Vanskelig å være ung i dagens samfunn

[AnonymBruker]

Ofte når jeg snakker med mine foreldre og andre voksen virker det nesten som de mener det var lettere å være ung før i tiden enn i dag. Og ja det tror jeg faktisk på også! Alt det presset overalt vi får, sosiale medier, skole og utdanningspress, utseendepress, status, ha fine klær, penger og perfekt kropp. Alt dette er mye for en sårbar og usikker tenåring å få på engang.. 

Nå var ikke jeg ung på 70 eller 80-tallet, men tror det var mye lettere da enn i dag

Anonymkode: a8aa1...aa8

[AnonymBruker]

Er så glad for at jeg ikke er ungdom i dag. Da jeg var yngre, følte jeg mest på skolepress. 

Anonymkode: 3e023...301

[SoWhat?]

Du har helt rett Ts. I alt du skriver. At en alltid har følt nor press er så, men nå er presset mye bredere og mer massivt.

 

[AnonymBruker]

Nei de har ikke det, men unge i dag syter mye mer enn unge før.

Anonymkode: 0764f...ed4

[AnonymBruker]

Mange foreldre vil nok heller at barna skal eksperimentere med narkotika enn sosiale medier, men det er tidlig i historien, så skadeeffektene vil fortsatt ikke være ordentlig oversiktlige på noen år.

Anonymkode: 7ae13...b21

[abc123detvardet]

Det er ikke så jævlig vanskelig...

[AnonymBruker]

Det er sikkert sant at dere opplever et visst press, men samtidig er det greit å huske at dere faktisk har alle muligheter når det gjelder studier. Dere har også foreldre som curler dere, støtter dere økonomisk og lar dere være barn til dere er langt oppe i 20-årene. På grunn av snille foreldre med god råd har dere råd og tid til å ha stort fokus på utseendet. Mange slipper å jobbe ved siden av studiene, og alt dette sammenlagt fortoner seg som en ordentlig luksustilværelse for meg som var ung på slutten av 80-tallet. Jeg flyttet på hybel utenbys da jeg var 16 og begynte på videregående og måtte jobbe hver helg på hotell for å ha råd til å gå på skole. Jeg jobbet ofte kveldsskift på skoledagene også, for foreldrene mine hadde ikke råd til å støtte meg og stipendet rakk ikke så langt. Jeg hadde elsket å ha tid og råd til å kjøpe alle slags sminkegreier og trene på treningsstudio! Utdanningspress fantes riktignok ikke, men det var i stedet en kamp for å klare å få seg utdannelse. Foreldrene mine syntes det var bortkasta penger siden det fantes mange jobber for de uten skolegang. Jeg var ikke spesielt uheldig med foreldrene mine  heller. Hadde mange venninner i samme situasjon. Mange endte opp med korte utdannelser fordi de ikke hadde råd til mange år på skolebenken. Jeg tenker ofte at det var nå man skulle vært ung, for dere får mye servert rett i henda. 

 

Anonymkode: 5700f...df6

[SoWhat?]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sikkert sant at dere opplever et visst press, men samtidig er det greit å huske at dere faktisk har alle muligheter når det gjelder studier. Dere har også foreldre som curler dere, støtter dere økonomisk og lar dere være barn til dere er langt oppe i 20-årene. På grunn av snille foreldre med god råd har dere råd og tid til å ha stort fokus på utseendet. Mange slipper å jobbe ved siden av studiene, og alt dette sammenlagt fortoner seg som en ordentlig luksustilværelse for meg som var ung på slutten av 80-tallet. Jeg flyttet på hybel utenbys da jeg var 16 og begynte på videregående og måtte jobbe hver helg på hotell for å ha råd til å gå på skole. Jeg jobbet ofte kveldsskift på skoledagene også, for foreldrene mine hadde ikke råd til å støtte meg og stipendet rakk ikke så langt. Jeg hadde elsket å ha tid og råd til å kjøpe alle slags sminkegreier og trene på treningsstudio! Utdanningspress fantes riktignok ikke, men det var i stedet en kamp for å klare å få seg utdannelse. Foreldrene mine syntes det var bortkasta penger siden det fantes mange jobber for de uten skolegang. Jeg var ikke spesielt uheldig med foreldrene mine  heller. Hadde mange venninner i samme situasjon. Mange endte opp med korte utdannelser fordi de ikke hadde råd til mange år på skolebenken. Jeg tenker ofte at det var nå man skulle vært ung, for dere får mye servert rett i henda. 

 

Anonymkode: 5700f...df6

Ikke alle unge har det da i dag som du beskriver! De privilegerte har det sånn. Med foreldre som støtter osv.

Mange har det som du hadde det på 80-tallet. Som har foreldre med dårlig råd, som ikke har råd til allverden. Og da kan du jo se for deg hvordan de har det da. Med alle og alt som forteller dem hvor mislykkede de er... 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, SoWhat? said:

Ikke alle unge har det da i dag som du beskriver! De privilegerte har det sånn. Med foreldre som støtter osv.

Mange har det som du hadde det på 80-tallet. Som har foreldre med dårlig råd, som ikke har råd til allverden. Og da kan du jo se for deg hvordan de har det da. Med alle og alt som forteller dem hvor mislykkede de er... 

Det er ingen av vennene til barna mine som har det som vi hadde det. De fleste har foreldre med mye penger og får hjelp til å kjøpe leilighet når de skal studere så de skal slippe å leie. De er altså studenter med egen bolig, og mor og far betaler mens de bare syter og klager over hvor hardt det er å være ung...

Anonymkode: 5700f...df6

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 80-tallet. Der jeg vokste opp, var det press, også den gang, på de tingene du lister opp - selvsagt med unntak av sosiale medier. Da, som nå, kan man faktisk velge å distansere seg litt fra de «stressfaktorene», fordi de fleste av dem faktisk er helt irrelevante for tilfredshet og er heller ikke faktorer som indikerer hvor «vellykket» et individ er, eller kommer til å være gjennom et helt liv. 

Jeg tror at sosiale medier bidrar til at presset oppleves som større, fordi det appellerer til både «kikkeren» og «ekshibisjonisten». Man kan hele tiden sammenlikne seg med andre, ikke bare dem i sin nærmeste geografiske omkrets, men andre mennesker over hele verden.

Anonymkode: 4b027...a6a

[AnonymBruker]

Er selv ungdom idag. Jeg vet ikke om det er mer press nå enn før, så det skal jeg ikke si så mye om. Alt jeg vet er at presset er helt sinnsykt stort!

Jeg har alltid slitt mye med alt kroppspresset/ utseendepresset som foregår på sosiale medier, men også på skolen. Har slitt så ufattelig med det at det faktisk er helt sykt når jeg tenker på det. Det er tydeligvis ikke greit å være overvektig eller normal vektig. Det handler om å være tynnest mulig og undervektig, fordi det er det som er "normalt" i følge dagens samfunn. Ikke missforstå meg, jeg sier ikke at det er noe galt i å være undervektig heller. Jeg mener bare at undervektig, normalvektig og overvektig er like normalt. Føler bare at hvis man IKKE er TYNN (undervektig), så er man ikke "sunn" i følge dagens samfunn. 

Jeg er selv normalvektig. Jeg spiser sunt på hverdagene, men koser meg i helgene med snacks. Jeg trener 4 ganger i uka. Jeg har alltid følt meg tjukk, noe som jeg absolutt ikke er. Jeg er sunnere enn så og si alle de undervektige i klassen min som driver og gomler i seg godteri og kjeks på skolen heeeele tiden. Hvis jeg hadde spist like mye "dritt" hadde jeg nokk trillet ut av klasserommet.

Vil ikke at noen skal missforstå meg... Men jeg vil frem til at man ikke nødvendigvis kan se på en person hvor sunne de er. Tillegg mener jeg at alle kroppsformer bør normaliseres.

Anonymkode: 0e423...323

[AnonymBruker]

Det har alltid vært tøft å være ung. Men det går over. 

Anonymkode: 73fa6...4bb

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er selv ungdom idag. Jeg vet ikke om det er mer press nå enn før, så det skal jeg ikke si så mye om. Alt jeg vet er at presset er helt sinnsykt stort!

Jeg har alltid slitt mye med alt kroppspresset/ utseendepresset som foregår på sosiale medier, men også på skolen. Har slitt så ufattelig med det at det faktisk er helt sykt når jeg tenker på det. Det er tydeligvis ikke greit å være overvektig eller normal vektig. Det handler om å være tynnest mulig og undervektig, fordi det er det som er "normalt" i følge dagens samfunn. Ikke missforstå meg, jeg sier ikke at det er noe galt i å være undervektig heller. Jeg mener bare at undervektig, normalvektig og overvektig er like normalt. Føler bare at hvis man IKKE er TYNN (undervektig), så er man ikke "sunn" i følge dagens samfunn. 

Jeg er selv normalvektig. Jeg spiser sunt på hverdagene, men koser meg i helgene med snacks. Jeg trener 4 ganger i uka. Jeg har alltid følt meg tjukk, noe som jeg absolutt ikke er. Jeg er sunnere enn så og si alle de undervektige i klassen min som driver og gomler i seg godteri og kjeks på skolen heeeele tiden. Hvis jeg hadde spist like mye "dritt" hadde jeg nokk trillet ut av klasserommet.

Vil ikke at noen skal missforstå meg... Men jeg vil frem til at man ikke nødvendigvis kan se på en person hvor sunne de er. Tillegg mener jeg at alle kroppsformer bør normaliseres.

Anonymkode: 0e423...323

 Du har et sunn livsstil. Du er normalvektig, spiser sunt, og trener for å ha en sunn kropp. Jeg tenker at du dermed har alle forutsetninger til å ha et godt liv med kroppen din resten av livet. Fortsett med det du gjør, det er det som er viktig. 

Mennesker som synes det er kjempeviktig å være veldig tynne (uten at de dermed nødvendigvis spiser sunt) finnes i alle aldersgrupper. Jeg møter på noen jevnaldrende i 40-årene som er slik. Min kollega har en svigermor på 80+ som stadig fremhever hvor tynn hun er i samtaler, og nevnte svigermor liker også å kommentere andres vekt. Jeg tenker at disse menneskene, hvor smarte og velutdannede de enn er, mangler en grunnleggende trygghet i sin person, og må derfor fokusere det meste av sin identitetsfølelse på sitt slanke/tynne legeme.

Når alt kommer til alt, bør man sørge for å prøve å holde sin kropp og psyke i form. Hva andre mennesker synes er viktig for dem, er egentlig helt irrelevant. Hva man veier, er helt uten betydning for om man er et interessant/intelligent/dyktig/pent/empatisk/selvstendig/sterkt (med)menneske.

Anonymkode: 4b027...a6a

[pmon]

Økonomisk hadde de det mye værre enn oss. Den vanlige familien hadde ikke privilegiet av å ha det varmt inne hele vinteren, ungdommene hadde ikke hvert sitt soverom eller nesten ubegrensede muligheter til sport og fritidsaktiviteter som i dag.
Men mentalt så er det liten tvil om at nåværende generasjon har det værst med tanke på sosialt press, utseendepress, kroppspress og statusjag.  Jeg er veldig glad for at jeg ikke går på ungdomsskolen nå! På min tid hadde man ikke mobiltelefoner med sosiale medier og uoppnåelige forbilder, det var ikke statusjag på samme måten som i dag, hevnporno, nettmobbing, og vi hadde bare 5 tv kanaler som hovedsakelig sendte nyheter, historieprogrammer og humorprogrammer med påkledde og uopererte skuespillere. I motsetning til i dag hvor man ser opererte mennesker som normalen på en haug av kanalene.

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Ofte når jeg snakker med mine foreldre og andre voksen virker det nesten som de mener det var lettere å være ung før i tiden enn i dag. Og ja det tror jeg faktisk på også! Alt det presset overalt vi får, sosiale medier, skole og utdanningspress, utseendepress, status, ha fine klær, penger og perfekt kropp. Alt dette er mye for en sårbar og usikker tenåring å få på engang.. 

Nå var ikke jeg ung på 70 eller 80-tallet, men tror det var mye lettere da enn i dag

Anonymkode: a8aa1...aa8

Det eneste vi ikke hadde av dette er sosiale medier. 

Det var ikke noe kulere å være en overvektig, skoletaper uten penger før i tida heller. Det var mobbing, utestenging, folk uten venner på 80 tallet også. 

Anonymkode: e29b8...bb9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det eneste vi ikke hadde av dette er sosiale medier. 

Det var ikke noe kulere å være en overvektig, skoletaper uten penger før i tida heller. Det var mobbing, utestenging, folk uten venner på 80 tallet også. 

Anonymkode: e29b8...bb9

Ja det var det, men i dag skjer det i enda mer utbredt grad. Og oppå det kommer presset om å omtrent bli kjendis, der folk mobber andre fordi de bare har 10 likes og ikke 100 likes og  4000 følgere og folk selvskader seg fordi de presses til å kle av seg for å få likes og bli "kjente" som virker å være målet til alle ungdommer i dag fordi det har blitt mer tilgjengelig pga sosiale medier og internett... :(

Anonymkode: bcd0b...2c8

[Alivamale]

Dette essayet syntes til og med mine foreldre, født på 40-tallet hadde visdom, jeg var nyutdannet da den kom ut:

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Wear_Sunscreen

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg er akkurat ferdig med tenåringsfasen, og har aldri egentlig kjent på dette presset folk forteller om. Karakterer var viktige for meg fordi det fikk meg til å føle at jeg fikk til noe, jeg fikk mestringsfølelse. 

Ellers var jeg svært lite opptatt av kropp, påvirkning i sosiale medier, trening osv osv. Jeg trenger ikke det beste av alt. Klær og mote bryr meg midt på ryggen; så lenge klærne er dekkende og komfortable så er jeg fornøyd. Kjøper helst klær til under 100kr fordi jeg ikke liker å bruke penger😂

[Lexicon]

Hvilke alder er det snakk om her? Tenåringer?