Få barn med donorsæd

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om å benytte seg av donorsæd i Danmark? 

Som enslig kvinne i 30-årene, uten en mann i kikkerten er det ikke mange muligheter å få barn. Bolig, jobb, økonomi og nettverk er på plass. 

Det er delte meninger om dette, hva er deres? 

Det åpenbare er jo hvordan et barn vil takle et liv uten en far, og dette skjønner jeg at er trist og sikkert et stort savn. Føler meg egoistisk som vil ha barn alene. Til tross for at jeg tror jeg blir en god mor. 

Vil gjerne ha svar fra de som har dratt til Danmark, eller kjenner noen som har gjort det. Eller du som er vokst opp uten en av foreldrene. Alle tanker blir godt mottatt😊Det hjelper å få innspill. 

Jeg lurer også på hva slags type menn som donerer sæd, og hvorfor de velger å gjøre dette? Får de betalt? Får man se bilde av donoren? Eller kun beskrivelse? 

Mange tanker! 

Anonymkode: a6f01...7fa

[AnonymBruker]

Orker du det da? Jeg hadde ikke turt å ta sjansen på å slite meg så totalt ut. Barn er ikke bare bare, verken med en partner eller som alenemor. 

Anonymkode: fe9f6...524

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor, og selv om det tidvis kan være tøft, så er livet med barn bedre enn livet uten (stort sett, i alle fall). Bare vit hva du går til; hvordan livet vil endre seg og hvilke ting du (trolig) må gi opp, så blir du ikke skuffet. 

Anonymkode: fbe1f...c46

[Gjest O.G.]

Jeg er ikke helt for det.

[stan]

Det er utfordrende nok å ha barn når man er to. Men det er jo ikke umulig alene. Det kommer veldig an på nettverket rundt deg. Hvis du ser for deg en tilværelse bare med deg og barnet, vil jeg ikke anbefale det. 

Både barnet og du har behov for andre mennesker enn hverandre. 

[AnonymBruker]

Om du har foreldre som ønsker å stille endel opp så ser jeg ikke problemet  

 

Anonymkode: ad766...fdb

[AnonymBruker]

2 timer siden, stan skrev:

Det er utfordrende nok å ha barn når man er to. Men det er jo ikke umulig alene. Det kommer veldig an på nettverket rundt deg. Hvis du ser for deg en tilværelse bare med deg og barnet, vil jeg ikke anbefale det. 

Både barnet og du har behov for andre mennesker enn hverandre. 

Er det virkelig så utfordrende?😅 

jeg får jo hjelp av mine foreldre, men hovedsakelig vil det være barnet og meg.. 

Anonymkode: a6f01...7fa

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kommer til å gå helt fint. 

Barn krever mye, og du må alltid stille deg selv i 2.rekke. Regner med du er innstilt på det. Ekstra krevende å være alene med barn, men med avlastning og hjelp fra foreldrene dine går det nok fint. Kanskje du kan sjekke ut om det finnes andre forum som er rettet mot denne gruppen, og høste erfaringer derfra. Lykke til  

Anonymkode: 02ae4...008

[AnonymBruker]

jeg ville ikke gjort det, med mindre du har noen til å stille opp flere ganger i uka som avlastning. det er beinhardt!

Anonymkode: 331fc...8cf

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er litt ugreit å sette et barn til verden når man vet at barnet ikke vil få en farsfigur og rollemodell.

Anonymkode: 93f0a...22f

[Gjest BearMama]

Jeg tenker at det går helt fint så lenge du er forberedt på at barnet ofte er sykt i barnehagen og noen ganger er det både omgangssyke og forkjølelse uker på rad.

At barnet følger sin egen timeplan og at å «sovet ut» er til klokka 07, om du er heldig. At helgene går til barnevennlige ting og at du sjeldent vil få tid til egentid og venner.

Det viktigste er at du er en resurssterk og kjærlig mor som er villig til å sette deg selv på andre plass, men som også innser hvor viktig det er å ivareta deg selv oppi alt.

Det er tusenvis av alenemødre det ute og det å få barn med en partner gir ingen garantier for fremtiden mht hvor mye far er tilstede i barnets liv.

 

[Nerine_]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig så utfordrende?😅 

jeg får jo hjelp av mine foreldre, men hovedsakelig vil det være barnet og meg.. 

Anonymkode: a6f01...7fa

Babyer og barn er veldig forskjellige. Noen er "enkle", og noen krever oppmerksomhet 24/7 omtrent i lang tid. 

[stan]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig så utfordrende?😅 

jeg får jo hjelp av mine foreldre, men hovedsakelig vil det være barnet og meg.. 

Anonymkode: a6f01...7fa

Så lenge dagene er gode er det ikke så ille. Men hvordan vet du at de blir det? Og det er ikke bare baby tiden, igjennom hele oppveksten er det nye utfordringer. 

Det heter at det trengs en landsby for å oppdra et barn. Alene er man ikke en landsby. Men kanskje du er en del av landsbyen? 

 

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke adoptere et barn som ikke har foreldre i det hele tatt? De vil ha det mye bedre med én enn ingen, enn å sette et liv til til verden som ikke får bli kjent med sin far. 

Selv er jeg et skilsmissebarn som føler jeg «mistet» min far, selv om vi fortsatt hadde litt kontakt. Det var ikke det samme som å ha begge to hjemme. 

Jeg tviler ikke på at man kan være en god mor alene, men tenker også at det kan være en fin mulighet til å adoptere noen som virkelig trenger det når man allerede er i situasjonen der man vil ha barn alene ❤️

Anonymkode: 330ce...f8f

[prettylittlemisfit]

Jeg synes dette er helt greit, dersom man har bolig, jobb, økonomi og nettverk på plass. 

Og som sagt ovenfor her, å adoptere er også ett alternativ. Å hjelpe ett barn som ikke har foreldre, å gi det barnet en sjanse og kjærlighet bare en mor kan gi ❤

Det er kanskje ikke det samme som å føde eget barn, men biologi og DNA er vel ikke alt? 

[AnonymBruker]

Høres flott ut å adoptere, men det er en veldig lang prosess, store kostnader og ikke sikkert ts får lov engang.

Anonymkode: f227b...ac1

[AnonymBruker]

Du får jo mange ulike svar her, men jfg tenker at hvis du har lyst på barn, overskudd og er forberedt på at det kan være krevende å være alenemor, hvorfor ikke? Det er masse barn som lever med foreldre som krangler eller som kanskje ikke hadde så lyst på barn. Jeg er selv gift og ufrivillig barnløs, så jeg vet veldig hvordan følelsen av å lengte etter et barn er. Prøver foreløpig med ivf, og håper å få et eget barn og senere et fosterbarn. Er fosterbarn selv og vil gjerne gi noen andre en fin tid i fosterhjem. Det kan jo hende det er et alternativ for deg? Kjenner ei som ventet og ventet på å finne en mann og som endte opp med dobbeltdonasjon i 40-årene. Tror nok hun skulle ønske hun bare fulgte eget ønske i 30-årene da hun fortsatt var fruktbar. De som foreslår adopsjon her vet nok ikke helt hvor vanskelig, tidskrevende og vanvittig dyrt det er å adoptere. 

Anonymkode: 152b4...ff2

[AnonymBruker]

Jeg synes en del svar er noe nedlatende. Dama er i 30-årene med stabil jobb, bolig og nettverk. Hva med alle ressurssvake par som får 5 unger? Hva med de som får seg et tilfeldig ligg, og setter en uvitende mann i en plutselig farsrolle? Jeg synes et ønske om eggdonasjon vitner om stor evne til refleksjon og nøye overveiing. Jeg tenker at det innen TS sitt nettverk sikkert er flere personer med barn som kan gi råd og et bilde på hva det innebærer. Sprørsmålet er jo ikke, hvordan er hverdagen med barn? 

Anonymkode: 886d7...19c

[Wiley]

Har to venninner som har gjort det og begge har bare hatt gode opplevelser. Begge snakket mye på forhånd om å ha mennesker rundt seg for avlasting og støtte og såvidt jeg kan se så har det stort sett gått på skinner. Du kan velge litt hvor mye du vil vite om donor, du kan få vite stort sett alt og få se barne bilder og vite om interesser osv, eller bare fokusere på det fysiske. Kjenner flere utenom de to enslige som har brukt donor sæd og de har valgt litt forskjellige løsninger der, så det tenker jeg du finner ut av selv, hvor mye du vil vite. 

Til syvende og sist er det jo i grunnen egoistisk å få barn i utgangspunktet, om man er enslig eller ikke. Ingen garantier for at barn har det bedre bare fordi det er en mer konvensjonell familie form, hverken biologi, økonomi eller sosiale normer skaper gode foreldre. Du må gjøre det som føles riktig for deg. 

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke adoptere et barn som ikke har foreldre i det hele tatt? De vil ha det mye bedre med én enn ingen, enn å sette et liv til til verden som ikke får bli kjent med sin far. 

Selv er jeg et skilsmissebarn som føler jeg «mistet» min far, selv om vi fortsatt hadde litt kontakt. Det var ikke det samme som å ha begge to hjemme. 

Jeg tviler ikke på at man kan være en god mor alene, men tenker også at det kan være en fin mulighet til å adoptere noen som virkelig trenger det når man allerede er i situasjonen der man vil ha barn alene ❤️

Anonymkode: 330ce...f8f

Fordi enslig for omtrent aldri adoptere, er vell 1 i Norge på 3 år.. 

Anonymkode: 88b9b...f01