Men det jeg har sett med de barna jeg sliter med er foreldrene sine holdninger, hva foreldrene godtar, hvor mye omsorg som ligger i hjemmet, hvordan foreldrene snakker til barna osv, ingen barn er født med dårlige holdninger og oppførsel, det kommer hjemmefra.. skal ikke si at jeg er en verdensmester i barneoppdragelse men jeg prøver hardt å lære mitt barn respekt for andre, mitt barn har litt andre vanskeligheter men jeg slår hardt i bordet om det kommer baksnakking og dårlig språk, det er IKKE lov.. 

Jeg synes det er helt riktig å fortelle barn at ting ikke er greit.. men på en ordentlig måte..  kanskje barnet selv ikke skjønner at slikt ikke er greit.. 

Endret av Utroligfortilet
  • Liker 7
Skrevet
11 minutter siden, Million said:

Sønnen min hadde også en kamerat jeg ikke kunne fordra. Han var klengete og kom bare på besøk når en annen kamerat var på besøk hos min sønn. En gang gikk han etter meg rundt i hele huset uansett hvor jeg gikk og klagde på at han hadde vondt i beinet, så han kunne ikke gå på fotballtrening. Hva skulle jeg gjøre med det, liksom.

En annen gang overhørte jeg han si noe nedsettende og stygt om min sønn til en annen kamerat. Da ble jeg forbannet, og etter det mislikte jeg han sterkt.

Har også opplevd noen sånne, det er ganske irriterende, men barn som klistrer seg på andre voksne har gjerne ikke gode voksenpersoner rundt seg i det daglige.

Anonymkode: 3f6ad...2fe

  • Liker 7
Skrevet

Jeg misliker et barn i nær familie. Biter nesten tunga av meg når vi er på besøk der, er der så sjeldent som mulig. Dette barnet har null oppdragelse, så det er jo egentlig foreldrenes feil, men det går utover barnet. 

Anonymkode: 052f3...323

  • Liker 3
Skrevet

Det finnes tonnevis av unger jeg ikke liker, og det er jeg ikke redd for å innrømme. Har ingen barn selv, men enkelte ganger liker jeg ikke tantebarna mine spesielt godt heller

Anonymkode: 89b81...3f8

  • Liker 2
Skrevet

Har lett for å like unger sånn umiddelbart, men opplevde å få en i halsen en gang. Vi var i hageselskap og den ungen tok all plass med hyling og utrolig frekk språkbruk. Jeg ble helt sånn  :sjokkbla: Hun grafset til seg kaker og mat rett fra serveringsfatene og slang halvspist mat på bordet eller på bakken. Ja, jeg vet at det var morens feil, og hun snakket ikke til jentungen på 9 år en eneste gang. Uff. Fikk dem begge i vrangstrupen. Men det er faktisk eneste gang. 

Skrevet

Har ingen problemer å innrømme at det er barn jeg ikke liker.

  • Liker 2
Gjest Dødningehode
Skrevet

Jeg pleier å dømme hele familier. Hvis ikke jeg liker ungene så liker jeg ikke foreldrene heller. Det hender det er en bra person i en drittfamilie, men da ville vedkommende sett det som en fornærmelse å bli assosiert med resten, så jeg er snill og omtaler dem seperat. 

Skrevet

Jepp! Jeg liker ikke tantebarna mine. Det er i utgangspunktet ikke de sin feil, men de er blitt oppdratt til «prins» og «prinsesser». Det er liksom søtt til de bikker 4 år, da begynner det å bli usjarmerende. 

Anonymkode: ffd0e...aab

  • Liker 2
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har også opplevd noen sånne, det er ganske irriterende, men barn som klistrer seg på andre voksne har gjerne ikke gode voksenpersoner rundt seg i det daglige.

Anonymkode: 3f6ad...2fe

Denne gutten har det. Moren hans var faktisk nesten litt overbeskyttende, fordi hennes eldre sønn var blitt mobbet tidligere, og hun var derfor hysterisk redd for at den yngre sønnen hennes også skulle bli det. Og så var det han som var den som gikk og snakket dritt om andre....

Anonymkode: feeea...9c8

Gjest BearMama
Skrevet

Ærlig talt har jeg ikke møtt noen barn jeg ikke liker i den forstand at jeg vet at atferd og oppførsel er pga foreldrene.

Det er de jeg bli irritert på.

Har ingen probleme med å sette andre sin barn på plass og jeg får øyeblikkelig respekt. Barn liker meg og respekterer meg og søker mot meg. Det har de alltid gjort. 

Det er som oftest alltid en grunn til at et barn er som det er. Og om man skraper litt under overflaten så er det som oftest pga foreldre, miljø eller andre årsaker. 

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Denne gutten har det. Moren hans var faktisk nesten litt overbeskyttende, fordi hennes eldre sønn var blitt mobbet tidligere, og hun var derfor hysterisk redd for at den yngre sønnen hennes også skulle bli det. Og så var det han som var den som gikk og snakket dritt om andre....

Anonymkode: feeea...9c8

Beklager, vet ikke hvorfor dette innlegget mitt ble anonymt. Må ha kommet borti noe.

Skrevet

Jada. Det finnes barn jeg ikke liker.

Anonymkode: 1714b...f1b

Skrevet

Tror de fleste har det sånn. 

Jeg tenker at man ikke kan like alle her i verden, om det er barn eller voksne. Regner med at oppegående folk lar være å oppføre seg stygt rundt folk de ikke liker og eventuelt sier i fra hvis de oppfører seg respektløst/frekt/lite hyggelig på en saklig måte. :) 

Skrevet

Blir egentlig mer irritert på foreldrene til irriterende unger. Foreldre har en lei tendens til å ta på seg kjærlighetsbriller og bare nekte å innse at de oppdrar ungene sine til å bli kjipe personer, selv når det er så innlysende at det er pinlig å være vitne til.

Anonymkode: b5dc6...ac6

Skrevet

Jepp. Liker ikke tantebarna mine, men så liker jeg ikke foreldrene deres heller og ungene er jo et speilbilde av foreldrene. 

Anonymkode: a9d1d...7d4

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...